Bestill sommerutgaven her

Periferien urbaniseres

Avatar photo
Erik Berg
Erik Berg arbeidet i Utenriksdepartementet/NORAD fra 1978 til 2013. Nå leder han Habitat Norge.
BILAGET / Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Vi står overfor en situasjon med en planet av byer hvor periferien urbaniseres. Systemet er relativt enhetlig, komplekst og sammenhengende. Vi kan glemme dikotomien by-land og konsentrere oss om å utnytte synergien blant annet i våre urbane elver. Med en universell definisjon av by som 5000 innbyggere, har EU og Verdensbanken konkludert med at det bor langt flere urbant – ca. 80 prosent – enn de 55 prosent FN anslår basert på medlemslandenes indikatorer. Anslaget må få konsekvenser for hvordan vi innretter globalt utviklingsarbeid og følger opp bærekraftmålene.

Artiklene i dette nummeret av ORIENTERING viser en verden i krise. Problemer knyttet til fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt preger folk. Problemene utvikler seg samtidig på alle kontinenter, men de møtes og utspiller seg i byene. Spørsmålet som må drøftes, er hvordan vi kan utvikle byer, gater og nabolag på tryggest og sikrest måte med hensyn til utfordringene. Fellestrekket i et by-, klima- og fattigdomsperspektiv som er presentert av FNs klimapanel, er at store multilaterale programmer ikke når ekstremt fattige som lever utenfor byenes grenser. 

Uformell sektor

Norsk utviklingssamarbeid kan ikke fortsette å late som om denne megatrenden av urbanisering ikke finnes. I en av våre artikler nyanseres imidlertid påstått «urban blindhet». Norge har gjennom femti år vært en del av en internasjonal diskurs, særlig i FN. Men man har ikke sett utfordringene og mulighetene i en uformell sektor der ekstrem fattigdom florerer. Kunnskap og analyse mangler. En av Verdensbankens fattigdomsforskere reflekter i fem punkter over viktige tilnærminger. En er å styrke det lokale styresettet for å sikre alle innbyggeres rett til byen. Dette perspektivet er gjennomgående i flere av artiklene.

Det dreier seg om makt. Det er i byer de uten makt møtes. Når forskere i Women in Informal Economy: Globalizing and Organizing lykkes med å bistå arbeidere i uformell sektor med anerkjennelse i ILO, er det et eksempel på at organisering nytter. «Gig» – uregulerte arbeids- og miljøforhold – brer om seg også i norske byer. Polske arbeidere organiserer interessekampen for bolig – i samarbeid med norsk fagbevegelse. At det nytter, er BZ-«besættelses-bevegelsen» i København ett eksempel på. Aktivister som har søkt makt, besitter i dag viktige stillinger i politikk og akademia. Resultat: en ny lov som begrenser boligspekulasjonen til transnasjonale selskaper som Blackstone, hvor Oljefondet er aksjeeier.

«Special Development Area»

Boligbygging spiller en avgjørende rolle for å redusere fattigdom. Dynamikken i sektoren hemmes imidlertid av utdatert lovgivning, korrupsjon, maktovergrep og eiendomsspekulanter. NY TIDs bilag presenterer utfordringene fra ulike synspunkter: ny lovgivning som gjør gammel praksis ulovlig (Argentina), migrasjon og befolkningsvekst som sprenger byens ramme (Karachi, «Fem urbanister…») og raserer uformell bosetting, grønne områder og landsbyer. Eller Nigerias byer som er verst i verden på tvungne utkastelser og slumrasering. Mekanismer i FN som  kunne varsle, overvåke og gripe inn er dessverre nedlagt.

Det finnes lyspunkter i Nairobis slumområder blant «slumlords» og bander som hemmer folks initiativ, men sikrer et minimum av forutsigbarhet. Håpet gjenspeiler seg i planleggingsmodellen «Special Development Area» og dens samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter, globale forskere, næringsliv og folkelige organisasjoner. Oslo med Grønland og Tøyen anvender også integrerte områdetilnærminger. Behovet for strukturer for gjensidig læring mellom globale aktører etterlyses.  

«World Urban Forum»

Sikkerhet og trygghet for kvinner er et by-problem. I India (Safetipin) bidrar datateknologi til å øke kvinners vern mot overgrep. Det skjer gjennom apper for trygge «sites» og «travels» basert på løpende oppdateringer via mobil. En inspirasjon for arbeidet med bilaget har nylige «World Urban Forum» i Katowice vært. For norske kommuner som ikke deltok, tilbys en idéoppsummering knyttet til kvinners sikkerhet og trygghet. Både om dagen og om natten. Mennesker verden over skygger unna åpne plasser og forsamlinger av folk. De lider av agorafobi. I enqueten fortelles det om utvikling av virtuelle redskaper i behandling av dette.

Flere artikler er skrevet av doktorgrads- og masterstudenter. Noen er vinnere av Habitat Norges stipend. Spennende, nye perspektiver presenteres om monobyer på Kola, migrantarbeideres kamp for hjem i Trondheim, ombruk i stedet for riving i Oslo og strukturelle overgrep i en favela i Rio. Det spørres når bærekraftig faktisk er bærekraftig, der to briter, en urbanist og en arkitekt, mener begrepet er utdatert og presenterer fem prinsipper for «regenererende» design. Konklusjonen er at «quick fixes» ved hjelp av av teknologi ikke innebærer reell utvikling.

Som påpekt innledningsvis i bilaget er det utfordrende å forholde seg til sammenhengen by-land. Få har aktivert perspektivet mer enn slik Bondepartiet slo an tonen allerede i den første «rød-grønne» regjeringen i 1935. Det bør også vår utviklingspolitiske Sp-ledelse gjøre.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Ikoniske malerier og fotografier

Forbilleder: I offentlighedens Latinamerika blir uafhængighedsheltene Bolívar og San Martin eller Che Guevara og Evita, gjennom malerier og fotografier enten forgudet eller satanisert. Denne bogen ser nærmere på hvorfor.

Permanent undtagelsestilstand

ESSAY: Strømmen går, valutakurser fluktuerer, brødpriser eksploderer, brændstof forsvinder. Det er også stadige spor efter eksplosjonen. Alligevel formår Beiruts hårdtprøvede borgere gang på gang at finde fodfæste i kaos. Og kaosset er medvirkende til Beirut aldrig bliver en pusse-nusse-by.

Muslimske eliter, maktutøvelse og terror

AFRIKA: Hva kan en bok si om Boko Haram eller den porøse grensen mellom dagens Kamerun og dagens Tsjad? Eller om det førkoloniale kongedømmet Kanem-Bornu?

Grænserne for vores levemåde

FREMTID: Miljøkatastrofer, global opvarmning, civilisationskrise og planetær apokalypse har givet anledning til forestillinger om jordens undergang og tidens afslutning. Gennem en radikal antropologi gjør et par forfattere et forsøg på at genrejse vores tro på verden.

Agamben: Et brennende hus

FILOSOFI: Italienske Giorgio Agamben beskriver og tenker andre forløp for vår tenkning enn dagens mer teknologisk nihilistiske viljedrevne produksjonsparadigme. To bøker søker inn i andre muligheter enn den 'brannen' han mener vi befinner oss i. I dette essayet forsøker Astrid Nordang å bringe frem noe av dette kompliserte materialet.

Et godt liv uten stadig mer av alt

GRØNN VEKST: NY TID har her valgt å trykke et utdrag av boken Grønt manifest av vår faste kritiker. «Livskvalitet framfor veksttvang»: Tre små, men kraftfulle ord, som gir en nøkkel til endret retning på samfunnsutviklingen, der vår evige streben etter 'mest mulig' heller justeres til verdsettelse av 'tilstrekkelig'.

Endetidstanker

FILOSOFI: Mens postmodernismen innebar en eksplosjon, innebærer dagens posthume tilstand ifølge Marina Garcés en avvikling av alle muligheter – en implodering. Ja, er de håp vi i dag klamrer oss til, bare markedstilpassede behov for håp?

Camille, Hannah, Lisa, Pauline og Flora

KVINNER: Kunst som er utført av menn, vies rett og slett mer oppmerksomhet: i samlinger, i utstillingsprogrammer, i kunstlitteraturen, i kunstmarkedet. Men hva med den store mengden kvinnelige kunstnere gjennom de siste 500 årene?

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.