Abonnement 790/år eller 195/kvartal

Planeten er urbanisert

Erik Berg
Erik Berg
Erik Berg arbeidet i Utenriksdepartementet/NORAD fra 1978 til 2013. Nå leder han Habitat Norge.
BY OG LAND / Antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32 siden 1975. Urbanisering er i dag ikke lenger begrenset til byer.

Befolkning er nevneren i enhver bærekraftligning. Det betyr noe for utviklingen hvor mange vi er, alders- og kjønnsfordeling, hvor vi bor, og hva vi driver med. Slike data avgjør hvordan myndighetene skal møte klimakrisen og levere helsetjenester i fremtidige pandemi-situasjoner.

I de fattigere, folkerike landene i sør er det heftet store svakheter ved rapportering til FN, blant annet av befolkningsdata. Valg av indikatorer varierer fra land til land. I norsk bistand er nylig fakta blitt makta. Utfordringen er at det ofte er makta som bestemmer fakta. FNs fremstilling av at 55 prosent av verdens befolkning i dag lever i byer, en andel som vil nå 70 prosent i 2050, er trolig en alvorlig undervurdering av fakta.

I hvert fall hvis man fester tillit til siste Atlas of the Human Planet (EU/JRC, 2020) som har kommet til at over tre fjerdedeler av verdens befolkning allerede lever i urbane områder. Det fremkommer ved at eksperter har brukt kunstig intelligens til å analysere flere terabytes av høyoppløselige satellittbilder. Fra 1975 til 2015 har følgelig andelen mennesker i urbane områder økt fra 69 prosent til 76 prosent. I samme periode har også antall land og territorier med mindre enn 50 prosent av totalbefolkningen i byer falt fra 48 til 36, mens antall land med mer enn 90 prosent av befolkningen i urbane områder er fordoblet fra 16 til 32. Planeten blir altså mer og mer urbanisert som følge av raskere befolkningsvekst i byer og tettsteder sammenlignet med landsbygda.

5000 innbyggere

Det er landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika som opplever sterkest urbanisering. I Øst-Europa krymper befolkningen i byene raskere enn på bygda. Ifølge «atlaset» er det mest urbaniserte EU-landet Malta, der 95 prosent av befolkningen i byer. På andre- og tredjeplass finner vi Storbritannia før Brexit (85 prosent) og Nederland (82 prosent). «Atlaset» inneholder en kort beskrivelse for alle land og territorier – mer enn 200 – slik at ulike urbaniseringstendenser kan sammenliknes.

Det er EU-definisjonen av by og landsbygd som er lagt til grunn for dets konklusjoner. Definisjonen skiller mellom byer, tettsteder, forsteder og landsbygdområder basert på befolkningstetthet og størrelse. Ifølge definisjonen blir en menneskelig bosetting «urban» når den når 5000 innbyggere.

Med en global befolkning som bare vokser, og mange uforutsigbare konsekvenser av klimaendringene vil innsikt om byer og befolkning være viktig for å fatte informerte beslutninger om hvor man skal flytte, eventuelt bygge nye bosettinger. Når enkeltland samler og tolker urbanisering på ulikt vis, kan utfordringer som flom, havstigning, tørke og brann bli fatale.

India og FN

Neil Brenner og Christian Schmidt kritiserer i boken The Urban Age in Question (2014) FNs tradisjonelle måte å samle inn befolkningsdata på for å vise hvor urban verden egentlig er. Et halvt hundreår gammelt system – hevder de – baserer seg på tvilsomme metoder «for å homogenisere en heterogen urban kohort». Som eksempel viser de til India. Landet bruker følgende kriterier for å kategorisere en by: en minimumbefolkning på 5000; minst 75 prosent av samlet mannlig befolkning sysselsatt i ikke-jordbruksrelaterte aktiviteter; en befolkningstetthet på minst 400 personer per kvadratkilometer.

Det som blinker rødt, er kriteriene knyttet til 75 prosent og til kjønn. Når verdens nest folkerike land ikke klassifiserer et stort antall små og middelstore byer med over 5000 innbyggere, får det konsekvenser for planleggernes forståelse og tilnærming til befolkningsvekst og prosessene knyttet til den. Urbaniseringsprosesser eksisterer utenfor tilfeldig plasserte bygrenser.

Spørsmålet må stilles: Hvorfor baserer India og andre folkerike stater sin rapportering til FN på slike kriterier? I tiåret 2001-11 ble 90 prosent av et raskt økende antall bosettinger i landet ikke anerkjent som by. Konsekvensen blir at innbyggerne – i stor grad fattige migranter fra landsbygda – ikke får adgang til det administrative og institusjonelle apparatet som sikrer et minimum av sosiale tjenester og rettigheter. Og lokale myndigheter sparer betydelige beløp.

Periferien

Siden slike peri-urbane områder ikke anerkjennes (noen steder finnes de knapt på kartet), retter ikke Verdensbankens og FNs store globale helse- og utdanningsprogram seg – også finansiert med milliarder av norske bistandskroner – mot innbyggerne her. Det er alvorlig når forskere henter frem Friedrich Engels 1800-tallskarakteristikk fra industrialismens England om «sosialt mord».

Multilaterale aktører har for lengst avvist dikotomien by/land. Det er interaksjonen mellom «leading and lagging places» som er nøkkelen til økonomisk utvikling (World Development Report, World Bank 2009). Vi trenger en fremtidig rapportering basert på «territorielle» indikatorer som nettopp reflekterer hvordan periferien urbaniseres.



Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Løgn, luksus og endeløs krig

KORRUPSJON: Alexis Blooms gripende avsløring av det nett av løgner som Israels statsminister Benjamin Netanyahu tilsynelatende har vevd for å unngå korrupsjonsanklager, viser hvordan en manns frykt for fengsel har ført til krig og ustabilitet i Midtøsten. Det handler om en mann hvis ego har vokst til det punkt at han ser på seg selv som en slags kong David-skikkelse som le-der det jødiske folket til frelse.

Tusener regnes som ‘femtekolonnister’

OVERVÅKNING: I september 1973 fikk befalet, grenaderene og de menige ved en av Forsvarets skvadroner i Nord-Norge utdelt fem forskjellige dokumenter fra leirens sikkerhetsoffiser. Papirene var merket «Internt notat» og omfattet bl.a. en liste over 17 ulike organisasjoner og 3 tidsskrifter som angivelig rommer potensielle ‘femtekolonnister’. Kvinnefronten, Kulturfronten, Solidaritetskomiteen for Vietnam, Faglig Studentfront, Palestinakomiteen, Kampanjen Norge ut av Nato, Trafikkaksjonen og ‘Et sted å være’ er blant de nevnte organisasjonene.

Å arbeide for fred

GAZA: Konflikten i Gaza er forferdelig for alle uskyldige. Men hva gjør at en israelsk familie kan skape den politiske vilje og press som skal til for å få datteren løslatt i løpet av to måneder, mens tusener av palestinere som ble arrestert og fengslet uten tiltale eller rettssak under krigen, forblir stemmeløse.

Det postmoderne og gudshusene

ARKITEKTUR: Sacred Modernity inneholder 139 bilder av moderne kirker. Man kan muligens si at boken gjenspeiler menneskehetens golde og fordrevne sjel, det nye samfunnet av bedøvede fremmede …

Er det liberale demokratiet dødt?

MAKT:Dagens autokratiske regimer har gjort det som en gang var innenrikspolitikk, til en utenrikspolitisk doktrine. Autocracy Inc. er strålende og skremmende fra Anne Applebaum.

Kvinnelige karikaturtegnere

POLITISK SATIRE: Vi ser på TV-serien som analyserer pressetegnernes mot og relevansen av deres arbeid i den demokratiske kampen og i forsvaret av enkeltmenneskers og særlig kvinners rettigheter.

Frø er politikk og big business

MAT: Denne filmens hoved- tema er hybridisering av frø, med tomatplanten som eksempel. Poenget med hybridisering av frø er økt avling og økt fortjeneste. Selskapene bak er Bayer (Monsanto), Corteva (tidligere DuPont) og Syngenta.

Når propagandaen inntok skolene

RUSSLAND: Hvordan en lærerassistent i en småby ble en varsler om krigspropagandaens dystre virkelighet.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.