Politiet får søke i visumbase

Politiet får tilgang til store mengder opplysninger om utlendinger som har søkt visum til Norge. Datatilsynet reagerer.

[visum] Sommeren 2009 innføres det nye visum-informasjonssystemet (VIS) her i landet. Det innebærer at alle som søker visum til Norge registreres med fingeravtrykk i en stor europeisk database. Men registeret vil ikke bare bli brukt i visumsaker. I EU-dokumenter kommer det fram at også politiet skal kunne bruke opplysningene. Hensikten skal være å forebygge og etterforske «terrorhandlinger og andre alvorlige, straffbare handlinger». Datatilsynets direktør Georg Apenes er kritisk.

– Når det offentlige innhenter opplysninger om meg, må det alltid framgå klart hva de skal brukes til. Hva betyr egentlig «terrorhandlinger og andre alvorlige, straffbare handlinger»? Hvor går grensen? Dette er upresist, slår Apenes fast.

Han ser ordningen som et ledd i en økende overvåkning av utlendinger i Norge.

– Når politiet innhenter fingeravtrykk i en sak, har man en hypotese om at vedkommende kan ha begått en straffbar handling. En slik mistanke foreligger ikke når man systematisk registrerer alle innvandrere, flyktninger og asylsøkere, sier Apenes.

Etterlyser debatt

Det nye visumregisteret innføres i Norge som følge av Schengen-samarbeidet. Opprinnelig var hensikten å gjøre det lettere å identifisere og sende tilbake uønskede utlendinger. I Norge har saken derfor vært behandlet i forbindelse med endringer i utlendingsloven. Men politiets mulighet til å søke i registeret har ikke vært på høring som selvstendig sak.

– Dette virker som en lite tilfredsstillende saksbehandling, sier advokat Harald Stabell, leder av strafferettsutvalget i Den Norske Advokatforening.

Han mener politiets tilgang til slike opplysninger krever en grundig behandling, og han er skeptisk til at denne muligheten kommer i samme håndvending som innføringen av det nye visumregisteret.

– Denne type opplysninger kan misbrukes, de kan bli benyttet til andre formål enn det som var hensikten. Derfor krever dette grundige forberedelser og debatt. Det må ikke komme inn bakdøren, sier Stabell.

Det vanlige er at slike nye regler fra EU og Schengen blir vedtatt i Norge uten en offentlig høring, med mindre det skal legges fram en lovendring. Det opplyser Tom Brunsell, avdelingsdirektør i Justisdepartementet.

Effektivt

Brunsell forstår at noen opplever det som skremmende at politiet får tilgang til voksende mengder informasjon om enkeltmennesker.

– Men tankegangen i EU er at kampen mot organisert kriminalitet og terrorisme hviler på utveksling av informasjon. Dette er og blir en effektiv måte for politiet å samarbeide på. Og alt skjer i rammen av personvern og databeskyttelse, sier han.

I dette samarbeidet vil utenlandsk politi også få søke i opplysninger som Norge har registrert.

– Som deltaker i Schengen og VIS får norsk politi anledning til å hente ut slike opplysninger fra andre land, og utenlandsk politi får søke blant visumsøkere som er registrert av Norge. Vi både gir fra oss opplysninger og bruker andres informasjon, sier Brunsell.

Personer som søker visum til Norge og Schengen-området skal lagres med ti fingeravtrykk, bilde og annen personinformasjon i registeret. Og politiet kan hente ut en rekke opplysninger om de som er registrert.

– Man får tilgang til opplysninger som navn, nasjonalitet, reisemål, ankomststed, avreisested, bosted, hvem man er invitert av, hva som ble oppgitt om reisens hensikt og så videre, forteller Brunsell.

PST positiv

Initiativet til Vis-registeret kom i kjølvannet av terrorangrepene 11. september. I tillegg til å stoppe såkalt ulovlig innvandring, har kampen mot internasjonal terrorisme vært en viktig begrunnelse for ordningen. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er positiv til forslaget.

«Vi understreker at registrering av biometriske data ved visumsøknader vil kunne være et viktig bidrag også til å bekjempe internasjonal terrorisme. På denne bakgrunn legger vi til grunn av PST som ansvarlig for indre sikkerhet i Norge vil få tilgang til Vis,» skriver PST i sin høringsuttalelse til endringene i utlendingsloven.

De såkalte rettsaktene som formelt etablerer visumregisteret er ikke endelig vedtatt av EU. Men arbeidet er satt i gang, og Norges del av systemet er allerede utviklet og under utprøving. Registeret vil bli verdens største database med biometriske data og er ventet å inneholde opplysninger om opptil 70 millioner menn-esker.

---
DEL