Folkeavstemningen forrige helg skulle utvide presidentens makt ytterligere. Med seier ville presidenten fått direkte kontroll over sentralbanken og større makt over militæret. Han ville utvide presidentperioden og fjerne begrensningene på hvor mange ganger presidenten kan gjenvelges. Chavez har selv sagt at han ønsker å sitte som president fram til han er 95. I forslagene til endring av grunnloven finnes også en rekke sosiale goder, som lokalt direktedemokrati, utvidede pensjonsrettigheter og sekstimers arbeidsdag. Dessverre ser dette ut til å være et klassisk utslag av det Jan Petersen har kalt «petropopulisme», av Morgenbladet i 2005 definert som «politisk synspunkt som motivert av ønske om å vinne folkelig støtte fordrer økt bruk av oljepenger».
Onsdag denne uka skrev utenriksminister Jonas Gahr Støre i Dagbladet at Norge bevisst har søkt å ikke politisere vår eksport av olje og gass. I realiteten har Norge ikke hatt noen annen mulighet. Samarbeidet med USA og Storbritannia er så tett at det ville vært umulig for Norge for eksempel å melde seg inn i Opec. Men samme dag var utenriksministerens statssekretær Raymond Johansen på tur med Aserbajdsjans utenriksminister. Dilemmaene blir tydelige når det offisielle Norge inngår uttrykte samarbeid med Aserbajdsjan, etter at StatoilHydro har store økonomiske interesser i landet og mens Aserbajdsjan er et av de mest korrupte regimene i verden. Venezuela har under Chavez utvidet petropopulismen til å gi bistand også til vestlige land, slik som Venezuelas subsidiering av Londons busser. Den europeiske venstresida har applaudert mange av Chavez’ tidligere valg. Nå bør varsellampene blinke.
