Fra filmen Women Who Kill

Pløyer ny mark i alle retninger


Filmfestivalen Oslo/Fusion har lykkes i å presentere et program med en enorm spennvidde, der den lesbiske grøsserkomedien Women Who Kill er et av høydepunktene.

Email: reidar.jessen@gmail.com
Publisert: 2016-09-15

Other People
Regi: Chris Kelly

Real Boy
Regi: Shaleece Haas

Yes, We Fuck
Regi: Raul de la Morena

Women Who Kill
Regi: Ingrid Jungermann

For 26. gang ble Oslo/Fusion Internasjonale Filmfestival – frem til 2015 under navnet Skeive Filmer – arrangert på Cinemateket i september. Opprinnelig var festivalens hensikt å vise filmer med rollefigurer som skeive kunne kjenne seg igjen i. Hvordan gjør man det som kan ha blitt opplevd som en nisjefestival, mer relevant for flere – og hva kan egentlig kalles for «skeiv film»? I forkant av festivalen sa leder Vanja Ødegård til Ny Tid at hun ønsker å vise at det skeive – i betydningen det normbrytende – egentlig ikke er noe utenfor det normale. Da er det neppe tilfeldig at årets hovedtemaer er migrasjon og POC (People of Colour) med filmer om hvordan det er å være skeiv og muslim – to dagsaktuelle felt som har berøringspunkter langt utover den skeive verdenen.

Abonnement kr 195/kvartal

Åpningsfilmen Other People lever for alvor opp til forventningen om å gjøre skeiv tematikk relevant for flere. Dette er en feelgood-film som nesten grenser til det klisjépregede. Den skeive hovedpersonen David har dratt hjem til den konservative familien i Sacramento for å hjelpe sin dødssyke mor. Familien vil ikke ha noe med samboeren hans å gjøre (de skal selvfølgelig gifte seg, i likhet med mange andre homofile filmkarakterer), og dette er naturligvis utfordrende. Samfunnskritikken stikker ikke særlig dypt, og humoren er enkel, men tematikken – altså problemer i parforholdet, slitsomme familiemedlemmer og liv og død og sånt – er nok noe selv den mest konservative publikummer kan kjenne seg igjen i.

Kampen for anerkjennelse. På denne måten illustrerer Other People både det verste og det beste av hva den tradisjonelle homobevegelsen har oppnådd de siste tiårene: Den viser at skeive folk fra den hvite middelklassen i bunn og grunn er helt normale mennesker med privilegier og muligheter – men som kanskje ikke har behov for store samfunnsendringer eller omfordeling av makt og ressurser. Filmen ender selvfølgelig oppskriftsmessig: Moren går bort etter å sa sagt noen velvalgte ord på dødsleiet, Davids far innser plutselig at han må anerkjenne sin sønns seksuelle orientering, og Davids samboer får derfor komme i begravelsen.


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?