Når ubåtene dukket opp i svenske farvann

Politisk taskenspill fra den kalde krigens kokebok


Når ubåtene dukker opp i svenske farvann, peker mediene umiddelbart på Moskva. Villedningskampanjene fremstår nærmest som en parodisk kopi av politikken fra 1980-tallet.

Tunander er professor emeritus fra PRIO.
Email: ola@prio.no
Publisert: 2015-09-16

Hvorfor benytter USA i dag samme oppskrift i kampen mot Moskva som man benyttet på 1980-tallet? Det finnes forskjeller, men fremgangsmåten er nærmest identisk. I dag kjenner vi CIAs strategi fra 1980-tallet, og da var hele kampanjen orkestrert av CIA-sjefen William Casey.
I mai i år viste den tysk-franske tv-kanalen ARTE dokumentaren Täuschung – Die Methode Reagan, der flere av president Ronald Reagans rådgivere ble intervjuet. Filmen presenterte hans «victory strategy»: Man skulle ikke bare tvinge Sovjet til retrett, man skulle beseire Moskva også. Ideen bak strategien kom fra CIA-sjefen Bill Casey. Allerede før Reagan hadde avlagt presidenteden, hadde han tatt en beslutning om å nedsette en «desepsjonskomité», en komité for villedning, og denne skulle få en avgjørende betydning. Komiteen inkluderte ordstyrer Bill Casey, presidentens nasjonale sikkerhetsrådgiver og viseministrene for utenriks- og forsvarsdepartementene. Denne «inter-agency committee» ble beskrevet av president Reagans marineminister John Lehman, først i en samtale jeg hadde med ham i 2007, men senere også i et intervju for den nevnte tv-kanalen ARTE. Beslutninger om statskupp, regimeforandring og villedningskampanjer skulle ikke tas av presidenten selv eller av hans forsvars- og utenriksministre, fordi disse beslutningene var i konflikt med folkeretten. Presidenten og de ledende ministrene måtte ha «plausible deniability» – de måtte kunne snakke med ledere for andre stater uten å vite om (eller mer korrekt, uten å ha besluttet) disse operasjonene.

Villedning var sentralt

Det er her snakk om den samme typen «inter-agency committee» som ble opprettet av daværende CIA-sjef Allan Dulles i 1955, og som den gang ble kalt «Special Group». I 1964 ble den erstattet av «The 303 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren McGeorge Bundy, og i 1970 ble den erstattet av «The 40 Committee» under den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Henry Kissinger.
Men alle disse komiteene var også preget av sin ordstyrer, og for Bill Casey var deception – villedning – det sentrale i politikken. Det hadde han lært av andre verdenskrig og rollen han hadde under Normandie-operasjonen, kunne Lehman fortelle. Casey ville lure Sovjet og de «nøytralistiske» europeerne trill rundt.

Akkurat som på 1980-tallet forsøker USA og saudierne nå å sulte Moskva i hjel.

Bill Caseys assistent Herb Meyer …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal