Poet, gå inn i din tid

Juliana Spahr har forlatt betrakterens dikterstemme til fordel for aktivistens. Men fremdeles er hun først og fremst en relasjonenes poet.

Avatar
Email: paalbjelke@gmail.com
Publisert: 16.09.2015

Juliana Spahr. That Winter the Wolf Came. Commune Editions, 2015

«Kommunen,» skriver Den usynlige komité i À nos amis, eller Till våra vänner, som Tankekraft förlags svenske utgave er blitt hetende, «det är altså pakten att tilsammans konfrontera världen […] det är en social förbindelse och ett sätt att vara i världen.» Det finnes ikke på forhånd et folk som skaper opprøret, hevder de. Det er opprøret som skaper seg et folk, fordi det gir opphav til «en gemensam intelligens och erfarenhet, den mänskliga väv och det verkliga livets språk som varit förlorat.» Selve hendelsen finner sted i møtene som opprøret fører til, «[m]ötet är mindre spektakulärt än ’rörelsen’ eller ’revolutionen’, men betydligt mer avgörande. Ingen kan veta vad ett möte kan leda till.»

Poetisk motstand. Fra januar til april 2014 kunne man på det amerikanske poesinettstedet Jacket2 lese en serie innlegg som alle var kollektivt signert Commune Editions. Redaksjonen, Joshua Clover, Jasper Bernes og Juliana Spahr, omtalte seg som et vennskap formet i kamp, blant annet under Occupy Oakland, hvor «de som viet seg til poesi og de som viet seg til militant politisk motstand ble mer og mer sammenfiltret og til slutt viste seg å være de samme». Forlaget skulle gi ut denne poesien, og sette den i forbindelse med poesi fra andre tider og steder hvor «politiseringen av poesien og poetenes deltakelse i små og store opprør var og er konvensjonen».

… OBS. teksten fortsetter …


Kjære leser. NY TID trenger din støtte for å lage avisen. Derfor ber vi deg vennligst abonnere. Om du allerede gjør det, logg inn eller bare registrer deg som leser (inkluderer nyhetsbrev) for å lese mer gratis. (Du har allerede lest et par gratis artikler.)


Gratis prøve
Kommentarer