Politisk korrekt pornobok om fransk undertrykkelse

KOLONISEX: Middelklasseporno eller et kjærkomment nytt blikk på seksuelle relasjoner under kolonitiden? Det er spørsmålet kritikere av den franske praktboken Sexe, race et colonies stiller seg.

Avatar
Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.
Email: ketil.f.hansen@uis.no
Publisert: 22.10.2019
           Sexe, race et colonies
Forfatter: Pascal Blanchard Nicolas Bancel Christelle Taraud Dominic Thomas Gilles Boëtsch
La Decouverte, Frankrike

34 / 100 SEO Score

Da boken kom ut i Paris i fjor, vakte den enten avsky og fordømmelse eller fikk hyllest og hurrarop. Utskjellingen kom fra både aktivistiske feminister og historikere, det samme gjorde applausen.

Sexe, race et colonies er redigert av tre historikere (Pascal Blanchard, Nicolas Bancel, Christelle Taraud), én litteraturviter (Dominic Thomas) og én antropolog (Gilles Boëtsch), alle forskere ved svært anerkjente institusjoner (CNRS, UCLA, Columbia). De fikk med seg 92 andre akademikere for å skrive tekstene til bokens mer enn 1200 illustrasjoner om seksuell undertrykkelse i de franske besettelsene før, under og etter kolonitiden. Men teksten er – dessverre – ikke det viktigste i boken. Det er illustrasjonene – maleriene, fotografiene, tegneseriene, reklamene, plakatene, magasinforsidene og vitsetegningene – som utgjør selve boken; det er det som tar opp plassen, det er det som skaper debatt.

Påkostet

Dette er en bok av dimensjoner: 544 sider i 29×31 cm format, 4,2 kg tung og 65 euro dyr, den har 1200 illustrasjoner som er valgt ut blant 70 000 funnet i offentlige og private samlinger. Den er skrevet av 97 forskere, hvorav 50 kvinner, og avsluttes med mer enn 1500 referanser. Her er potensialet til en ny «bibel» om fransk seksuell undertrykkelse av rasialiserte damer –  og menn –  i franske besettelser og kolonier gjennom 600 år. Isteden har vi fått en pornografisk praktbok for den politisk korrekte middelklassen.

I bokens første del, «Fascinasjon» (1420–1830), er det gjengitt erotiske malerier, tegninger og kobberstikk. Alltid med en hvit mann i hovedrollen og en rasialisert dame som erotisk utfordrer eller som en som tilfredsstiller mannen. I de tre neste delene: «Dominering» (1830–1920), «Avkolonisering» (1920–1970) og «Blandinger» (etter 1970) er det fotografiene som er mest iøynefallende. Her er mengder av fotografier av franske kolonitjenestemenn i hvite dresser og tropehatter poserende sammen med (halv)nakne afrikanske eller asiatiske kvinner. Mens franskmennene stråler som lykkelige troféjegere, er det tydelig at de rasialiserte kvinnene (ofte to stykker, én under hver arm, gjerne med bare bryster som delvis er skjult under den hvitkleddes hender) verken er stolte eller lykkelige.


… OBS. teksten fortsetter …
Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)

Gratis prøve