Politikere på jordet

Husebykritikerne har gjort et feigt og bevisst valg: den amerikanske ambassaden skal bli liggende der den er i mange år framover, og påvirke svært negativt titusentalls menneskers hverdag, skriver Jan Borgen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Få dager før valget i september ble Kari Pahle spurt om sitt syn på saken vedrørende flytting av den amerikanske ambassaden i Oslo. «Det handler om å finne en sikker tomt, for hvis vi har en usikker plassering av den amerikanske ambassaden, er det også usikkert i forhold til Oslos befolkning», sa hun til NRK.

Hun holdt altså hodet kaldt, lot ikke ambassadeplasseringen bli valgkampsak, og avviste at SV trengte å markere motstand mot amerikanske interesser i plasseringssaken. For henne har kjernespørsmålet – det viktigste, overordnete hensyn – hele tiden vært sikkerheten til ambassaden og byens befolkning. Naturlig nok. Politikk er å prioritere. Politikernes ansvar å veie motstridende hensyn, og prioritere viktig. Tørre å ta et valg. Ikke dukke. Ikke skyve ansvaret over på andre. Ikke å handle feigt. «Synd å ta av et friareal på Huseby», må hun ha tenkt, «men nødvendig når det står om å trygge sikkerheten til byens befolkning».

Pahle tenkte helhetlig, og valgte dermed største motstands vei. For ikke overraskende har forslaget møtt motstand lokalt, slik det ville gjort på et hvilket som helst sted i byen. Men hun lot seg ikke besnære, slik andre gjorde, av budskapet til en kommunikasjonsrådgiver i spissen for en gruppe mennesker hjemmehørende på Huseby, Montebello, Makrellbekken, Hovseter, Smestad, Ullern, Vestre Aker, Røa osv., områder på tryggeste vestkant.

I kontrast til Pahle har en del bypolitikere valgt minste motstands vei. De er prinsipielt mot flytting av ambassaden fra det tett befolkete området i sentrum til åpent lende på Huseby (der meningen er å regulere kun 10 prosent av et friareal på 400 dekar). De baserer det ikke på et helhetlig perspektiv, og ikke på saklighet, faglig ekspertise, åpenhet og god tro. Erling Folkvord (RV), Akhtar Chaudry, Ivar Johansen og Marianne Borgen (SV), Ola Elvestuen (V), og Helga Strømme (Ap) er blant politikerne som har ført en svak argumentasjon. Det må skyldes at de er for feige til å se virkeligheten i øynene:

1) Det underslås at et nei til bygging av ambassade på Husebyjordet reelt betyr at ambassaden blir liggende i Drammensveien i mange år.

2) Det tales usant om «alternativer» til Husebyjordet. Det underslås at FO-bygget, Fornebu mv, for lengst er blitt vurdert og ikke funnet å oppfylle sikkerhetskriteriene. Det døve øret vendes til dem som sier at bedre alternativer er ikke-eksisterende. Kanskje tror politikerne at de vet bedre enn politi og spesialister hva sikkerhet betyr for tomtevalget. Chaudry er blant bløffmakerne. Det er over en måned siden han sa han ville navngi noen sikre, egnede tomter i løpet av tre dager. Det overrasker ikke at han fortsatt er svar skyldig.

3) Det ønsketenkes at bystyret skal klare å finne en alternativ tomt innen utgangen av 2006; man er ute av stand til å argumentere for at det er realistisk. Det tok 7 år, en vurdering av mer enn 30 tomter, samarbeid mellom regjering, kommune og ambassade, og rundt 4 millioner kroner i omkostninger (betalt av amerikanerne), før man endelig fant fram til en sikker, egnet tomt (Husebyjordet). Husebykritikerne later som om det ikke lå en grundig prosess til grunn før man fant fram til Husebyjordet. De synser, tror, mener. Hva som er sannsynlig og realistisk er visst mindre interessant.

4) Det sås mistanke om at ambassaden bevisst forpurrer det lokale selvstyre, og ikke er ydmyk eller fleksibel nok. Eksempelvis Oslo Ap.: «Vi forventer at amerikanerne tar til fornuft… Det strider mot all fornuft at de har avvist et trettitall tomter». Plasseringen av den amerikanske ambassaden i Oslo er ikke et spørsmål om fleksibilitet fra ambassadens side. Det forties at Norge har vertskapsforpliktelser etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, og ikke kan påtvinge amerikanerne en ny tomt de finner uegnet. Det forties at Oslo-ambassaden er en av mer enn 80 ambassader verden over som skal omplasseres og at alle nye ambassadetomter vurderes på grunnlag av felles kriterier etablert ved amerikansk lov og som bare kan endres av den amerikanske kongressen. Det er gjennomført omplasseringer av amerikanske ambassader i flere europeiske byer som alle er vurdert etter de samme kriteriene som i Oslo.

5) Det forties at ambassaden blir liggende i Drammensveien i mange år også av den grunn at kongressens bevilgning til å bygge ny ambassade i dag er knyttet til tomten på Husebyjordet. Ved et nei til Huseby faller bevilgningen bort, og penger blir ikke bevilget på mange år fordi bygging av ambassader i andre land i mellomtiden gis prioritet av kongressen.

6) Det forties at norsk politi og sikkerhetseksperter meget sterkt anbefaler at ambassaden uten utsettelse flytter fra Drammensveien, av hensyn til sikkerheten til byens befolkning og til ambassadens 200 ansatte. Uten utsettelse betyr at avgjørelse om flytting må tas nå. Ikke om et år eller på hvilket som helst annet tidspunkt.

7) Det forties at terrorbildet i Drammensveien berører flere enn beboerne i «nærmiljøet». Terrortrusselen berører også sikkerheten til titusener av kollektivtrafikkanter, til Slottet, UD, Nobelinstituttet etc.

8) Ivar Johansen og andre søker å bedra folk til å tro at terrortrusselen mot en ambassade på Huseby vil være den samme som i Drammensveien, mens Helga Strømme og andre prøver å få folk til å tro at noen (ambassaden og norske myndigheter?) ønsker å eksportere terrortrusselen til beboerne på Huseby. For min del lytter jeg til ekspertene som sier at trusselbildet der overhode ikke kan sammenliknes med det i Drammensveien. (Oslo Ap finner det for øvrig upassende at jeg i avisinnlegg har pekt på terrorfaren nettopp i Drammensveien, og hevder at terrorfaren er «like stor og større andre steder» enn der! Oslo Aps syn vitner om grenseløs naivitet og udugelighet i spørsmål om sikkerhet.)

9) Det forties om de alvorlige miljømessige konsekvensene av at ambassaden blir liggende. Plan- og bygningsetaten, den faginstans som forvalter den største samlede kompetanse innen byutvikling i Oslo, har gjort en kortfattet vurdering. Ambassadens økte sikkerhetsbehov vil påvirke byplanen i Oslo vesentlig. Drammensveien og andre veier vil sannsynligvis måtte stenges og biler, trikker og busser omdirigeres. Fremkommeligheten reduseres og miljøet forurenses dypt inn i kontor-, bolig- og skoleområdene. Med Plan- og bygningsetatens egne ord: «En utvidelse av ambassadens sikkerhetssone […] må anses som åpenbart dramatisk.» Sannsynligvis vil hele veisystemet vest for og på Ring 1 påvirkes. Tvinger bystyret den amerikanske ambassade til å forbli i Drammensveien, gjøres det uten at verken planfaglige, sosiale eller markedsanalytiske konsekvenser er blitt vurdert seriøst. Ingen kan påstå at politikerne har styring med de bymessige konsekvensene av en utvidet sikkerhetssone i Drammensveien.

Konklusjon? Husebykritikerne har gjort et bevisst valg: ambassaden skal bli liggende der den er i mange år framover, og påvirke svært negativt titusentalls menneskers hverdag. Disse skal tvinges til å leve med frykt for terroranslag, og med et miljøkaos. Noen av Husebykritikerne sier de har gjort et vanskelig valg. Det kan jeg forstå.

Jan Borgen er forelder ved Ruseløkka skole og nabo til den amerikanske ambassaden.

---
DEL

Legg igjen et svar