Portrett av en dannelsesfanatiker

Med sin Rudolf Steiner-biografi Morgen ved midnatt har Kaj Skagen gitt et spennende bidrag til den internasjonale Steiner-forskningen.

Rudolf Steiner.
Henning Næss

Morgen ved midnatt, Kaj Skagen
Vidarforlaget 2015

Hvordan rettferdiggjøre en nesten tusen siders idéhistorisk biografi over Rudolf Steiner? Hvorfor må noe slikt rettferdiggjøres? Opplagt fordi Steiner, til tross for den udiskutable betydningen han har og har hatt som kulturell nyskaper, etter manges mening aldri rakk ut over den antroposofiske bevegelsen som filosof eller seriøs kunstner og vitenskapsmann. Til tross for Steiners sterke nedslag i Norge, har han heller ikke her i landet blitt anerkjent som noe mer enn han som skapte Steinerskolen, mens det idémessige grunnlaget for skolen enten blir fortiet eller lagt ut i offentligheten til skrekk og advarsel.

Elsket og hatet. Kaj Skagens ambisiøse prosjekt, som har vært å skrive en svært omfangsrik biografi om Rudolf Steiner og hans tid, har også fått sin personlige apologi: Kapittel tre, «Demonisering og diagnostisering», med undertittelen: «Steiner, svindler, schizoid eller sjarlatan?» må vel nettopp leses som en slik, ikke bare for Rudolf Steiner, men også for Kaj Skagen selv og hans halsbrekkende prosjekt. Tvilen rundt Steiner, hvem han egentlig var, og all mystikken som fremdeles omgir hans person, rettferdiggjør og nødvendiggjør en slikt kapittel, selv om diskusjonen om Steiner var gal eller syk, burde være overflødig. Med Skagens egne ord, beveger han seg «mellom Skylla og Karybdis.» Han har villet finne en tredje vei, en vei mellom Steiner-hatere og Steiner-elskere.

Skagen kaster frem følgende påstand: «Hovedgrunnen til at Steiner har og har hatt mange motstandere, som ser på ham som svindler eller sjarlatan, synes ikke å ligge i selve verket, men i at han opptrer i vår egen tid.» Akkurat denne påstanden kan vel diskuteres. Så lenge Steinerskolene fortsetter å eksistere, vil Steiner bli sett på som en samtidig, og verkene hans vil fortsette å skape uenighet, selv om det går 300 år til. Årsaken til uenigheten kan derfor like gjerne ligge i verket, eller i det faktum at han skapte en skole som fortsetter å utbre hans ideer på praktisk og filosofisk grunnlag.

Kaj Skagen skriver at han ser på Steiner som «hovedsakelig sannferdig i sin beretning om ekstraordinære og oversanselige opplevelser.» Dessverre virker det som om nesten alle som ikke er erklærte Steiner-motstandere føler seg forpliktet til å diskutere om Steiner enten kan ha vært psykotisk eller schizofren, for å avverge en mulig diagnose. Hans motstandere søker ikke sjelden en medisinsk diagnose på avviket, og den som leter, finner – som kjent.

Skagens tredje vei består altså i at han fastslår at Steiners oversanselige opplevelser var sanne for ham selv, og stopper der. Jeg tror det er et fornuftig valg. Å tvinge frem en konklusjon på om Steiners oversanselige opplevelser var objektivt sanne, ville trolig endt i litterært havari.

Forening i mennesket. I motsetning til Steiners første biograf, Guenter Wachsmuth, og mange av Steiners antroposofiske tilhengere, mener ikke Skagen at Steiner var født med antroposofien, men at den var resultatet av en lang utviklingsvei. Halvparten av denne utviklingsveien er det altså Skagen har ville legge frem i Morgen ved midnatt. Den stopper der antroposofien begynner.

Steiner fant foreningen mellom individualisme og mystikk i det frie menneskelige jeget.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.