Politikk som trenger hemmelighold

Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret. Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge […]

Hvordan gjennomfører man politikk som aldri vil få flertall i befolkningen? Både i kommunene og i internasjonale handelsavtaler er hemmelighold svaret.
Lørdag 10. oktober arrangeres den internasjonale aksjonsdagen mot de nye handelsavtalene som ryster demokratiet vårt. Ved forrige aksjonsdag i april var det over 700 arrangementer over hele verden. 20 av dem var i Norge – fra Alta i nord til Kristansand i sør. Avtalene bak forkortelser som TISA, TTIP og ISDS har klart å få titusener ut i gatene. Handelsavtalene fremmer selskapers rett til å påvirke politikkutforming, og avtalefester deres inntog i offentlig velferd.

Medbestemmelsen truet. Verken EU og USAs TTIP-avtale eller TISA-avtalen som Norge er med på, er ferdigforhandlet. Innholdet i avtalene var lenge helt ukjent, fordi hemmeligstemplede dokumenter skulle sikre arbeidsro til partene.
Debatten om handelsavtalene viser store forskjeller i demokratiforståelsen hos regjeringen og sivilsamfunnet. Aktivister som driver med politisk påvirkning, mener at demokrati er noe som utspiller seg hver dag, og at man alltid må lete etter måter å drive politikk på. Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg hvert fjerde år.
Da Fagforbundet krevde innsyn i TISA-avtalen, fikk de følgende svar fra Ingrid Skjøtskift, som var rådgiver for Utenriksminister Børge Brende:
«I vårt politiske system ivaretas hensynet til demokratiet først og fremst ved at forhandlingene av internasjonale avtaler foregår i regi av en regjering med basis i en folkevalgt nasjonalforsamling, og at internasjonale avtaler legges fram for nasjonalforsamlingen for debatt og godkjenning.»
Oversatt fra tungvint byråkratispråk betyr dette bare: «Befolkningen har valgt dem som har satt ned Regjeringen, derfor kan Regjeringen gjøre som den vil.»
Dette er en undervurdering av retten til medbestemmelse, og er en klar beskjed til politisk engasjerte folk om at de skal holde seg unna. Og dessverre er ikke dette en enkelthendelse. Hemmelighold er et element som går igjen når demokratisk debatt blir stagget.

Bak lukkede dører. En junidag vedtok flertallet i Stortingets justiskomite å endre den såkalte offentlighetsloven. Endringen innebærer at kommuner og fylkeskommuner som har parlamentarisk styresett, kan unnta dokumenter og sakslister fra offentligheten. Vi har tre byer med parlamentarisk styresett i Norge: Oslo, Bergen og Tromsø. Grunnen som ble gitt er at det skulle sørge for et mer effektivt styresett.

Regjeringen mener at demokratiet utspiller seg bare hvert fjerde år.

Oddvar Nygård er politisk journalist i Tromsø. Nygård forteller at han rett og slett ikke får tilgang til saker og dokumenter som skal diskuteres av folkevalgte. Dette sier han til Journalisten.no:
«Vi blir totalt avhengige av at kilder i systemet er villige til å fortelle hva som foregår. Dermed oppstår problemstillingen for oss i journalistikken ved at det blir vanskelig å lage saker med åpne kilder. Varslerne vil rimeligvis ha anonymitet.»
Høres det kjent ut? De som har engasjert seg mot de nye handelsavtalene, har vært prisgitt varslere for å vite det mest grunnleggende om forhandlingene som foregår bak lukkede dører.
I sommer slapp Wikileaks de største lekkasjene fra handelsavtaler vi har sett. Dokumenter viste at TISA kommer til å avtalefeste deregulering av finanssektoren. Norge og USA presser på for å fjerne lokale krav til privatskoler. Flybransjen blir enda mer oppsplittet. Å innføre strengere reguleringer etter at avtalen er signert, er ulovlig.
Lekkasjen satte fart på debatten i Norge. Vi er avhengig av varslere for å ha en demokratisk debatt.
For lokaldemokratiet betyr hemmeligholdet i den nye offentlighetsloven at byrådet på egen hånd kan privatisere eller konkurranseutsette deler av forvaltningen, uten at mediene engang vet at spørsmålet er til behandling. Forespørsler om innsyn i saker blir trenert eller avvist.
Nygård forteller om møter byrådet i Tromsø har hatt med private aktører innen omsorgsindustrien. Møtene har ikke ført til noe konkret, men de kunne ført til privatisering av sykehjem eller barnehager uten at velgerne visste at det var aktuelt.
Stavanger Aftenblad fant i desember ut at 106 av 140 undersøkte kommuner i Norge hadde regler som pålegger politikerne generell taushetsplikt ved lukkede møter i kommunestyrene.

Lobbymakt. Likheten med de nye handelsavtalene er påfallende. EU-kommisjonen har fortløpende møter med storselskapene. I august ble de nødt til å offentliggjøre korrespondanse med British American Tobacco. Av de 14 sidene som er offentliggjort, er det bare fem setninger som ikke er strøket over med svart tusj. Lobbymakt er helt sentralt i utformingen av handelsavtalene.
Hemmelighold er fellesnevneren for samfunnsutviklingen – både lokalt og internasjonalt. Målet er å gjennomføre politikk som ikke har støtte i befolkningen. Det representative demokratiet er under hardt press.
Markeringene den 10. oktober er protester mot hemmelighold og demonstrasjoner for offentlighet. I Oslo er det en bred koalisjon som arrangerer det som antakeligvis blir den største demonstrasjonen mot handelsavtaler og for demokrati siden protestene mot WTO på 00-tallet. Vel møtt!


Titland er leder i Attac.

petter.st@attac.no.

---
DEL