TYVERI MED VRI: Kunstneren Barbora Kysilkova gjør en overraskende henvendelse til den ene av de norske tyvene som stjal hennes verdifulle malerier.

Email: hyahr@yahrfilms.com
Publisert: 2020-03-01
Kunstneren og tyven

Benjamin Ree (Norge)

En av filmene som fikk mest oppmerksomhet på Sundance filmfestival i februar, var den norskregisserte Kunstneren og tyven av Benjamin Ree.

Oslos innbyggere husker kanskje kunsttyveriet i april 2015, da den tsjekkiske kunstneren Barbora Kysilkova (Barbar) holdt på med forberedelsene til en utstilling hun skulle ha hos Galleri Nobel på Frogner. Ved lunsjtider brøt to tyver seg inn i galleriet og fjernet møysommelig to store lerreter, stift for stift, fra rammene de var montert i. Takket være overvåkingsvideoer fikk politiet fatt i de to tyvene, men maleriene Swan Song og Cloe and Emma ble aldri funnet.

I filmen ser vi hvordan Kysilkova bevitner forbrytelsen via overvåkingsvideoen: «De surret dem med tau – tape og tau rundt lerretene!» utbryter hun. Meta-observasjonen setter tonen for filmens skiftende perspektiver.

Ufattelig premiss

Filmer om kunsttyverier er ikke noe nytt. Forfalskninger, tyverier, juridiske disputter om rettigheter, ukjente genierklærte kunstnere – historiene har funnet veien til filmlerretet, alle sammen. Det nye i denne sammenhengen er Rees vri på tyverihistorien, i både premiss og struktur.

Kunstneren og tyven Regissør Benjamin Ree Norge
Kunstneren og tyven Regissør Benjamin Ree Norge

Først har du et premiss du knapt ville trodd var sant hvis dette var fiksjon og ikke en dokumentarfilm: Under rettssaken hører vi en fortellerstemme mens vi ser tegninger fra rettssalen, der også Kysilkova er til stede. I stedet for å presse den ene tyven (Karl-Bertil Nordland) til å fortelle hvor de verdifulle maleriene befinner seg, spør Kysilkova under pausen i tingretten om Nordland vil sitte modell så hun kan male et portrett av ham. Han svarer ja.

Abonnement kr 195/kvartal

Dernest har du filmens struktur, som skifter mellom Nordland og Kysilkovas perspektiv, enkelte ganger i løpet av samme konversasjon. Det innovative fortellergrepet blottlegger de antagelser og generaliseringer vi gjerne har, også når det gjelder utseende: Nordland er en tatovert narkoman som kler seg i T-skjorter med slagord som «Crime Pays», for eksempel.

Ved …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)