Bestill vårutgaven med varslerbilaget her

«Personlighetsforstyrrende markedsføring»

DOPAMINKAPITALISME: Er «friheten» alle verdsetter så høyt, faktisk illusorisk? I dag innhentes mer og mer informasjon om våre kropper, følelser, vaner og hjerner.

Medforfatter Michael S. Malone / MENLO PARK

Her i Silicon Valley er det en åpen hemmelighet at utallige selskaper og startups jobber med måter å gjøre mennesker til roboter de kan kontrollere. Industrien fokuserer mindre på teknologi enn det man kan kalle «personlighetsforstyrrende markedsføring».

Teknologier skapes og utvikles i erkjennelsen av det faktum at all nytelse opptrer mer eller mindre lik for hjernen, enten den stammer fra en seier ved blackjack-bordet, en linje kokain eller «likes» på sosiale medier.

Det er derfor de mektige selskapene (og, i noen tilfeller, myndighetene) som styrer internettet over de siste tiårene har beveget seg fra å tilfeldigvis eller uforvarende skape menneskelige «roboter» til nå å gjøre det med vilje og viten. I motsetning til de sedvanlige advarslene om kunstig intelligens og automatisering, vil ikke den største trusselen mot menneskeheten på sikt komme fra våre maskiner, men fra menneskene som designer dem.

Alltid på nettet

- annonse -

De som former den nåværende teknologiske tidsalder har krenket den offentlige tilliten ved å velge forretningsmodeller som er åpenlyst amoralske eller til og med umoralske. I fotsporene etter tobakkselskapene og kasinoindustrien skaper og begunstiger de bevisst avhengighetsskapende adferd i profittens navn. I år 2000 brukte den gjengse amerikaner 9,4 timer ukentlig på nett; nå indikerer noen beregninger dette tallet til 30 timer. Og med tilveksten av virtuell virkelighet i forbrukersystemer og tingenes internett (IoT) er det enkelt å se for seg at vi snart vil bruke 75% av våre våkne timer i virtuelle rom designet for å manipulere adferden vår.

I år 2000 brukte den gjengse amerikaner 9,4 timer ukentlig på nett; nå indikerer noen
beregninger dette tallet  til 30 timer.

«Programmerte» mennesker er sikkert og visst ikke noe nytt. Opp gjennom historien har hærskarer av soldater marsjert villige til sin død, religiøse tilhengere har akseptert trosartikler uten spørsmål, og forbrukere har kjøpt varer og tjenester som de vet de ikke trenger.

I 1930-årene ryddet den kontroversielle Harvard-psykologen B. F. Skinner vei for atferdsanalyse som fagfelt. Skinner mente at «friheten» alle verdsetter så høyt faktisk er illusorisk. Alle kontrolleres egentlig av subtile og komplekse belønninger og straffer. Dette førte til at han konkluderte med at en «adferdsteknologi» kunne brukes til å forbedre menneskeheten. Gjennom en serie av signaler, aktiviteter og belønning utviklet han en prosess for «operant betinging» utifra forsøkspersoners adferd – som kasinoer har profittert fra siden.

Det som er annerledes nå er hvor effektive, gjennomgripende og omfattende teknologiene for manipulasjon av mennesker har blitt. Institusjonelle «kontrollere» (for å bruke et begrep fra industrien) har dramatisk forbedret sine kontrollprosesser, perfeksjonert sine feedback-kretser og spisset sine «sansemekanismer» – alt for å innhente mer informasjon om våre kropper, følelser, vaner og hjerner.

foto: pixabay

Avhengighetsskapende produkter og tjenester

Til dels er den teknologidrevne transformasjonen av mennesker til roboter et trekk ved vår moderne tidsalder. Det har alt skjedd veldig fort i løpet av det siste århundret. Det startet med Frederick Winslow Taylors bruk av en stoppeklokke for å ta tiden på samlebåndsarbeidere, og har utviklet seg med halsbrekkende fart de siste 40 årene. Nå, med spredningen av IoT vil myndigheter og selskaper kunne anvende et stadig større sett med informasjon og verktøy. Mesteparten av disse vil bli usynlig plantet i verden rundt oss for å kontrollere individuell og kollektiv adferd. På grunn av raske fremskritt i ansiktsgjenkjenning vil våre følelsesliv bli mer og mer som en åpen bok, og utsatt for nye, subtile former for påvirkning.

De begunstiger bevisst avhengighetsskapende adferd i profittens navn.

Videre har basiskostnadene for å gjøre folk til roboter falt drastisk. Heller enn å lure folk inn i kasinoer eller få dem til å røyke sigaretter trenger de ledende techplattformene – som allerede har tilgang til nærmest alle som eier en smarttelefon – bare å benytte nødvendig adferdsforskning i utforming av sine avhengighetsskapende produkter og tjenester.

Er vi fortsatt frie?

Det trenger ikke å være slik. Men først må beslutningstakere, forretningsledere og alminnelige borgere anerkjenne størrelsen av problemet. Adferdsmanipuleringens motor går på personlig informasjon, og mye av det gir vi fra oss frivillig. Spør deg selv hvor ofte du takker nei til «gratisvare» som Gmail eller Facebook, hvor hver av dem kan legge dine netthandlinger og -hemmeligheter rett i hendene på fjerntliggende selskaper. Visste du at ditt kjøp av en sjokoladeplate på butikken, samt bli katalogisert i hundrevis av servere verden over?

foto:pixabay

For nå er vi fortsatt frie. Det er vår rett til å velge om vi vil bli manipulert, samt kreve mer informasjon om hva denne prosessen innebærer. Borgere burde ha full tilgang til og eierskap over de innhentede dataene om deres personlige informasjon. Å gjenopprette eierskap og kontroll kan innebære å tillate selskaper lagring av kredittkortinformasjon for et par år, og samtidig begrense deres mulighet til å få tilgang til en brukers nettleserhistorikk til ikke mer enn noen få dager. Men kontrollørene burde også være forpliktet til å fremlegge sine adferdsmanipulerende teknikker. En annen ting er at enhver «opt-out» burde vært slått på som standard brukerinnstilling fremfor å måtte letes frem. Alt dette kommer til å kreve regulering fra myndighetene, og strenge straffer for enhver organisasjon som tråkker over grensen.

Den virkelige verden

Et enda mer radikalt forslag vil la brukere ikke bare velge hvordan og når deres data deles, men også tjene penger på det. Hvis et nettbasert spillselskap vil manipulerer deg til å skaffe dem adferdsdata åtte timer daglig, burde de kanskje betale for den tjenesten. Men vi må også utøve selvdisiplin. Vi er oversvømt av fantastiske nye tjenester og sosiale nettverk som kan forbedre livene våre i den virkelige verden, heller enn å trekke oss dypere ned i virtuelle hull. Vårt mål burde være å skape et forretningsmiljø hvor dette er modellene som vinner frem.

Ved å kreve eierskap til dataene våre og sette en prislapp på adferdsmanipulasjon kan vi endre de fundamentale betingelsene som har gitt opphav til en giftig industri. Hvis vi kan etablere brukerkontroll og gjennomsiktighet, vil positive endringer følge: lover som påbyr datasikkerhet; bransjeomfattende etiske regelverk; og en generasjon av techentreprenører som heller skaper verdi for samfunnet.

Fra NY TIDs partner Project Syndicate.

Varsling / Regjeringen styrket ikke varslervernetRegjeringen fulgte ikke opp varslingsutvalgets forslag, verken om eget varslerombud eller egen varslingsnemnd.
Økonomi / Nordisk Socialisme – På vej mod en demokratisk økonomi (av Pelle Dragsted)Dragsted har en række forslag til hvordan lønmodtagere kan få en større del af «samfundskagen» – f.eks. ved at lukke dem ind i virksomhedernes direktionslokaler.
Fns sikkerhetsrÅd / Official Secrets (av Gavin Hood)Katharine Gun lekket informasjon om NSAs forespørsel til den britiske etterretningstjenesten GCHQ om å spionere på medlemmer av FNs sikkerhetsråd i forbindelse med den planlagte invasjonen av Irak.
3 bØger om Økologi / De Gule Veste har ordet, … (av Mads Christoffersen, …)Fra de Gule vester kom nye former for organisering innen produktions-, bolig- og forbrugsfunktioner. Og med «Degrowth», startende det med helt enkle aktioner som beskyttelse af vand, luft og jord. Og hvad med det lokale?
Samfunn / Colapso (av Carlos Taibo)Mye peker på at et definitivt sammenbrudd nærmer seg. For mange mennesker er kollapsen allerede et faktum.
Radikal chic / Postcapitalist Desire: The Final Lectures (av Mark Fisher (red.) introduksjon ved Matt Colquhoun)Skal venstresiden noen gang bli dominerende igjen, må den ifølge Mark Fisher omfavne begjærene som har vokst frem under kapitalismen, ikke bare avfeie dem. Venstresiden bør dyrke teknologi, automatisering, redusert arbeidsdag og populære estetiske uttrykk som mote.
Klima / 70/30 (av Phie Amb)Åbningsfilmen på Copenhagen DOX: de unge påvirkede politikkens klimavalg, men Ida Auken er filmens vigtigste omdrejningspunkt.
Thailand / Fighting for Virtue. Justice and Politics in Thailand (av Duncan McCargo)En magtfuld elite i Thailand – Myanmars naboland – har det seneste årti forsøgt at løse landets politiske problemer med domstolene, hvilket blot har forværret situationen. I en ny bog advarer Duncan McCargo mod «retsliggørelse».
Surrealistisk / The Seven Lives of Alejandro Jodorowsky (av Samlet og kuratert av Bernière og Nicolas Tellop)Jodorowsky er en mann full av kreativt overmot, grenseløs skapertrang og helt uten ønske eller evne til å gå på kompromiss med seg selv.
Journalistikk / «Stinkjournalistikk» mot varslereProfessor Gisle Selnes skriver at Harald Stanghelles kronikk i Aftenposten 23. februar 2020 «ser ut som en støtteerklæring, [men] ligger som en ramme rundt det forterpede angrepet på Assange». Han har rett. Men har Aftenposten alltid hatt dette forholdet til varslere, som for eksempel i tilfellet Edward Snowden?
Om Assange, tortur og straffNils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling og straff, sier følgende om Assange:
Med ryggrad og etisk kompass intaktVARSLING Vi trenger en mediekultur og et samfunn bygget på etterrettelighet og sannhet. Det har vi ikke i dag.
- Advertisement -

Du vil kanskje også likeRelaterte
Anbefalte