Pinlig fra Ny Tid og Korslund

[biologi] Jeg trodde mobbebladet Fett representerte lavmålet for debattkulturen i Norge, men for Ny Tid er visst mobbestilen i Fett et ideal: Ikke bare henter de debattredaktøren derfra, men også «morsomme» ordspill som «Visvas fra Vassnes». Til og med på et innlegg fra en av avisens egne skribenter. Men Ny Tid følte kanskje at bokanmelder […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[biologi] Jeg trodde mobbebladet Fett representerte lavmålet for debattkulturen i Norge, men for Ny Tid er visst mobbestilen i Fett et ideal: Ikke bare henter de debattredaktøren derfra, men også «morsomme» ordspill som «Visvas fra Vassnes». Til og med på et innlegg fra en av avisens egne skribenter.

Men Ny Tid følte kanskje at bokanmelder Kjetil Korslunds argumenter ikke holdt mål, og for en gangs skyld har de rett.

Korslunds innlegg er et pinlig forsøk på å vri seg unna mine argumenter, uten å besvare dem. I tillegg har han et nytt «poeng», som bare viser at Norge må være det eneste landet i verden der idéhistorikere ikke behøver kunne noe om vitenskap.

For det første kan han ikke vri seg unna at han kommer med en mengde klisjeer og fordommer om biomedisin. Mellomtitler som «The Boys from Brazil», «Genet for ditt og genet for datt», «St.Darwin fremdeles populær», sier sitt. Det samme gjør Korslunds redsel for «reproduktiv kloning», som han klandrer meg for at jeg ikke skriver mer om. Det er det liten grunn til, fordi ingen seriøse forskere eller medisinere tenker på dette. Det blir derfor fullstendig feil å legge begrensninger på stamcelleteknologien fordi en eller annen gærning kanskje en gang i fremtiden kan bruke denne teknologien til reproduktiv kloning. Sannsynligvis vil dette ikke skje, av både praktiske og etiske grunner, men om så skulle hende, har ikke Korslund fortalt hva som er så hårreisende ved dette. Da burde han også fortelle hva som er så hårreisende ved eneggede tvillinger (som også er kloninger). Dette er med andre ord en fullstendig avsporing av debatten, men det er vel nettopp dette Korslund og vitenskapsskeptikerne i Ny Tid vil.

For det andre prøver han også å vri seg unna sin hyllest til Platon. Poenget hans var nettopp at Platon «står seg bra», mens vitenskapen stadig endres. Nå innrømmer han at alt ikke var så bra med Platon heller, men da blir vel poenget borte?

Korslund prøver å bruke eksemplet Woo-Suk Hwang for å vise hvor «ukritisk» og «optimistisk» min forskningsjournalistikk er. Vel, hvis man skal forvente at alle som får artikler på trykk i Science (ett av verdens to mest velrenommerte vitenskapstidsskrifter) er juksemakere, og man må vente med å formidle forskningsresultatene til de er avslørt, hadde vi aldri fått vite noe fra forskningsverdenen. Det hadde kanskje vært like greit for Korslund, men det viser at han ikke har peiling på forskning eller forskningsjournalistikk. Derfor blir hans forsøk på «formaninger» til undertegnede, blant annet om å «gjøre bedre research» (skulle jeg ha avslørt Woo-Suk Hwang?) bare latterlige (men tragiske dersom Ny Tid prøver å være et seriøst blad).

Det samme blir hans påstand om at det er «rent sprøyt» at boken min har fullstendige kildereferanser. Hans ene eksempel er «e-biomed», som er en nettjournal, og da er faktisk dato en passende referanse. Hans andre eksempel er at jeg nevner det britiske forskerteamet (fra Newcastle) som også hadde foretatt en vellykket terapeutisk kloning av menneskeceller, og som han «ikke har hørt om». Vel, det var i nesten alle aviser og TV-nyheter, så jeg regnet med det var unødvendig. Men da hadde jeg ikke regnet med Ny Tid.

Med dette er min befatning med Ny Tid avsluttet – uansett hvor «morsomme» mobbeoverskrifter bladet måtte finne på.

Bjørn Vassnes, forskningsjournalist i Klassekampen og forfatter av boken Det Fornybare Mennesket

---
DEL

Legg igjen et svar