Pettersen eller Kvarme?

Med åtte mot sju stemmer har Kirkerådet gått inn for at Erling Pettersen skal bli ny biskop i Oslo etter Gunnar Stålsett. Mindretallet ønsker outsideren Borg-biskop Ole Christian Kvarme – outsider i den forstand at han ikke var nominert av Oslo Bispedømmeråd, men altså ble foreslått senere i prosessen. Verken reelt eller formelt bør det […]

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med åtte mot sju stemmer har Kirkerådet gått inn for at Erling Pettersen skal bli ny biskop i Oslo etter Gunnar Stålsett. Mindretallet ønsker outsideren Borg-biskop Ole Christian Kvarme – outsider i den forstand at han ikke var nominert av Oslo Bispedømmeråd, men altså ble foreslått senere i prosessen. Verken reelt eller formelt bør det tale mot ham – Bispedømmerådet skal nå få si sin mening enda en gang, når de avgir sin innstilling, og benkeforslag må selvsagt være tillatt. Derimot bør ikke minst Kvarmes syn på diskriminering av homofile tale mot ham.

Det ligger ikke til oss å mene all verden om hvordan biskopen utnevnes, hvilke deler av kirken som skal ha størst makt over bispevalget eller etter hvilke teologiske eller andre kriterier biskopen velges etter. Vårt syn er at kirken bør løsrives fra staten, og dermed mener vi også at kirken selv må bestemme hvordan biskoper skal utnevnes – altså utover at det ikke bør tilligge regjeringen eller andre offentlige organer. Dermed er det ikke sagt at vi ikke vil ha synspunkter på kirkens valg av biskoper også etter at statskirken er historie.

Slik det nå står, synes det imidlertid klart at det er kirkestatsråd Valgerd Svarstad Haugland og Kongen i statsråd som relativt fritt må velge hvem som skal bli ny Oslo-biskop: Kirkens votum er langt på vei delt, og om en muligens kan føre resonnementer for at den ene eller andre har størst støtte, snakker vi i realiteten om et politisk valg.

Og politisert har valget forlengst blitt – ikke bare finnes det sterke krefter på den liberale venstrefløyen som ønsker Pettersen, og tilsvarende kristenkonservative som ønsker Kvarme – Oslos byrådsleder Erling Lae, og Venstres nestleder Trine Schei Grande, begge tilhørende regjeringspartiene, ønsker Pettersen. Samtidig er Svarstad Haugland under press fra konservative i eget parti for å utnevne Kvarme.

Kristelig Folkeparti har konsekvent nektet å ha synspunkter på kirkens syn på forholdet mellom religion, menneskerettigheter, menneskeverd og respekt for individet, sterkest uttrykt gjennom synet på såkalt «praktiserende homofile» i kirkelige stillinger. KrF har skjult seg bak at dette er et indre kirkelig anliggende, til tross for at partiet gjentatte ganger avkrever andre svar på tilsvarende spørsmål.

Denne gangen er det Kristelig Folkeparti og Valgerd Svarstad Haugland som ta stilling. Dersom Valgerd Svarstad Haugland og resten av regjeringen, med det votum som ser ut til å tegne seg, velger å utnevne Ole Christian Kvarme til biskop i Oslo skjer det ikke fordi det er kirkens uttrykkelige ønske. Da skjer det fordi KrF, Høyre og Venstre eksplisitt stiller seg bak en kandidat som blant annet støtter diskriminering av homofile i kirkelig sammenheng.

I så tilfelle diskvalifiserer KrF og de øvrige regjeringspartiene seg fullt og helt fra å reise pekefingeren i etiske og moralske spørsmål – overfor de som tilhører andre trosretninger eller overfor myndighetene i land vi ikke ønsker å sammenlikne oss med.

---
DEL

Legg igjen et svar