Positiv til reformen

Fellesforbundets leder er overveiende positiv til pensjonsreformen. Ikke minst håper han at nesten en million arbeidstakere uten tjenestepensjon skal få et løft.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Forslaget til pensjonsreform har en rekke positive trekk, mener lederen i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen.

– Reformen vil slik den foreslås bety at det blir et bedre samsvar mellom det som den enkelte betaler inn og som vedkommende får ut igjen. Vinnerne er de som jobber lengst, og blant disse finner vi store deler av våre medlemmer, sier Kjell Bjørndalen.

Lederen i Fellesforbundet er glad for at reformen vil gi et håndslag til dem som ikke har noen tjenestepensjonsordning, men må leve bare av folketrygdytelsene når de blir pen-sjonister.

– Jeg ser det som svært positivt at det finnes et eller annet flertall som vil sikre en obli-gatorisk tjenestepensjon fra og med fylte 62 år – i tillegg til folketrygden, sier Kjell Bjørndalen. Han skulle gjerne ha sett at mindretallets forslag om obligatorisk tjeneste-pensjon vant frem, men hvis ikke det er mulig, er flertallets forslag til å leve med.

Fellesforbundets leder stiller seg i det store og hele positiv til pensjonsreformen: – Mes-teparten av systemomleggingen som ligger i forslaget er bra, men vi skulle gjerne ha sett at nivået for avkortning i pensjonen ikke var så sterk som foreslått. Folk skal kunne gå av med pensjon tidligere uten at de straffes så kraftig som kommisjonen foreslår, sier Kjell Bjørndalen.

Inntektsgrunnlaget

Et av elementene Bjørndalen er mindre fornøyd med, er at de som går arbeidsledige eller tar etterutdanning fortsatt skal tape opptjening av pensjonspoeng. Det ønsker Fellesfor-bundets leder å gjøre noe med.

– Vi mener at det inntektsgrunnlaget en har når en blir ledig – eller må videreutdanne seg – skal gjelde. Det betyr at folk opprettholder et høyere inntektsgrunnlag når pensjo-nen skal beregnes, sier Kjell Bjørndalen.

I dag legges dagpengesatsene til grunn for den perioden folk er ledige eller videreutdan-ner seg. Med Fellesforbundets krav vil det være den lønnen arbeidstakeren hadde da hun eller han gikk ut i arbeidsledighet eller videreutdanning som legges til grunn.

Fellesforbundets medlemmer er vanligvis ikke karrierefolk på jakt etter nye og bedre be-talte jobber. Det er arbeidsfolk som har en god stabil jobb gjennom hele yrkeskarrieren. Lønnsnivået for disse er stabilt og øker jevnt i forhold til endringene i samfunnet.

Kampsak

Kjell Bjørndalen tror ikke at pensjonsdebatten kommer til å splitte fagbevegelsen.

– Vi har på vårt siste sentrale landsmøte vedtatt rammene for våre krav i pensjons-spørsmålet. Disse vedtakene var det bred enighet om i LO.

Samtidig påpeker Bjørndalen at hvert fagforbund har sitt samfunnssyn og må kjempe for sine medlemmer.

For Fellesforbundet er det viktig å få fart i pensjonssaken, og de vil ha den vedtatt av Stortinget så raskt som mulig. Mange av medlemmene i forbundet har en tjenestepen-sjon som er liten og dårlig.

– Pensjonen bør bli en prioritert kampsak for fagforeningene. For oss er det viktig å få på plass endringer så raskt som mulig.

Han ser gjerne at reformen blir vedtatt før stortingsvalget i 2005, men innser at det nep-pe er mulig å få gjennomført alt før den tid.

– Det viktigste er å komme i gang, og pensjonsreformen bør uansett bli en del av valg-kampen. Det er svært viktig sak for hele samfunnet, sier Kjell Bjørndalen.

Kamp til våren

Pensjonsreformen blir også en viktig del av lønnsoppgjøret til våren. Kjell Bjørndalen sier at det nok ligger an til at pensjon blir et sentralt tema i lønnsoppgjøret. Fellesforbundet har hatt pensjonskravet med på sine kravlister siden 1998.

– Vårt mål er at pensjon blir en fast del av overenskomstforhandlingene i fremtiden. Det er en måte å sikre at pensjonen kommer inn i ordnede rammer, slik at folk slipper å ende opp som minstepensjonister til tross for at de har vært yrkesaktive i mange tiår, sier Bjørndalen.

---
DEL

Legg igjen et svar