Politisk korrekt pornobok om fransk undertrykkelse


KOLONISEX: Middelklasseporno eller et kjærkomment nytt blikk på seksuelle relasjoner under kolonitiden? Det er spørsmålet kritikere av den franske praktboken Sexe, race et colonies stiller seg.

Hansen er professor i samfunnsfag ved UiS og fast anmelder i Ny Tid.
Email: ketil.f.hansen@uis.no
Publisert: 2019-10-22
       
Sexe, race et colonies

Da boken kom ut i Paris i fjor, vakte den enten avsky og fordømmelse eller fikk hyllest og hurrarop. Utskjellingen kom fra både aktivistiske feminister og historikere, det samme gjorde applausen.

Sexe, race et colonies er redigert av tre historikere (Pascal Blanchard, Nicolas Bancel, Christelle Taraud), én litteraturviter (Dominic Thomas) og én antropolog (Gilles Boëtsch), alle forskere ved svært anerkjente institusjoner (CNRS, UCLA, Columbia). De fikk med seg 92 andre akademikere for å skrive tekstene til bokens mer enn 1200 illustrasjoner om seksuell undertrykkelse i de franske besettelsene før, under og etter kolonitiden. Men teksten er – dessverre – ikke det viktigste i boken. Det er illustrasjonene – maleriene, fotografiene, tegneseriene, reklamene, plakatene, magasinforsidene og vitsetegningene – som utgjør selve boken; det er det som tar opp plassen, det er det som skaper debatt.

Påkostet

Dette er en bok av dimensjoner: 544 sider i 29×31 cm format, 4,2 kg tung og 65 euro dyr, den har 1200 illustrasjoner som er valgt ut blant 70 000 funnet i offentlige og private samlinger. Den er skrevet av 97 forskere, hvorav 50 kvinner, og avsluttes med mer enn 1500 referanser. Her er potensialet til en ny «bibel» om fransk seksuell undertrykkelse av rasialiserte damer –  og menn –  i franske besettelser og kolonier gjennom 600 år. Isteden har vi fått en pornografisk praktbok for den politisk korrekte middelklassen.

I bokens første del, «Fascinasjon» (1420–1830), er det gjengitt erotiske malerier, tegninger og kobberstikk. Alltid med en hvit mann i hovedrollen og en rasialisert dame som erotisk utfordrer eller som en som tilfredsstiller mannen. I de tre neste delene: «Dominering» (1830–1920), «Avkolonisering» (1920–1970) og «Blandinger» (etter 1970) er det fotografiene som er mest iøynefallende. Her er mengder av fotografier av franske kolonitjenestemenn i …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?