Peter Sloterdijks nye, lille bok på norsk om hyperpolitikk tematiserer politikkens utfordringer i et globalisert samfunn. Hyperpolitikken må samle menneskene «i én båt» for å løse de problemene vi står overfor. Sloterdijk begynner sin fremstilling av den politiske idéhistorien – ikke med høykulturene i aksetiden (800–200 f.Kr.), men med de små menneskeflokkene som går forut for de store statsdannelsene.

Et samfunn er et samfunn så lenge det innbiller seg at det er et samfunn. Sloterdijk beskriver tre utgaver av «samfunnsformende realinnbilninger» ved hjelp av symboler fra skipsfarten: Treflåten representerer jeger- og sankersamfunnets paleopolitikk (palaio – «gammel»); herskerfregatter og statsgaleier viser til jordbrukssamfunnets klassiske politikk; og endelig kommer den tredje epokens globale handelssamfunn med sine «superferger som på grunn av sine enorme dimensjoner knapt kan ankres opp, og som farer gjennom et hav av druknende mennesker, med tragiske turbulenser langs skroget og beklemmende konferanser om det muliges kunst om bord».

Flokken

Sloterdijk maler med bred pensel som han selv ironisk forbinder med Hegel. Men Marx nevnes merkelig nok ikke. Forholdet mellom produksjonsmåte og styreform er åpenbart: Et jeger- og sankersamfunn kan ikke utgjøre basis for større . . .

Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)

Abonnement kr 195 kvartal