Playoff for FIFA?

Av: Tor Dølvik Det norske fotballandslaget for herrer spiller denne uken de to mest avgjørende kampene på flere år. Det handler om playoff mot Ungarn ? sluttspillet for å bli kvalifisert til neste års fotball-EM i Frankrike. Med seier vil begeistringen ta av: «Vi er med, for første gang på 16 år!» Mesterskapet neste år […]

Tor Dølvik
Dølvik er spesialrådgiver i Transparency International Norge.

Av: Tor Dølvik

Det norske fotballandslaget for herrer spiller denne uken de to mest avgjørende kampene på flere år. Det handler om playoff mot Ungarn ? sluttspillet for å bli kvalifisert til neste års fotball-EM i Frankrike. Med seier vil begeistringen ta av: «Vi er med, for første gang på 16 år!»
Mesterskapet neste år kommer til å engasjere millioner av europeere. Under forrige fotball-EM havnet jeg sammen med en halv million mennesker i sentrum av Berlin, og fulgte en avgjørende kamp mellom Tyskland og Danmark på storskjerm. Det dreide seg om seier og tap i fotball. Rammen var fest og forbrødring i fordragelighet.
Men fotball handler også om konflikt, politikk, makt, penger ? og korrupsjon.

Skandale. Fotball-EM arrangeres av det europeiske fotballforbundet UEFA, som igjen er del av det internasjonale forbundet FIFA. Da EM sist ble arrangert i Frankrike (1984), var Michel Platini kaptein på det franske landslaget. Han scoret ni mål og var mesterskapets største profil. Frankrike vant mesterskapet på hjemmebane. Siden har Platini gjort karriere i fotballpolitikken. Han ble i 2002 medlem av eksekutivkomiteen i FIFA, og har siden 2007 vært president for UEFA. Han er nå en av åtte kandidater som kniver om å bli president i FIFA på den ekstraordinære kongressen i februar neste år. Men i høst ble han suspendert fra all fotball i 90 dager for å ha mottatt irregulære utbetalinger på 17,5 millioner norske kroner av den skandaliserte FIFA-presidenten Sepp Blatter.
FIFA-skandalen har blottstilt korrupsjon på toppnivå i en av verdens største og mest innflytelsesrike organisasjoner. President Blatter er suspendert fra vervet og fra all fotballaktivitet mens han etterforskes for korrupsjon, i likhet med en rekke toppfolk fra fotballføderasjoner i andre verdensdeler. De fleste innser nå at det ikke er tilstrekkelig å bytte ut toppledelsen i FIFA. Vanstyret skyldes ikke bare at enkeltpersoner har misbrukt sin posisjon til egen vinning. Ukulturen og korrupsjonen har vokst frem fordi organisasjonen ikke har sterke mekanismer som kan sikre demokratisk kontroll over makten, pengestrømmene og beslutningsprosessene. Slik sett har FIFA-skandalen fellestrekk med øvrig korrupsjon: Svake institusjoner fører til dårlig styresett, som igjen opprettholder undertrykkende maktstrukturer og svekker folks grunnleggende menneskerettigheter. Økonomiske maktforhold som skaper ulikhet og fattigdom, vedlikeholdes.

FIFAs makt er så stor at den kan kreve at et VM-vertsland endrer lover.

Slipper unna. FIFA-skandalen illustrerer også korrupsjonens grelle konsekvenser. Tildelingen av fotball-VM til Russland i 2018 og Qatar i 2022 var etter alle solemerker resultater av en korrupt beslutningsprosess der stemmer ble kjøpt og betalt. Lutfattige arbeidsinnvandrere til Qatar setter nå livet på spill på anleggsplasser der grunnleggende krav til lønn, arbeidsmiljø og sikkerhet settes til side for å ferdigstille anlegg til fotball-VM. Arbeiderne er også blitt fratatt reisefrihet, kontraktsfrihet, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet. FIFA har gjort lite for å stille krav til Qatars myndigheter om arbeidsforhold og menneskerettigheter.
FIFA er paradoksalt nok en non-profit-organisasjon som har hatt inntekter på rundt 44 milliarder norske kroner de siste fire årene. Organisasjonens makt er så stor at den kan kreve at VM-vertsland endrer lover, slik den har gjort overfor Russland foran VM 2018 og gjorde overfor Brasil før VM i 2014. Hvis FIFA hadde vært et multinasjonalt selskap, ville organisasjonen ha måttet stå ansvarlig overfor sine aksjonærer. Men FIFA og eksekutivkomiteen stilles i praksis ikke til ansvar for andre enn seg selv. Organisasjonen er ikke underlagt juridisk tilsyn, kontroll og krav til etterlevelse av regler på samme måte som virksomheter av tilsvarende størrelse.

Grunnleggende endringer. Kravene om reform kommer nå fra mange hold. Norges Fotballforbund skal sammen med de nordiske forbundene invitere samtlige kandidater til presidentvervet i FIFA til en utspørring. Hovedsponsorene til FIFA krever reformer. Transparency International (TI) henvendte seg i slutten av oktober til alle nasjonale fotballforbund i verden, med oppfordring om å støtte kandidater som forplikter seg til å arbeide for reform.
I sommer lanserte TI forslag til en reformprosess, basert på prinsippene om åpenhet og ansvarlighet. TI tok til orde for en uavhengig reformkommisjon som skal foreslå nye lover, åpne valgprosesser, begrensede valgperioder og klar demokratisk forankring av FIFAs utøvende organer hos nasjonale forbund og regionale konføderasjoner. Åpenhet om FIFAs pengestrømmer og uavhengig revisjon er nødvendig for å kunne kontrollere om pengene går til de formålene de skal. Informasjon om FIFA-representantenes honorarer og øvrige økonomiske interesser må være åpent tilgjengelig.
Erfaringen fra andre skandaliserte organisasjoner har vist at slike reformer kan lede til ansvarlig styresett. Men da må kravene være sterke, og makten bak kravene må mobiliseres unisont. Spørsmålet er nå om noen av kandidatene til vervet som FIFA-president med troverdighet kan stille seg i spissen for en slik forandring. Hvis ikke vil fotballspillets kjerne – spillere, lag og tilhengere – kunne vende ryggen til den internasjonale fotballens organisasjon. Det ville vært en revolusjon som også forandrer grunnlaget for å gjennomføre slike mesterskap som neste års EM og fjorårets VM. Vi kan stå foran mer enn denne ukens EM-playoff. Februar 2016 kan bli playoff for FIFA.


Dølvik er spesialrådgiver i Transparency
International Norge. dolvik@transparency.no.

---
DEL