Italiensk politi holder vakt over forliste båtflyktninger som har kommet seg i land i Italia i april i år. FOTO: AFP PHOTO / GIOVANNI ISOLINO

Politikk for en varslet katastrofe?


Dagens flyktningkatastrofe er en varslet katastrofe. Til tross for at «alle» visste at den måtte komme, var ingen i stand til å hindre den. Hvorfor?

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2015-05-12

Det er ikke alle katastrofer som har ligget så godt innenfor våre forventningshorisonter som denne. Ikke bare har en rekke nødhjelpsorganisasjoner og politiske interessegrupperinger lenge pekt på et utfall som likner det vi ser i dag – også myndigheter (Italia) har i lang tid mer enn antydet at en situasjon som denne vil kunne oppstå. Her er det mange som enten ikke har fått med seg varselet, eller som har ignorert det. Når verken europeiske eller nasjonale myndigheter synes å være i stand til å håndtere en nærmest opplagt situasjon, er det betimelig å spørre om det er noe i politikkutformingen selv som bør tas innunder lupen. Tafattheten, ignoransen og endimensjonaliteten i hvordan sentrale aktører i dag forholder seg til de europeiske migrasjons- og flyktningutfordringene gjør kravet om å utvikle nye konsepter mer enn betimelig. Videre handler dette vel så mye om selve politikkutviklingens vesen som de konkrete politiske løsningene som tilbys.

Polarisering. Problemet i dag er – og dette er vel så fremtredende på europeisk nivå som det er i Norge – at man verken evner, er villig til eller forstår betydningen av å tenke på fremtiden som muligheter, der ulike politiske løsninger prøves ut og tenkes gjennom, og der mulige konsekvenser blir analysert. Spesielt på flyktningfeltet er den politiske diskursen fryktbasert og i hovedsak orientert rundt to motpoler: de som vil stenge alle ute, versus de som synes synd på alle og vil «myke opp» (hva nå det betyr).

Norge er et av landene i Europa som er dårligst til å tenke nytt på dette feltet. Vi fornemmer kanskje et visst unntak i vedtaket på Arbeiderpartiets landsmøte om å ta i mot 10 000 flyktninger fra Syria de neste to årene – men vi befinner oss fortsatt langt fra de svarene politikken bør og skal komme med på lang sikt. Skal vi forholde oss til andre muligheter enn forskjellige varianter av å «bygge en mur» rundt Europas grenser, må det sterkere lut til, og helt andre konsepter enn de vi har i dag.

Hvorfor er det ingen politiske miljøer i dag som diskuterer ulike scenarier for en proaktiv, europeisk innvandringspolitikk?

Det vi i dag trenger er et politisk fremtidsverksted på både europeisk og nasjonalt nivå, som tenker gjennom ulike modeller, som evner å tenke flyktningbehandling utover asylinstituttet, og som er i stand til å forholde seg til de faktiske realitetene – nemlig at et …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal