Politisk sprengkraft

Fra en fjellhall i Halden spres atom-teknologi til andre land. Saken splitter regjeringen.

atomreaktoren i Halden. driftssjef Thomas Elisenberg ved noe av tungtvannet de har stŒende
Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Av Tarjei Leer-Salvesen og Harald Eraker

«Five, four, three, two, one, zero – contaminated!»

Den metalliske kvinnestemmen over høyttaleranlegget slår alarm: Instrumentene i slusen viser at Ny Tids utsendte har for høy dose med bestråling i kroppen til å slippe ut.

Vi er inne i det aller helligste i Haldenreaktoren, hvor Norge tester brenselsstaver for atomindustrien i 19 land. Det er her det skjer, i selve reaktorhallen 100 meter inne i fjellet.

Til tross for den hvite, nesten heldekkende beskyttelsesdrakten, og formaninger om ikke å ta på noe som helst, har Ny Tids journalist fått en dose stråling et eller annet sted på kroppen som gir utslag på måleinstrumentene.

Tor Arne Gulbrandsen, brenselsregnskapsfører i Haldenreaktoren, leser noen uforståelige tall på skjermen og avdramatiserer det hele.

– Du får prøve å vaske hendene dine ordentlig en gang til og prøve på nytt, sier han.

«Five, four, three, two, one, zero – clean!»

Det er usikkert hvor lenge folk vil passere gjennom disse slusene i den norske atomreaktoren. Institutt for Energiteknikk (Ife) har konsesjon til å drive den i to år til. Om de får fortsette etter det, er et spørsmål som regjeringspartiene nå får til behandling. Og de er ikke enige.

Konflikten handler om SVs prinsipielle negative holdning til atomkraft, om Sellafield, og om et omstridt atombrensel ved navn Mox, som det forskes på i Halden. Arbeiderpartiet er positive til at Haldenprosjektets forskning kommer andre atomland til gode, selv om partiet ikke ønsker seg atomkraft i Norge. Senterpartiet har inntatt en mellomposisjon. Sylvia Brustads helsedepartement har nå bedt Strålevernet vurdere en ny tiårig konsesjonssøknad for den snart 50 år gamle Haldenreaktoren.

Mener ikkespredning undergraves

Det mest omstridte ved Haldenreaktoren er at den tester såkalt Mox-brensel for samarbeidspartnerne i prosjektet. Japan deltar, og har planer om å bygge flere nye reaktorer basert på denne typen brensel. British Nuclear Fuels, eieren av Sellafield og storprodusent av Mox, er også en aktør i Østfold-byen.

Mox er et brennstoff for atomreaktorer, laget av uran og plutonium. Fordelen ved å bruke Mox som brennstoff i reaktorer, er at en da kan forringe eller ødelegge våpengradert plutonium som det ellers er vanskelig å bli kvitt.

Kritikere har imidlertid påpekt at dersom Mox lages og spres i stor skala, kan aktører som ønsker å skaffe seg plutonium enkelt gjenvinne dette fra Mox-brenselet.

Nupi-forsker Morten Bremer Mærli berørte dette poenget i en rapport han skrev for Miljøverndepartementet i 2002.

– Tror du Haldenreaktoren kan bidra til å undergrave målsettingene om ikkespredning som Norge skal arbeide for?

– Ja, jeg tror det. Men bare på en indirekte måte, svarer Mærli.

Kort tid etter sikkerhetssjekken står Ny Tids utsendte ved tunnelåpningen ut fra reaktorhallen. Der står noen titalls fat med et par tonn tungtvann. Dette er det som er igjen av det såkalte Dimona-tungtvannet. I 1960 ble 20 tonn tungtvann solgt fra Norge til Israel. Enda ett tonn ble solgt i 1970.

I 1986 offentliggjorde den israelske atomforskeren Mordechai Vanunu bevis for at Dimona-anlegget, som brukte det norske tungtvannet, hadde utviklet atomvåpen. Vanunu ble kidnappet av Mossad og satt fengslet i 18 år.

Hva har så dette med Haldenreaktoren å gjøre?

Tungtvannssaken ble politisk betent. Forskjellige norske regjeringer møtte politisk kritikk på hjemmebane og fra arabiske diplomater. Så vanskelig ble saken, at det på 1980-tallet ble forhandlet med Israel om å få kjøpe tungtvannet tilbake, noe det lyktes Norge å gjøre i 1990. I mellomtiden hadde imidlertid Israel bygget et eget tungtvannsanlegg.

Av totalt 21 tonn som opprinnelig ble solgt, ville Israel bare selge 10,5 tonn tilbake.

I mellomtiden hadde Norsk Hydro lagt ned tungtvannsproduksjonen på Rjukan, og et strengt regelverk ble vedtatt for å kontrollere eksport av norsk tungtvann.

Statens Tungtvann ble opprettet som et statlig lager for Dimona-tungtvannet, med Ife som eneste bruker.

– SV står ved sine standpunkter i denne saken.

Stortingsrepresentant Heidi Sørensen

Ife, som er en selvstendig stiftelse, kjøpte lageret fra staten i 2004. Og nå står resten av tungtvannet som bidro til Israels atomvåpen beleilig lagret i Haldenreaktoren, som trenger litt påfyll av det hvert år. Det er nok til enda noen års forbruk.

Politisk splid

Fremdeles er atomkraft politisk sprengkraft i Norge. Driften av Haldenreaktoren kan ende med åpen konflikt i regjeringen. Spørsmålet var nemlig ikke oppe i Soria Moria-forhandlingene, til tross for at de tre regjeringspartiene har ulike standpunkter i saken.

Arbeiderpartiet har vært tilhengere av atomforskningen i Halden gjennom alle år, mens SV har vært uttalte kritikere. I 2003 foreslo fire SV-representanter gjennom et privat lovforslag å umiddelbart stanse all Mox-forskning i Halden. I 2004 stadfestet SV igjen sin kritikk mot Haldenprosjektet i en landsstyreuttalelse:

«Det er bred politisk enighet i Norge om at atomkraft er en uakseptabel energikilde. Landsstyret i SV ønsker rask stenging av Haldenreaktoren, senest i forbindelse med spørsmålet om fornyet konsesjon 21.08.08.»

– SV står ved sine standpunkter i denne saken, og har også nedfelt dette i partiprogrammet, sier stortingsrepresentant Heidi Sørensen til Ny Tid.

Arbeiderpartiets holdning til Halden-

reaktoren er imidlertid fortsatt positiv. Jens Stoltenberg uttalte seg uoppfordret om spørsmålet i Stortingets spørretime på årsdagen for Tsjernobyl-katastrofen 26. april i år.

Inspisert av IAEA

Inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er på besøk ved Haldenreaktoren samtidig med Ny Tid.

– IAEA fører akkurat det samme kontrollregimet overfor Norge som overfor Iran. Men de har aldri hatt noe å utsette på oss, sier Thomas Elisenberg, som er driftssjef ved OECD Halden Reactor Project.

De to IAEA-inspektørene vil ikke oppgi navn eller gi kommentarer til Ny Tid, men en av dem bekrefter at de ikke har funnet noe irregulært i anlegget. Under inspeksjonen har de sjekket ubestrålte brenselsstaver, vært i reaktorhallen for å kontrollere om brensel ligger der det skal, og inspisert lagringshallen for brenselsstaver.

Driftssjef Elisenberg understreker hvor nøye inspektørene er.

– Når det gjelder plutonium og Uran 235, sjekker de på tidelsgrammet om vi har lagret det vi har oppgitt her, sier han.

Elisenberg er stolt over Haldenprosjektet.

– Det er det største internasjonale samarbeidsprosjektet i Norge. Forskningen på sikkerhet innenfor nukleær teknologi som vi driver med her er enestående i verden, sier Elisenberg.

Haldenprosjektet innebærer ikke bare at de 18 OECD-landene samlet setter i gang forskningsprosjekter. Også bilaterale avtaler inngås med enkeltstående atomorganisasjoner i disse landene.

Slike avtaler kan inkludere forsøk med brenselsstaver hvor kunden sender med sitt eget tungtvann for å gjøre forholdene mest mulig realistiske. Ny Tid observerer at det sammen med Dimona-tungtvannet står et par fat med tungtvann fra kanadiske Ontario Power Generation som skal brukes til dette formålet. Men det ønsker ikke driftssjef Elisenberg at Ny Tid skal ta bilder av.

«(…) Vi har begrenset forskning på kjernekraft. Vi har noe ved reaktoren i Halden, og det skal vi fortsette med, men vi har ingen planer om å trappe opp den virksomheten vesentlig,» sa Stoltenberg.

Trygt å bygge ned

Da forskningen på Haldenreaktoren ble diskutert i forrige stortingsperiode, gikk Senterpartiet ikke inn for nedleggelse.

– Vi ba i stedet om evalueringer av arbeidet som skjer der gjennom en konsekvensutredning, forklarer Inger Enger, som var Senterpartiets energipolitiske talskvinne den gang, og som nå sitter i forskningskomiteen på Stortinget.

En slik evaluering foreligger nå. Den ble levert til næringsminister Børge Brende (H) i august i fjor av et utvalg hvor blant annet Bellona, Ife og Statens Strålevern var representert.

Utvalget skulle vurdere hva som skal skje med forskningen i Halden når Halden-

reaktoren en gang blir stengt, og hva konsekvensene av en nedleggelse vil bli.

«Distinksjonen mellom sikkerhetsforebyggende og driftsforlengende kjernekraftforskning i Halden synes å være liten.»

Morten Bremer Mærli, Nupi

De anbefaler at pengene som brukes på atomforskning overføres til annen sikkerhetsforskning hos Ife-Halden i tilfelle reaktoren nedlegges, og konkluderer med at norsk atomberedskap ikke er avhengig av reaktoren. Avhengigheten har vært et viktig argument for de årlige statsbevilgningene til reaktoren.

Hos Sylvia Brustads helsedepartement regner man med at det vil brukes omtrent to år på behandling av Ifes konsesjonssøknad.

Departementets beslutning i saken vil derfor ikke foreligge før i 2008.

Miljøkritikk

Mens Ife og norske myndigheter mener hovedpoenget med Haldenprosjektet er å bedre sikkerheten ved atomanleggene i verden, har miljøbevegelsen kritisert Ife for å bidra til å holde liv i gamle kraftverk som burde vært nedlagt.

«Distinksjonen mellom sikkerhetsforebyggende og driftsforlengende kjernekraftforskning i Halden synes å være liten,» bemerker Mærli i sin rapport til Miljøverndepartementet.

– Vi må ta en åpen diskusjon om hva sikkerhetssystemene i Halden er, og hva de bidrar til ute i verden, sier Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

Han vil helst legge ned Haldenreaktoren raskest mulig.

– Systemene som utvikles her brukes som argument for å forlenge levetiden på usikre reaktorer som burde legges ned. Slik sett misbrukes sikkerhetsargumentet i denne saken, mener han.

Lahn mener man må se på Haldenreaktoren i forhold til Sellafield. En av partnerne i Haldenprosjektet er British Nuclear Fuels Ltd, selskapet som driver det omstridte Sellafield-anlegget.

– Mox-forskningen i Halden bygger opp om anlegget i England, som Norge ønsker nedlagt, hevder Lahn.

Den 18. mai i år varslet statsminister Tony Blair at det er aktuelt å bygge nye atomkraftverk på Sellafield. n her@nytid.no

---
DEL

Legg igjen et svar