Med forfatteren: Hovstein Kviseth
Å innta et standpunkt for fred er ofte svært politisk. Det kan angå store samfunnsmessige prioriteringer.
Det kan dreie seg om å si nei til å bombe et land, og ja til et meglingsforsøk. Det kan dreie seg om å nedprioritere militær avskrekking, og opprioritere tillitsbygging. Det kan dreie seg om å prioritere konfliktløsning på et lavere nivå, før en konflikt eskalerer, eller å prioritere forsoning etter at krigens drønn har stilnet.
Norsk valgkamp gir sjelden rom for fredspolitisk debatt. Det å gjøre seg opp en mening om hvilke fredspolitiske alternativer man har å velge mellom i høstens valg, er derfor heller ikke enkelt. For å opplyse den fredsinteresserte velger i forkant av valget har vi derfor gjennomgått fredspolitikken i de politiske programmene partiene på Stortinget går til valg på denne høsten.
Vår analyse baserer seg på en rekke indikatorer for fredspolitikk. Ved å sammenfatte hva hvert enkelt partiprogram sier om disse, vurderes partienes fredsprofil opp mot hverandre. Disse ti indikatorene for fredspolitikk ble definert før noen av partiene avholdt sitt landsmøte, og er derfor ikke påvirket av programdebattene der. De er definert så ideologisk uhildet som mulig.
10 fredssaker: fremme av ikkevoldelig konflikthåndtering; støtte til internasjonal rettsorden som krigsforebyggende struktur; heve terskelen for bruk av vold og militærmakt; prioritering av forsvarsevne fremfor angrepsevne; tydelig politikk for nedrustning heller enn
opprustning; politikk for å redusere militært forbruk til et minimum; økt kontroll over og
begrensning av våpenindustri og -eksport; fremme kultur for ikkevoldelig konfliktløsning, dialog og megling; politikk for utdanning innen ikkevoldelig konflikthåndtering; og fred som
mål for utviklingspolitikk og humanitær bistand.
Vi går ut fra det som må være fredspolitikkens minste felles multiplum: politikk for fredelig sameksistens. I organisasjonslivet defineres en fredsorganisasjon ut fra om dens virke angår ikkevoldelig konflikthåndtering eller ikke. I denne analysen legger vi den samme tilnærmingen til grunn for partienes valgprogram. Følgende ti fredspolitiske indikatorer legges til grunn: fremme av ikkevoldelig konflikthåndtering; støtte til internasjonal rettsorden som krigsforebyggende struktur; heving av terskelen for bruk av vold og militærmakt; prioritering av forsvarsevne fremfor angrepsevne; tydelig politikk for nedrustning heller enn opprustning; politikk for å redusere militært forbruk til et minimum; økt kontroll over og begrensning av våpenindustri og -eksport; fremme kultur for ikkevoldelig konfliktløsning, dialog og megling; politikk for utdanning innen ikkevoldelig konflikthåndtering; og fred som mål for utviklingspolitikk og humanitær bistand.
Valgprogrammene
NY TIDs orientering eller gjennomgang tar utgangspunkt i de ni partiene som i dag er representert på Stortinget. I september stiller alle disse partiene til valg på bakgrunn av valgprogram for perioden 2021–2025 vedtatt av partienes respektive landsmøter denne våren. Tre av partiene har i tillegg prinsipprogram, som også er lagt til grunn for denne gjennomgangen.
Siden Senterpartiet først avholder sitt landsmøte i juni, forholder vi oss til her til deres programkomités endelige utkast til program. Da Rødt har avholdt sitt landsmøte, men ikke har publisert sitt vedtatte program idet magasinet Orientering går i trykken, legges også her partiets siste utkast til grunn for vår analyse. De øvrige programmene er endelig vedtatt av partienes landsmøter.
For høstens valg har partiene vedtatt litt over tusen sider med valgprogram. De fleste partiene skriver sin politikk på rundt 120 programsider.
Vi har også lagt forrige stortingsperiodes program til grunn for analysen, slik at vi kan si noe om den fredspolitiske utviklingen i hvert enkelt parti.
Fredspolitiske hovedtrekk
Ut fra indikatorene denne analysen på disse sidene baserer seg på, ser norsk fredspolitikk nå ut til å få mindre oppmerksomhet enn for fire år siden. Dette kan ha flere grunner:
Gjennomgående har noen temaer fått mer oppmerksomhet, slik som klimapolitikk og pandemibekjempelse. I tillegg gis spenningene i nordområdene større oppmerksomhet enn tidligere – med økt prioritering av militært forsvar. Selv om mange programmer søker avspenning, besvares utfordringene oftest med økt militært forbruk.
Pandemien, som nå er i sitt andre år, bidrar også til økt vektlegging av økonomisk gjenoppbygging og beredskap for slike trusler. Faren for krig er ikke like iøynefallende. Noen klassiske fredstemaer, slik som nedrustning av atomvåpen, får fortsatt omtale i partiprogrammene, men programmene vitner ikke om nevneverdig idéutvikling på dette feltet.
Selv om partiene på Stortinget ikke synes særlig fredspolitisk engasjert foran høstens stortingsvalg, viser også denne analysen i magasinet at de tross alt forstår fredsspørsmål som helt sentrale for politikken.
(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)
