Politi og dum-dum-kuler

Politiet ønsker å ta ibruk «ekspanderende kuler» – bedre kjent som dum-dum kuler. Slike er forbudt etter Haag-konvensjonene. Politiet regner nå disse rundt 100 år gamle folkerettslige krigsreglene for ikke å passe i kamp mot lovbrudd i fredstid. Politiet har her tankefellesskap med USAs nye riksadvokat, Alberto Gonzales, som i et juridisk notat hevdet Geneve-konvensjonene […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Politiet ønsker å ta ibruk «ekspanderende kuler» – bedre kjent som dum-dum kuler. Slike er forbudt etter Haag-konvensjonene. Politiet regner nå disse rundt 100 år gamle folkerettslige krigsreglene for ikke å passe i kamp mot lovbrudd i fredstid. Politiet har her tankefellesskap med USAs nye riksadvokat, Alberto Gonzales, som i et juridisk notat hevdet Geneve-konvensjonene ikke lenger passer og kan være «foreldet» og «gammeldags». Det åpnet for tortureringen i Abu Ghraib.

Politiet begrunner ønsket med at de nye kulene, som er vevsopprivende og mer dødelige enn vanlige, vil minske faren for at kuler går tvers gjennom en person og treffer uskyldig publikum. I dette argumentet er det MYE å ta tak i.

Så politiet tenker seg å skyte folk med uskyldig publikum stående omkring? – Bare scenariet viser til situasjoner politiet til nå har hatt krav på seg til å unngå. Men nå planlegges det altså for det.

Fra og med Stavanger-ranet, der politiet skjøt først, har politiet tatt i bruk en «skyt først»-strategi overfor ranere. Under Jessheim-ranet 16. august der Ullensaker-politiet hadde full kontroll, ble «skyt først»-strategien videreført – med henvisning til Stavanger-ranet. Ranerne løsnet ikke skudd, men en av de to ble livstruende skadd av politiets åtte skudd, fire treffende. Hadde dum-dum kuler vært brukt ville raneren neppe overlevd, eller trolig minst mistet begge ben. «Blant politifolk regnes aksjonen på Jessheim som et svært viktig signal til ransmiljøet» (VG, 17.08.04).

«Ransmiljøet» er så skytevillig at vanlige hensyn ikke kan tas, hevder politiet. Denne begrunnelsen ser fort bort fra at 1) politiets begrep «ransmiljøet» består av lite samordnede individer som etter norsk lov ikke skal straffes kollektivt, og at 2) det er politiet som har vært villige til å skyte først, med et politidødsfall til følge. Politiinstruksen (§ 3-1) sier klart at «Politiet skal ikke ta i bruk noe sterkere middel før mildere midler har vært forgjeves forsøkt…». Denne hovedregelen ser nå ut til å vike for unntaksbestemmelsene, om når mildere midler er «uhensiktsmessige».

Det er blitt «uhensiktsmessig» for politiet å ikke skyte først. Da dramatiseres konfliktnivået i samfunnet kraftig, av nettopp maktinstansen som plikter å redusere dramatikken mest mulig. Dum-dum kuler brutaliserer ytterligere.

Det verste ved begrunnelsen for ekspanderende kuler med at de ikke skal kunne gå gjennom noen og treffe andre, er likevel at her snus hensynene på hodet. Det hevdes at for å unngå skade må det skapes større skade. I humanitetens navn rettferdiggjøres det inhumane. Orwellianismen har inntatt politiet: Krigsstil er fred med andre midler…

Brått er ikke menneskene politiet skyter på viktige lenger, bare de uskyldige. Underforstått at når politiet først skyter, anses de beskutte som skyldige. Men de kan være helt eller delvis uskyldige. Det fins eksempler på. En biltyv ble skutt og drept av Ullensaker lensmannskontor i 1993, fordi politimannen feilaktig trodde tyven hadde et våpen i hånden. SEFO henla saken, og politimannen ble i jobben. Med dum-dum kuler må slike hendelige dødelige uhell påregnes å skje mye oftere (særlig om Frps forslag om allmenn væpning av politiet mot all fornuft realiseres). Politifolks gode eller dårlige skjønn vil i praksis kunne medføre dødsstraff for f.eks. biltyveri.

I en opphisset situasjon kan mye misforstås. Jo sterkere maktmidler involvert, jo større er sjansene for uhell eller overdreven maktbruk. Dette er elementær psykologi, som politiet burde vise at de forstår. Istedet går politiet motsatt vei. Stadig krever og får de bredere og sterkere maktmidler – større køller, bredere fullmakter, tyngre «sikring». Den norske tradisjonen om å bruke kløkt istedenfor makt taper. Men på sikt er det bare med kløkt vi kan holde maktbruken i samfunnet nede på levelige nivåer – bokstavelig ment. Før vi for mye hermer brutale tilnærminger fra USA, må det tenkes gjennom hva som gjør drapsnivåene i USA til ti ganger våre. Det er nær sammenheng mellom aksepterte maktmidler og utøvd maktbruk i samfunnet. Politiet spinner denne maktspiralen høyere enn fornuftig. Politiet kan ikke vente å kunne være rå selv, uten at det skapes råhet tilbake. Grovere maktmidler skaper også grovere maktbruk.

Denne maktligningen må vi som publikum kreve at politiet holder lavt nede, før helt vanlig oppførsel utsettes for de groveste maktmidler fra politiet. Som f.eks. at en motorvei sperres av i 2-3 timer og skremte publikum kjøres til sykehus, mens bombeeksperter og politihelikopter jager en person som har oppført seg litt rart på bussen og hatt tykkere boblejakke enn andre – en person som viser seg å være en frossen, vettskremt (og våpenløs) mørkhudet person. Det skjedde nylig.

Politiet, som de eneste med rett til å utøve fysisk makt, er hovedansvarlige for nivået konfliktene i samfunnet utspilles på. Dette ansvaret er politiet seg altfor lite bevisst. Frykten i samfunnet kan ikke skytes med dum-dum kuler. Men fryktnivået kan klart økes med dem. Trygghet på at politiets maktbruk er forutsigbar og begrenset er en vesentlig faktor i å holde annen voldsbruk nede. Redde mennesker forsvarer seg ofte med alle midler, også mot politiet. Det er en menneskelig impuls som ikke kan forbys bort. Bare omtenksom, fast reaksjon kan dempe virkningene av desperasjon i alle former, også vill kriminalitet. Mens våpenbruk eskalerer desperasjon. En oppgave for politiet er å holde åpning for levelig overgivelse til myndighetene, noe grove våpen altfor lett stenger for.

Frykt, som er farligere enn ethvert våpen, kan kun bekjempes med fortløpende demonstrasjon av at avdramatisering og skadefri konfliktløsing – selv overfor mistenkte kriminelle – er hovedstilen vi lever med. Dum-dum kuler som normal-ammo for politiet vil virke motsatt vei.

---
DEL

Legg igjen et svar