Plastikk er havets mareritt

FN anslår at det havner 6,4 millioner tonn søppel i havene hvert år. Mengden søppel i havet tilsvarer 700 ting fra hver av oss – hvert år!

Av: Karl Kristensen

I 1997 var kaptein Charles Moore på vei hjem fra Hawaii seilbåt. I havet utenfor California var båten plutselig omgitt av søppel. En hel uke seilte Moore i denne plastsuppen. Havforskerne hadde lenge mistenkt at det fantes en enorm bakevje av søppel i Stillehavet. Den hadde Moore nå funnet.
I tillegg finnes det fem andre slike søppelansamlinger i verdenshavene. Noen steder er det større mengder plast enn plankton i havet.

Drøm å gjenvinne, mareritt å fange. Plast er et fantastisk materiale. Det er enkelt og billig å lage. Det er lett, motstandsdyktig og kan brukes til alt fra emballasje til bygningsmateriale. Det egner seg også godt for gjenvinning. Men de samme egenskapene som gjør plastikk attraktivt å bruke, gjør det til et mareritt når det ender som avfall som ikke tas hånd om på en forsvarlig måte.
Tre årsaker er spesielt viktige:
1. Plast brytes svært langsomt ned. Plastikken vi lager i dag, vil naturen bruke opptil 500 år på å bryte ned.
2. Plast flyter, og kan derfor transporteres over store avstander.
3. Bølger og sollys maler opp plasten til stadig mindre biter, kalt mikroplast.

Dannelse av mikroplast. Mange plastprodukter slites gradvis ned til stadig mindre plastpartikler. En av de største synderne er bildekk. Også avskallet maling og lakk, særlig fra båter, står bak mye av mikroplasten. Derfor inneholder plasten i havet en rekke miljøgifter (PCB, PAH, pesticider, ftalater, bromerte flammehemmere og bisphenol A). Undersøkelser viser at disse miljøgiftene kan overføres fra plast til marine organismer, som igjen havner i mennesker.
Prosessen hvor plastsøppel males opp til mikroplast, skjer særlig raskt i strandsonen. Derfor er de årlige strandryddeaksjonene så viktige, ettersom de bidrar til å fjerne plastavfallet før det blir til mikroplast som er umulig å samle opp.
Fisk, fugl og sjødyr spiser denne mikroplasten fordi de tror det er mat. De får tettet gjeller og andre kroppsåpninger, eller de hekter seg fast i søppel og drukner. Plastsøppel dreper millioner av fugl, sjøpattedyr, skilpadder og fisk hvert år.
I tillegg stenger søppel og mikroplast for sollyset som alger og plankton trenger for å leve. Det kan igjen føre til matmangel for fisk, sjøfugl og havpattedyr.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.