Pionerer for et nytt Afghanistan

Kvinnene på den afghanske landsbygda har lange dager med tungt arbeid i tillegg til barnepass og stell av de gamle – men ingen innflytelse på familiens pengebruk. Nå seiler imidlertid bygdekvinnenes egne kooperativer frem som en viktig kime til mer likestilling.

Høyt oppe i åsene i det sentralafghanske høylandet ligger landsbyen Ab-Burda. Det lille bygdesamfunnet befinner seg seks kilometer unna Sang-e-Masha, den største markedsbyen og administrasjonssentrum i Jaghoridistriktet lengst øverst i Ghazniprovinsen. Ab-Burda ligger i et tørt og steinete, men utrolig vakkert landskap – 2400 meter over havet med utsikt over Sang-e-Masha-elven og de snøkledde fjellene rundt dalen. Over 90 storfamiler har sitt hjem i den lille landsbyen, der de aller fleste lever av landbruk og husdyrhold.

Kvinnene på den afghanske landsbygda har liten tilgang til utdanning, de gifter seg ofte tidlig og de får mange barn. De har lange dager med både tungt husarbeid og hardt gårdsarbeid – i tillegg til alt som kommer av omsorgsarbeid, barnepass og stell av mannens eldre slektninger. Men så lenge alt arbeidet de gjør er ulønnet, har de liten innflytelse på hjemmene sine og sitt eget liv.

Noe er imidlertid i ferd med å skje. De siste tre årene har over 1500 kvinner fra den afghanske landsbygda i samarbeid med Afghanistankomiteen begynt å etablere kvinnekooperativer og kvinnestyrte mikrobedrifter. Tilgang til egne inntekter er et viktig ledd på veien mot likestilling, sosial utjevning og økonomisk vekst. I mai 2015 ble det gjennomført en studie som viser at 90 prosent av kvinnene i de hundre selvhjelpsgruppene forteller at de har fått mer innflytelse hjemme etter at de begynte å tjene egne penger. Vi har besøkt kvinnekooperativet i Ab-Burda.

Butikk. I 2013 fikk kvinnene i Ab-Burda tilbud om lese- og skriveopplæring. Landsbymoskeen åpnet dørene for tretti kvinner mellom tjue og femti år som fikk begynne med voksenopplæring. Etter at kvinnene hadde lært seg å lese, skrive og regne, ble femten av kvinnene enige om i å ta imot tilbudet fra Afghanistankomiteen om å starte en selvhjelpsgruppe. Målet med gruppen var å starte næringsvirksomhet, sånn at kvinnene kunne få egne inntekter som de i fellsskap kan bestemme over.

Under ti prosent av unge afghanske kvinner er i lønnet arbeid.

Rapporter fra Verdensbanken viser at under ti prosent av unge afghanske kvinner er i lønnet arbeid. Egen inntekt er enormt viktig for at kvinnene i Afghanistan noen gang skal kunne myke opp det konservative og restriktive kjønnsrollemønsteret som preger store deler av samfunnet, samt få større selvbestemmelsesrett over egne liv og egen fremtid.

Kvinnene i Ab-Burda ble etter mange overveielser og diskusjoner enige om å etablere en liten butikk. Ideene hadde vært mange, men til slutt var det butikkideen som vant frem. De fikk 3000 kroner i startkapital samt opplæring i butikkdrift – regnskap, oversikt over varebeholdningen og så videre. De gjennomførte en liten markedsundersøkelse over hvilke varer folk i bygda hadde behov for, før de pekte ut to av kvinnene i gruppen til å reise til markedet i Sang-e-Masha for kjøpe inn de første varene til den lille butikken.

Forhandlingene på markedet var tøffe, men det var viktig for kvinnene å få gode priser så de kunne selge varene videre med solid fortjeneste. Etter forhandlinger og innkjøp lempet kvinnene den nye varebeholdningen opp på ryggen og hodet, og gikk de seks kilometerene tilbake til Ab-Burda. De ble enige om å ansette en av de unge, ugifte kvinnene i landsbyen til å betjene butikken – og etter bare noen måneder har kvinnene i selvhjelpgruppen klart å bygge opp et overskudd på over 8000 kroner etter at alle utgifter er dekket. Det er mange penger på den afghanske landsbygda. Nå planlegger kvinnene i Ab-Burda å ekspandere virksomheten, produsere flere varer selv og ansette flere folk.

Styrket stilling. I nabodistriktet Malistan lenger nordvest i Ghazniprovinsen, mot grensen til den urolige Uruzganprovinsen, sitter det femten kvinner fra en annen selvhjelpsgruppe og lager duker, sengetøy og barneklær. De vever og hekler mens de deler historier, sorger og gleder med hverandre. De treffes hjemme i den lille stua til Kamila, som er lederen av gruppen. Utenfor vinduet leker mange av barna. Kamila og gruppemedlemmene Maryam og Shazia forteller at de hadde lite kontakt med hverandre før de etablerte selvhjelpsgruppen. Nå har de blitt gode venner, og praten går livlig og latteren sitter løst mens de trenede hendene hekler og vever uten opphold.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here