– Pinlig for Norge

Den norske stat eier halvparten av våpenprodusenten Nammo. Den andre halvparten eies av et finsk selskap involvert i klasebombeproduksjon.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Ready-to-fire delivery» er overskriften på en reklamebrosjyre fra den finske våpenprodusenten Patria Weapon Systems. Her skriver Patria at de tilbyr våpenet 120 MOCA til sine kunder.

Mark Hiznay er seniorforsker i Human Rights Watch’ våpenavdeling, basert i Washington DC.
– 120 MOCA er helt klart en klasebombe, sier Hiznay til Ny Tid.

Patria Weapon Systems og den norske stat eier hver femti prosent av ammunisjonsprodusenten Nammo. I tillegg til ammunisjonsfabrikken på Raufoss, er Nammo involvert i virksomheter på Løkken Verk i nærheten av Trondheim, og i Aurskog.

Kommunikasjonssjefen i Patria, Satu Palm, bekrefter overfor Ny Tid at selskapet tilbyr våpenet 120 MOCA til sine kunder.
– Dette er en ny type ammunisjon, og den er ikke satt i serieproduksjon ennå. 120 MOCAs selvdestrueringsmekanisme og de andre sikkerhetsmekanismene er designet for å møte de strenge kravene fra det finske forsvarsdepartementet, sier Palm. Hun avviser at dette våpenet er en klasebombe.

Mark Hiznay kjenner til selvdestrueringsmekanismen Palm refererer til.
– Den er ikke godkjent i den nye konvensjonen, sier han. Klasevåpenkonvensjonen som Hiznay refererer til, skal signeres i Oslo 3. desember, og er et prestisjeprosjekt for den norske regjeringen.

«Å forholde seg passivt til framveksten av denne typen ammunisjon strider mot humanitærrettens krav om å skille mellom stridende og sivile», uttalte utenriksminister Jonas Gahr Støre i forkant av forhandlingene i Dublin i mai i år, som resulterte i et internasjonalt forbud.

Flere land, blant andre Finland, har ennå ikke bestemt seg for om de kommer til Oslo for å signere avtalen i desember. Grethe Østern er rådgiver i Norsk Folkehjelp og har jobbet mye med klasevåpenspørsmål. Hun blir først overrasket når Ny Tid forteller at den norske staten er forretningspartner med en klasevåpenprodusent.
– Det er rett og slett trist at regjeringen, som har jobbet så hardt for å få på plass forbudet mot klasevåpen, får denne saken i hendene, sier Østern.

Hun er enig med Mark Hiznay i at selvdestrueringsmekanismen ikke fritar dette våpenet fra å være forbudt ifølge klasevåpenkonvensjonen.

De 107 landene som vedtok klasevåpenkonvensjonen i Dublin, sa nei til å skrive inn unntak for våpen med selvdestruerings- og selvdeaktiveringsmekanismer.
– Forbedret teknologi vil aldri bli en god nok løsning på dette problemet, sier Østern.

– Finland signerer neppe

Den finske staten eier 73 prosent av Patria. Det er fortsatt usikkert om Finland kommer til å signere klasevåpenkonvensjonen, sier Pentti Olin, seniorrådgiver i det finske forsvarsdepartementet til Ny Tid. Han erkjenner at 120 MOCA er et klasevåpen.
– Er det akseptabelt at Patria produserer klasevåpen så lenge Finland ikke har signert på klasebombeforbudet?
– Ja, det er ikke noe problem at Patria tilbyr 120 MOCA nå, men dersom Finland bestemmer seg for å signere traktaten vil dette endre seg, sier Pentti Olin.

Den siste tiden har finske medier skrevet mye om Patria, men ikke på grunn av klasevåpendebatten. Det finske våpenselskapet er nemlig involvert i en korrupsjonsskandale som nå rulles opp. Patria beskyldes for å ha bestukket politikere i Slovenia og Egypt for å få dem til å kjøpe finske våpen. Toppsjefen Jorma Wiitakorpi har gått av, og flere ansatte er arrestert. Også den slovenske statsministeren Janez Jansa er involvert i saken.

I tillegg har den tragiske skoleskytingsepisoden ført til nok en våpen-relatert debatt. Dermed har klasevåpenkonvensjonen fått lite oppmerksomhet.
– Jeg tviler på at Finland kommer til å undertegne konvensjonen, sier Oili Alm, redaktør for den finske fredsbevegelsens magasin.

Finlands statsminister Matti Vanhanen har uttalt at regjeringen kommer til å foreta en balansert vurdering, og så signere traktaten dersom det bedrer sikkerhetssituasjonen for Finland, og i motsatt fall la vær.

Den finske forsvarssjefen Admiral Juhani Kaskeala mener det vil koste Finland mer enn én milliard euro å bytte ut klasevåpen for å forsvare den 1300-kilometer lange grensa mot Russland.

– Vanskelig å si hvor grensa går

Gro Nystuen leder oljefondets etikkråd, er førsteamanuensis på juridisk fakultet, og har vært med på å utarbeide teksten i den nye klasevåpenkonvensjonen. Ny Tid snakket med henne før vi hadde dokumentasjon på at Patria tilbyr klasevåpen.

– Norsk våpenindustri og våpenprodusenter som er delvis eid av den norske staten, inngår i en rekke forskjellige eierskapskonstellasjoner, og mer og mindre forpliktende samarbeidsformer med andre, utenlandske våpenprodusenter. Hvor går grensa for hva staten og norske selskaper kan og ikke kan gjøre i forhold til den nye klasevåpenkonvensjonen?

– Det er vanskelig å gi et generelt svar på dette spørsmålet, og vi må nok se an i praksis nøyaktig hvor grensa vil gå, svarer Nystuen.

Hun mener at dersom norske eierinteresser har avgjørende myndighet over en beslutning om å produsere klasevåpen, er det trolig at dette vil rammes av den nye traktaten.

– Men saken med Aker Kværner og Guantanamo viser at det skal noe til før det kommer tiltale i saker som gjelder selskapers medvirkningsansvar.

Det kan imidlertid komme saker som ikke vil føre til noen juridisk reaksjon, men som likevel kan bli svært kontroversielle, politisk sett, sier Nystuen på generelt grunnlag, uten å ha kjennskap til Patria-saken.

Norge må rydde opp

Både Mark Hiznay og Grete Østern mener den norske regjeringen nå må rydde opp.
– Dette blir en ubehagelig og vanskelig sak å håndtere. Men det bør finnes en måte å rydde opp i det på, sier Østern. Hun sammenligner saken med å ha en svoger i familien bedriver ulovlig aktivitet.

– Det er ikke greit å bare vende det døve øret til, sier Østern.

Mark Hiznay i Human Rights Watch mener det vil være pinlig for den norske regjeringen dersom dette problemet ikke er avklart før seremonien i Oslo 3. desember.

– Den norske regjeringen må finne ut av hva de er involvert i og avslutte samarbeidet med klasevåpenprodusenter, sier han.

Konvensjonen vil trå i kraft for de statene som har sluttet seg til den, seks måneder etter at den 30. staten signerer. Nøyaktig hva dette innebærer for statene som har sluttet seg til, og deres eierskap i den sammenfiltrede våpenindustrien, gjenstår å se.

– Uheldig for Norge

Regjeringen vil ikke foreta ta seg noe overfor medeier Patria Weapon Systems.
– Regjeringen tar avstand fra enhver type produksjon eller distribusjon av klasevåpen som er forbudt i henhold til konvensjonen som ble fremforhandlet i Dublin i mai, sier BjørnSvenungsen, kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet.

– Det er uheldig at en deleier i et norsk selskap satser på et produkt med uakseptable humanitære konsekvenser, og som det i tillegg ikke lenger finnes et marked for. Det er en bekymring Patrias eiere bør ta til seg, avslutter han.

Statssekretær Øyvind Slåke i Nærings- og handelsdepartementet svarer at den norske stat ikke har et forretnings- eller produktmessig samarbeid med Patria.
– Mark Hiznay i Human Rights Watch sier at den norske regjeringen må avslutte samarbeidet med klasevåpenprodusenter. Er det akseptabelt for regjeringen å fortsette et så tett samarbeide med en klasevåpenprodusent?

– Patria må selv vurdere sitt eierskap i Nammo. Det kan vi ikke beslutte noe om fra vår side. Regjeringen legger vekt på et langsiktig eierskap i Nammo for å understøtte en god industriell utvikling og opprettholde hovedkontorsfunksjoner på Raufoss.

---
DEL