To legender borte

Sist helg gikk både Rønnaug Eliassen (1911-2014) og Erik Nord (1918-2014) bort. Med sitt engasjement for kvinnekamp og solidaritetsarbeid har de etterlatt seg dype spor på venstresida i norsk politikk. Torild Skard og NUPI-direktør hyller deres kamp.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).


Minnes.De var begge ledende akademikere som var med på å forme venstresiden.


Det sier Bård Vegar Solhjell, SVs fungerende leder i Audun Lysbakkens permisjonsfravær, på telefon fra New York. Han minnes Eliassen og Nord som to pionerer på venstresiden, sentrale som de var i oppbyggingen av bevegelsen bak Sosialistisk Folkeparti (SF), forgjengeren til dagens SV.


Sist helg gikk både Rønnaug Eliassen og Erik Nord bort. De viet mye av livene sine til henholdsvis likestillingsarbeid og utenrikspolitiske solidaritetsspørsmål. Begge var nøkkelpersoner i kretsen rundt Orientering, forgjengeren til Ny Tid. Nord skrev i Orientering under pseudonym mens han var sekretær i Stortingets utenrikskomité.


Eliassen var med på å starte det radikale tidsskriftet Kvinnen og Tiden. Senere skrev hun i Orientering (se ukas Orientering-seksjon, hvor Ny Tid trykker Eliassens første publiserte tekst i Orientering, den 12. mars 1960: «Velferdsstatens proletariat»).


SV-nestleder Solhjell beskriver Erik Nord som en autoritet på utenriksområdet, Rønnaug Eliassen som en tidlig feminist. De var begge analytiske, grundige og gjennomreflekterte.


– Jeg håper arven etter Nord og Eliassen kan leve videre i SV. Det kritiske blikket og motet til å stå for det de trodde på. De var tøffe personer som levde i en tid og et politisk klima der verken USA-kritikk eller kvinnekamp var enkle temaer å ta opp. Selv om sakene har forandret seg nå, så er deres kampområder fremdeles aktuelle. Overvåkning er ett eksempel. Mange trodde det kapittelet var over etter Lund-kommisjonen. Så feil kan man ta, sier Solhjell, med en henvisning til de pågående Snowden-avsløringene angående USAs NSA-overvåking.

Feministgrunnlaget


Rønnaug Eliassen rakk å bli 102 år gammel. Hun var hun med å bygge opp kvinnebevegelsen i Norge. Hun var medlem av Sosialistisk Folkeparti (SF) fra oppstarten i 1961. I 1963 stilte hun som nummer tre på SFs liste i Porsgrunn og ble valgt inn i bystyret, som en av svært få kvinner. Forsker, forfatter og tidligere stortingspresident Torild Skard minnes Eliassen som en pionér i det norske likestillingsarbeidet.

Hun la grunnlag for likestillingsarbeidet i Norge, lenge før gjennombruddet og den nye kvinnebevegelsen kom på 70-tallet. Hun var radikal og en drivkraft i kvinnesaksspørsmål allerede fra 40-årene, og hun ga kvinner av min generasjon mot til å kreve like rettigheter, sier Skard til Ny Tid.


Med sin bakgrunn fra et borgerlig intellektuelt miljø i Oslo ønsket ikke Eliassen å bli husmor, og isteden tok hun utdannelse som jurist. Det var ikke vanlig at kvinner tok slike utdannelser på 1930-tallet, og hun møtte mye motstand.

Det å stå frem som kvinnesakskvinne og å gå inn i politikken som kvinne, var verken vanlig eller særlig populært, sier Skard, som selv ble den første kvinnelige president på Stortinget.


Det var kvinnesak sto Eliassens hjerte nærmest. Hun var den første som oversatte klassikeren Det annet kjønn, av den franske filosofen Simone de Beauvoir, til norsk. Eliassen satt redaksjonskomiteen i «Kvinnen og Tiden». Og hun skrev hyppig i dagspresse og tidsskrifter, som Orientering, og tok opp spørsmål om lønn, sysselsetting, boligpolitikk, ekteskap og oppvekst.


– Rønnaug Eliassen bidro til at ideene kom ut i livet. Hun ga en stemme til de sakene som seinere ble viktige, da det var få som tok til orde for det. Både SF/SV og kvinnebevegelsen tar med seg en stor arv etter henne, sier Skard.


Torild Skard beskriver Eliassen som en stillferdig og lyttende, men også modig og sterk kvinne. Siden Eliassen hadde sin mest aktive periode da kvinners bidrag ikke ble tillagt stor vekt, ble hun ikke anerkjent på lik linje som sin mann, Torolv Solheim.


I et intervju med Klassekampen i forbindelse med hundreårsjubileet hennes, sa Rønnaug Eliassen at «mye er oppnådd, men kvinnen er fortsatt dobbeltarbeidende», noe hun også tok opp i sin første Orientering-tekst – som gjengitt i ukas Ny Tid.

Hun var kunnskapsrik, klarsynt og hadde et praktisk grep. Jeg er sikker på at hun kunne vært til nytte også i dagens SV, sier Skard.

Optimisten


En av grunnleggeren av SF, arkitekt Einar Grimsgaard (medeier i Ny Tid & Orientering AS, red. anm.) møtte 95-årige Erik Nord på Nesodden bare dager før han gikk bort. Da diskuterte de to partifellene politikk i over én time.

Det var akkurat som i gamle dager, da Erik kunne komme med en flaske vin og vi diskuterte politikk over middag. Jeg syns han virket klar, og resonnementene hans var raske. Jeg gledet meg over å få besøke ham, sier Grimsgaard.


Nord var en av de siste gjenlevende tysklandsfangene. Han satt halvannet år i konsentrasjonsleiren Buchenwald, etter å ha gått inn i motstandskampen som ung student. Likevel var Nord mer opptatt av å snakke om dagsaktuell politikk i møte med journalister og andre som spurte ham ut om hans fortid, som da Ny Tid intervjuet ham i september 2008.

Nei, han pleide ikke å mimre. Han var mer opptatt av her og nå. Erik var utrolig kunnskapsrik. Du kunne spørre ham om nesten alt innen utenriks og maktpolitikk. Han hadde alltid et svar, sier Grimsgaard.


Da Grimsgaard møtte Erik Nord, drøftet de blant annet om konflikten i Syria og om hvordan det sto til med SV. Nord fortalte at han i den siste tiden hadde blitt mer optimistisk til den verdenspolitiske situasjonen.

Minnes på NUPI


Historiker Tore Linné Eriksen skriver i sin nekrolog, på trykk i ukas Ny Tid, at Nord var en svært betydningsfull mann i kampen for internasjonal solidaritet.

Erik Nord var en viktig og engasjert formidler av internasjonal politikk. Han skjønte betydningen av formidlingsarbeidet og bidro til å skape økt interesse for utenrikspolitiske spørsmål i Norge, sier NUPI-direktør Ulf Sverdrup til Ny Tid. Han tar i bruk ord som «inspirator, kunnskapsrik og språksterk» når han beskriver Nord.


På mandag sto et bilde av Erik Nord ved inngangen på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Her var Nord en godt likt medarbeider i nesten et halvt århundre, fra han startet i 1964 til jevnlige besøk for inntil et par år siden.


– Erik Nord var først og fremst realist. Han hadde evne til å se forbi retorikken, alltid med et skarpt blikk på makthaverne. Med sin store formidlingsevne var han med på å forme NUPI og gjøre både instituttet og de utenrikspolitiske temaene han tok opp kjent hos allmennheten, sier Sverdrup.





---
DEL