Politisk thriller midt i skuddlinjen

I sin femte sesong er Homeland mer samfunnsaktuell enn noen sinne. Men serieskaperne er stadig mer opptatt av å skape spenning enn å formulere politiske budskap.

Aleksander Huser
Fast filmkritiker i Ny Tid.

Homeland (sesong 5)
Serieskapere: Alex Gansa, Howard Gordon, regissør: Lesli Linka Glatter m.fl., foto: David Klein

 

Den amerikanske tv-serien Homeland er inne i sin femte sesong, og har etter hvert beveget seg et godt stykke fra sitt opprinnelige premiss – uten at det i særlig grad har gått ut over kvaliteten. Denne gang har den dessuten enda mer storpolitisk dagsaktualitet enn i de forutgående sesongene.

Nyinnspilling. Homeland er en «remake» av den to sesonger lange israelske tv-serien Hjemkomsten (Hatufim), om to soldater som returnerer til Israel 17 år etter at de ble tatt til fange i Libanon. I Homelands første sesong, som kom i 2011, blir den amerikanske soldaten Nicholas Brody (Damian Lewis) funnet etter å ha vært «missing in action» i Irak i 2003. Omsider tilbake i hjemlandet tas han imot som en krigshelt, og gjenforenes med sin kone og sine barn – uten at alt nødvendigvis er som da han forlot dem. Det store, spenningsskapende spørsmålet er imidlertid om Brody fortsatt er en lojal tjener av sitt fedreland.
Ikke minst betviles dette av seriens hovedkarakter, den bipolare CIA-agenten Carrie Mathison (Claire Danes), som mistenker at Brody er blitt omvendt av Al Qaeda. I sitt forsøk på å avdekke om han går med konkrete terrorplaner, innleder hun etter hvert et forhold med den nå muslimske soldaten – i en handlingslinje som fungerte langt bedre i praksis enn den fremstår på papiret. I hvert fall i to omganger.

Bipolar. I seriens tredje sesong begynte dette premisset å gå på tomgang, og serieskaperne gjorde derfor klokt i å skrive ut Brody før fjerde sesong. Her var serien igjen tilbake i form, nå med forsterket fokus på relasjonen mellom Carrie Mathison og hennes overordnede farsfigur Saul Berenson (Mandy Patinkin), som lå der mer som et bakteppe i de tidligere sesongene. Stadig mer fremtredende ble dessuten den «no bullshit»-effektive CIA-agenten Peter Quinn.
Homeland kom i en periode da det allerede hadde gått inflasjon i kvinnelige tv-karakterer med en psykisk diagnose, i kjølvannet av Millennium-seriens Lisbeth Salander. Men der Stieg Larssons karakter har problemer med å relatere seg emosjonelt til sine omgivelser, må Carrie Mathison ta litium for å holde sitt overdrevent rike følelsesliv i sjakk – og følgelig oppleves hun ikke som noen kopi av Salander. Videre har Carries diagnose beveget seg fra å være hennes store karakterbrist til nærmest å bli et hemmelig våpen: Dersom hun er villig til å ta de ubehagelige konsekvensene av å kutte medisinene, kan hun se sammenhenger klarere.

Hackerangrep. Femte sesong av Homeland utspiller seg hovedsakelig i Berlin – en by som siden den kalde krigens dager har vært et yndet åsted for spionthrillere, i fiksjonen som i virkeligheten. To år har gått siden forrige sesong, og Carrie har forlatt USA og CIA til fordel for tysk kjæreste og jobb i et privat sikkerhetsfirma. Men slike film- og seriekarakterer har det med å bli innhentet av sine gamle liv, og Carrie Mathison er intet unntak. Etter sesongens fem første episoder (som denne teksten er basert på) er hun riktignok ikke tilbake i CIA – tvert i mot har det virket som om krefter innad i organisasjonen har ønsket henne av dage. Men ikke overraskende har hun på ny havnet i sentrum av begivenheter som involverer Berenson, Quinn og flere gamle kjenninger.
Den igangsettende hendelsen for sesongen er et hackerangrep, hvor en mengde CIA-dokumenter som beskriver omfattende ulovlig samarbeid mellom amerikanske og tyske myndigheter, kommer på avveie. For Carrie tar imidlertid den nye og presumtivt tryggere tilværelsen definitivt slutt etter et besøk i en syrisk flyktningleir i Libanon. Her klarer hun å redde sin sjef fra det de først tror er et attentatforsøk på ham – men som hun snart skal få vite at var myntet på henne selv.

Politisk relevans. Med sitt utgangspunkt i amerikanernes operasjoner i Irak, har Homeland fra begynnelsen av basert seg på reelle konflikter, uten å være redd for å nevne verken eksisterende personer eller land. Dette i motsetning til den beslektede spenningsserien 24, som led av en påfallende mangel på spesifikke nasjonaliteter for sine utenlandske «bad guys». Homeland-skapernes ønske om politisk relevans førte da også til at de kontaktet den norske filmskaperen Tonje Hessen Schei for å se hennes på dette tidspunktet ikke fullt ferdigstilte dokumentar Drone, som research til forrige sesong.
I den nye sesongen overgår Homelands manusforfattere seg selv i å trekke inn brennaktuelle politiske temaer og ditto internasjonale konflikter. Nevnt er allerede flyktningstrømmen fra Syria, og serien beskriver da også CIAs forsøk på å få i stand et kupp mot president Assad. Flyktning-
leiren som besøkes er på sin side styrt av Hizbollah – under hånden, naturligvis. (Blant de mer offisielle myndighetene i leiren dukker for øvrig norske Tobias Santelmann opp som FN-offiser – riktignok i en mindre rolle enn andre hjemlige skuespillere har hatt i Game of Thrones og Vikings.) Videre har handlingslinjen med informasjon på avveie åpenbare paralleller til Snowden-saken, som nevnes i serien, men her refereres også til både Chelsea Manning og Charlie Hebdo – i tillegg til at «hacker-plottet» etter hvert trekker veksler på Anonymous-aktig aktivisme.

Forbigår film. Med dette utviser serien en dagsaktualitet man sjelden ser i spillefilmer. Filmproduksjon lider i så måte av at det som oftest tar lang tid fra idé via prosjektutvikling, innspilling og etterarbeid til premiereklar film. Man skulle kanskje ikke tro at det tar kortere tid å realisere en hel sesong av en tv-serie, men mye tid spares utvilsomt på at produksjonsbeslutning for påfølgende sesonger gjerne tas på et tidlig tidspunkt, med store deler av rolleinnehavere og produksjonsapparat allerede på plass.

Det er uansett vanskelig ikke å la seg imponere av seriens evne til å adressere sin samtid med en viss presisjon.

Men selv om Homeland så avgjort er en politisk thriller med høy grad av aktualitet, er serieskaperne mer opptatt av å skape spenning enn å formidle klare politiske budskap. Serien har en fot i den klassiske spionthrilleren og en annen i den politiske paranoiathrilleren, med velkjente motiver som agenter som må operere på egen hånd, og usikkerhet knyttet til aktørenes agendaer og lojalitet. I løpet av de første fem episodene av den nye sesongen har vendepunktene kommet tett, og noen av dem har beveget seg farlig nær grensen for hva vi svelger av plottmessige overraskelser (her sikter jeg ikke minst til de som angår karakterenes personlige intriger). Dette er ikke noe nytt i denne serien, men nok en gang virker det som om den slipper unna med en viss troverdighet i behold – langt på vei fordi Homeland generelt er såpass godt researchet og nettopp forankret i reelle konflikter og tenkelige scenarier.

Kritikk. Serien har ikke sluppet unna kritikk for sin beskrivelse av muslimer og folk fra Midtøsten og andre land i Asia, og det er vanskelig å argumentere mot at Homelands grunnpremiss baserte seg og til dels skodde seg på frykten for islamistisk terror. Og selv om den ikke er like ekstrem i så måte som tidligere nevnte 24, kan man innvende at Homeland til tider beskriver tortur som et lite ønskelig, men effektivt redskap for å skaffe nødvendig informasjon når det brenner som verst – stikk i strid med faktiske rapporter på området. Men slike torturscener har ikke vært spesielt fremtredende så langt i den nye sesongen, og generelt kan det virke som om serieskaperne etter hvert har ønsket å inkludere flere ikke-amerikanske karakterer med større kompleksitet. Og det er uansett vanskelig ikke å la seg imponere av seriens evne til å adressere sin samtid med en viss presisjon.
Homeland er nok stadig ikke stedet å gå for den mest dyptpløyende og nyanserte politiske analyse. Men i sin femte sesong byr serien stadig på svært velkonstruert spenning, som ikke blir mindre sitrende av serieskapernes mot og vilje til å forankre den i en konkret virkelighet.

Homeland sesong 5 sendes for tiden på TV2 Sumo og TV2 Zebra.


Huser er fast filmkritiker i Ny Tid.
alekshuser@gmail.com.

---
DEL