Politikkens uutholdelige letthet

Brexit i juni og mislykket kupp i Tyrkia i juli – og vips, så var hele situasjonen i Europa endret til det ugjenkjennelige.

Pål Steigan
Pål Steigan
Steigan har egen blogg på steigan.no, og skriver faste kommentarer i Ny Tid.

Europa, dette kontinentet som er oppkalt etter en fønikisk prinsesse, og som har ledere som tror de er verdens midtpunkt selv om kontinentet jo bare er en blindtarm på det eurasiske landmassiv – dette Europa er inne i sin verste krise siden andre verdenskrig, og politikerne ser ikke ut til å forstå noen ting.

I tre år har terroristgruppen som kaller seg Den islamske staten, og som også kalles Daesh, erklært at den i islams navn ønsker å gjenopprette kalifatet og at det ikke bare skal omfatte Midtøsten og Nord-Afrika, men også deler av Sør-Europa. Denne gruppen har oppstått på et merkelig vis. Den har ikke grodd ut av de sosiale konfliktene noe sted, men fremtrer mer som en franchise for et par av oljediktaturene og Tyrkia, en fremmedlegion med rekrutter fra over 100 land. Og den har åpenbart fått finansiering, våpen og adgang til lukrative markeder av de samme maktene, og med USA og Vesten som bakmenn. Da USA gikk inn for å trappe opp krigen for å ødelegge Syria, visste planleggerne i CIA at dette ville føre til opprettelsen av «kalifatet» – og de så på det som en god ting.

Denne gruppen, som bekjenner seg til en fortolkning av islam som ligger tett opptil den saudiarabiske salafismen, har vært svært tydelig på hva de ønsker hele tiden: Å ramme «de vantro», og skape frykt og splittelse i de vantros land. De har sagt at de ønsker å utløse en masseflukt til Europa og sende sine selvmordsbombere gjemt blant flyktningene. I Europa ønsker de, har de sagt, å drepe mer eller mindre tilfeldige vantro for å skape frykt.

Går i fella. Og så gjør de det de har sagt de vil gjøre – og de som kaller seg Europas ledere, er like overrasket hver gang. ISIS’ militante, som til og med har stått på etterretningstjenestenes korteste lister over mistenkte terrorister, har reist frem og tilbake til Europa under forberedelsene til terrorhandlingene.

Og hva svarer politikerne med, bortsett fra tåkeprat og besvergelser? Jo, med mer overvåking og mer politistat, akkurat som om væpnet politi på hvert eneste gatehjørne kan hindre folk som ønsker å dø å ta med seg hundrevis av andre i døden. Dette er en reaksjon terroristene må ha kalkulert med. De ønsker å ødelegge de vestlige samfunn og den europeiske levemåten, og da er politistaten et svar på deres bønner. Og Europas ledere svarer med mer krig i Syria og Libya, noe som bare fører til en metastase av terrorgrupper som vil spre seg også hit.

Samtidig har folk som deler deres ideologi, men ikke deres metoder, fått lov til, med politikernes velsignelse, å dyrke segregasjonen, utenforskapet, den kulturelt-religiøse gettoen, som ikke er noe annet enn fruktbar såjord for terroristenes budskap. Da’esh har ikke som mål å vinne noe flertall av Europas muslimer for sin sak. Men de har som mål å hogge en branngate mellom det muslimske mindretallet og flertallet av Europas befolkning, slik at det blir mer fiendskap og mistenksomhet. Og de ønsker å vinne det lille mindretallet som er forberedt gjennom de ekstreme imamenes skolering til å ta spranget for å bli blant de utvalgte.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.