Befolkning er nevneren i enhver bærekraftligning. Det betyr noe for utviklingen hvor mange vi er, alders- og kjønnsfordeling, hvor vi bor, og hva vi driver med. Slike data avgjør hvordan myndighetene skal møte klimakrisen og levere helsetjenester i fremtidige pandemi-situasjoner.
I de fattigere, folkerike landene i sør er det heftet store svakheter ved rapportering til FN, blant annet av befolkningsdata. Valg av indikatorer varierer fra land til land. I norsk bistand er nylig fakta blitt makta. Utfordringen er at det ofte er makta . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
