Pill råttent og helt alminnelig

«Dersom folket virkelig forsto hvordan bankvesenet fungerer, ville det blitt revolusjon i morgen.»
– Henry Ford 

Hans Eirik Olav
Epost heolav@gmail.com Tidligere frilanser for Ny Tid, med bakgrunn fra finansbransjen.

Joris Luyendijk:
Svømmer med haier
Arneberg Forlag, 2015

 

Joris Lyendijk er en nederlandsk gravejournalist og forfatter med lang fartstid i Midtøsten, blant annet i Gaza. Før avisen The Guardian spurte ham om å dukke ned i Londons finansverden, visste han like lite om bank- og finansinstitusjoner som folk flest; at bankverdenen består av lyssky, grådige menn i mørkeblå Boss-dresser og blankpussede sorte sko, som hele tiden pønsker ut nye måter å tjene seg rike på vår bekostning på. Lyendijk visste at denne bransjen var annerledes i dag enn den gang Mark Twain beskrev bankieren som en person som «på død og liv vil låne deg paraplyen sin – men som vil ha den tilbake så snart han merker de første dråper av regn». Lyendijk visste at han bega seg inn på en arena der hemmelighold og forretninger går hånd i hånd, og hvor løssluppenhet og avsløringer om hvordan systemet egentlig fungerer, ikke bare kan, men garantert vil koste deg jobben.

Ute av kurs. Nærmere to år brukte Lyendijk på å studere London Citys «sjel». Dette var ingen enkel oppgave: Hvor enn han gikk, møtte han låste dører. Skriftlige henvendelser ble enten ikke besvart eller høflig avvist. Det tok tid før Lyendijk forsto at dersom han skulle få noen personlige og åpenhjertige historier om hvordan pengeverdenen fungerer, måtte det gjøres «på bakrommet» – diskret, og med full anonymitet.

Mer enn 200 intervjuer senere konkluderer Lyendijk med at folks mistro mot finanssektoren er berettiget. Han tegner et marerittliknende scenario: «Du sitter i et fly og oppdager at det brenner i den ene motoren. Du forsøker å si noe, men flyvertinnen beroliger deg og sier at alt er i orden. Du tror henne nesten, hun er jo så rolig, men det brenner like forbannet der ute. Du strever deg løs og frem til cockpiten for å si i fra. Men der er det tomt, det sitter ingen der.»

Finansfolkene hamstret mat, investerte i gull og planla evakuering av seg selv og familien; noen kjøpte våpen for å kunne forsvare seg dersom samfunnsmaskineriet brøt sammen.

På innsiden. Gjennom media fikk vi med oss hva som skjedde da finans- og meglerhuset Lehman Brothers gikk overende i 2008. Lehman-konkursen viste oss at «liten tue kan velte stort lass». Alt i banksektoren er bygget på tillit. Vi så hvordan denne tilliten plutselig forsvant og hvordan bankfolk, sentralbanker og politikere fikk det travelt med å tilføre nødvendig kreditt for å stoppe et finansielt sammenbrudd. I Norge fikk vi et lite glimt av panikken gjennom DNB-sjef Rune Bjerkes frenetiske sms-er til statsminister Jens Stoltenberg.

Lyendijk tar oss med på innsiden av denne tillitskrisen som oppsto. Han forteller om finansfolkene som forsto meget godt hva som var i ferd med å skje, som hamstret mat, investerte i gull og planla evakuering av seg selv og familien; hvordan noen kjøpte våpen for å kunne forsvare seg dersom samfunnsmaskineriet brøt sammen.

Gekko-ekko. For de av oss som allerede har sett filmen The Big Short eller lest boken Liars Poker, begge to ført i pennen av tidligere obligasjonsmegler Michael Lewis, kommer ikke Lyendijks avsløringer om grådighet, ekstrem kynisme og ubegrenset lojalitet til autoritetspersoner som noen overraskelse. Lyendijks beskrivelse av dette nådeløse, rigide og aldri tilgivende makthierarkiet er ifølge ham selv verre enn vi kan forestille oss. Etter å ha lest Svømmer med haier sitter du igjen med en følelse av frykt og håpløshet: Er det disse menneskene vi har gitt ansvaret for å forvalte lønnskontoen og sparemidlene våre? Var Gordon Gekkos berømte uttalelse om at «greed is good» like sann som den var sagt? Eller er det Lyendijks førerløse fly vi står overfor? Kanskje en kombinasjon?

Lyedijks beskrivelse av maktmenneskene i City bringer til minne en historie om Lewie Ranieri, sjefen for Mortgage Backed Securities i meglerhuset Solomon Brothers på 1980-tallet. En trainee husker at Ranieri gikk opp bak en av de unge fremadstormende meglerne, Andrew Friedwald, for å høre hvordan det gikk. Mens Andy forklarte om en forretning han holdt på med, sto bare Ranieri der og smilte. Mens Andy snakket, holdt Ranieri en Bic-lighter under ballene hans, helt til buksen tok fyr.

Du sitter igjen med en følelse av frykt og håpløshet: Er det disse menneskene vi har gitt ansvaret for å forvalte lønnskontoen og sparemidlene våre?

Enten eller. Det som gjør Lyendijks bok god og vel verdt noen kveldstimer, er at den er personlig og troverdig. Lyendijk eksponerer finansverdenen for det den er: hemmelighetsfull og til tider pill råtten. Men Lyedijk er allikevel ikke overbevist om at City består av ondskapsfulle mennesker. Tvert imot er de aller fleste ganske alminnelige, og ofre for et system det synes umulig å forandre. Enten følger du bankenes og finansinstitusjonenes strenge forretningskodeks og hemmelighetskremmeri, eller så er du «dømt til evig fortapelse».

Den kanskje viktigste slutningen Lyendijk trekker, er at en finanskrise som den i 2008 kan, og antakelig vil, komme igjen. Vi har åpenbart ikke lært av historien, og så lenge pengemakten styrer sentralbankene og politikerne i en verden som er neddynget i gjeld, kan brannen i det førerløse flyet bli en realitet fortere enn vi aner. I mellomtiden vil «flyvertinnen» – våre politikere, sentralbanksjefen og banktoppene – fortelle oss at alt er ok, og at vi kan sette oss godt til rette i setene våre.

 

Olav er fast økonomijournalist i Ny Tid. heolav@nytid.no

---
DEL