Postens drapstrussel

Fra 1. januar 2006 trues eksistensen til flere av landets meningsbærende aviser. Deriblant Ny Tid. Årsaken er Postens vedtak i forrige uke om en dramatisk økning i portokravet for utsendelse av ukeavisene fra nyttår. Morgenbladet, Dag og Tid og Ny Tid er blant de som rammes hardest. Vedtaket vil for denne avisas vedkommende innebære en […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Fra 1. januar 2006 trues eksistensen til flere av landets meningsbærende aviser. Deriblant Ny Tid.

Årsaken er Postens vedtak i forrige uke om en dramatisk økning i portokravet for utsendelse av ukeavisene fra nyttår. Morgenbladet, Dag og Tid og Ny Tid er blant de som rammes hardest. Vedtaket vil for denne avisas vedkommende innebære en økning i distribusjonskostnadene på 200-300 prosent, over én million kroner, ifølge beregninger gjort av Landslaget for lokalaviser (LLA). Dette er anslag gjort med utgangspunkt i de siste fortolkningene som Posten har lagt fram denne uka.

Hvis dette ikke blir omgjort eller rettet opp på annen måte, vil det få alvorlige følger for Ny Tid. Det paradoksale ligger i at Ny Tid denne høsten har fått penger av den private stiftelsen Fritt Ord for å styrke utenriksdekningen, mens det er den statlige Posten som tar pengene tilbake – og mer til.

«Postens ensidige fastsetting av portoen for aviser er bruk av en kombinasjon av markedsmakt og monopolposisjon,» har Olav Bergo i Mediebedriftenes Landsforening (MBL) fastslått.

Posten som statsbedrift tar med sitt vedtak ikke samfunnsmessige hensyn, bare markedsøkonomiske. Dette er i seg selv problematisk, siden Posten naturlig nok har monopol på postombæring i landet. Dermed finnes det ingen andre mer solidarisk innstilte ombærere for distriktsavisene å henvende seg til. De nye prisene er først og fremst et angrep på spredning av det fire ord til distriktene.

Postens nye priser fremmer reklamesendinger i stedet for redaksjonelt innhold. Det meningsbærende blir nedprioritert til fordel for det såkalt meningsløse.

Når Posten ikke lenger er seg sitt samfunnsvar bevisst, er det desto viktigere at politikerne er det. Rett nok er den politiske styringsmuligheten over Posten blitt svekket etter den nye konsesjonen i 2001. Men Senterpartiets samferdselsminister Liv Signe Navarsete har ennå muligheten til å handle overfor Posten. Det er også å håpe at Stortinget er seg sitt ansvar bevisst og ser hvilke alvorlige konsekvenser Postens portovedtak vil medføre for mediemangfoldet i landet.

Det vil ikke være en bærekraftig løsning med kun en eventuell økonomisk kompensasjon, som via pressestøtten, for den dramatiske portoøkningen. For det første er det flere truede distriktsaviser som ikke vil bli omfattet av økt pressestøtte. For det andre er faren stor for at en eventuell kompensasjon bare vil bli delvis eller midlertidig, muligens begge deler.

Det viktige nå ligger i å erkjenne Postens århundrelange tradisjon som en statlig postombærer – og handle deretter.

Et brev en av våre lesere har sendt Post- og teletilsynet oppsummerer situasjonen ganske godt. Hun er abonnent på både Dag og Tid, Morgenbladet og Ny Tid – og advarer nå mot situasjonen: «Posten har etter 3. kvartal over ein milliard i overskot. Det manglar ikkje på pengar, men det manglar på samfunnsansvar.»

Det er å håpe at styrende samfunnskrefter merker seg disse ordene. Og vi oppfordrer alle lesere av Ny Tid og andre truede publikasjoner om å støtte opp om disse avisene så godt man kan.

D.H.

---
DEL

Legg igjen et svar