Grusomhetens teater

Periferien urbaniseres

Erik Berg
Erik Berg
Erik Berg arbeidet i Utenriksdepartementet/NORAD fra 1978 til 2013. Nå leder han Habitat Norge.
BILAGET / Artiklene i dette bilaget av ORIENTERING viser hvilke problemer som er knyttet til byer og fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt.

Vi står overfor en situasjon med en planet av byer hvor periferien urbaniseres. Systemet er relativt enhetlig, komplekst og sammenhengende. Vi kan glemme dikotomien by-land og konsentrere oss om å utnytte synergien blant annet i våre urbane elver. Med en universell definisjon av by som 5000 innbyggere, har EU og Verdensbanken konkludert med at det bor langt flere urbant – ca. 80 prosent – enn de 55 prosent FN anslår basert på medlemslandenes indikatorer. Anslaget må få konsekvenser for hvordan vi innretter globalt utviklingsarbeid og følger opp bærekraftmålene.

Artiklene i dette nummeret av ORIENTERING viser en verden i krise. Problemer knyttet til fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt preger folk. Problemene utvikler seg samtidig på alle kontinenter, men de møtes og utspiller seg i byene. Spørsmålet som må drøftes, er hvordan vi kan utvikle byer, gater og nabolag på tryggest og sikrest måte med hensyn til utfordringene. Fellestrekket i et by-, klima- og fattigdomsperspektiv som er presentert av FNs klimapanel, er at store multilaterale programmer ikke når ekstremt fattige som lever utenfor byenes grenser. 

Uformell sektor

Norsk utviklingssamarbeid kan ikke fortsette å late som om denne megatrenden av urbanisering ikke finnes. I en av våre artikler nyanseres imidlertid påstått «urban blindhet». Norge har gjennom femti år vært en del av en internasjonal diskurs, særlig i FN. Men man har ikke sett utfordringene og mulighetene i en uformell sektor der ekstrem fattigdom florerer. Kunnskap og analyse mangler. En av Verdensbankens fattigdomsforskere reflekter i fem punkter over viktige tilnærminger. En er å styrke det lokale styresettet for å sikre alle innbyggeres rett til byen. Dette perspektivet er gjennomgående i flere av artiklene.

Det dreier seg om makt. Det er i byer de uten makt møtes. Når forskere i Women in Informal Economy: Globalizing and Organizing lykkes med å bistå arbeidere i uformell sektor med anerkjennelse i ILO, er det et eksempel på at organisering nytter. «Gig» – uregulerte arbeids- og miljøforhold – brer om seg også i norske byer. Polske arbeidere organiserer interessekampen for bolig – i samarbeid med norsk fagbevegelse. At det nytter, er BZ-«besættelses-bevegelsen» i København ett eksempel på. Aktivister som har søkt makt, besitter i dag viktige stillinger i politikk og akademia. Resultat: en ny lov som begrenser boligspekulasjonen til transnasjonale selskaper som Blackstone, hvor Oljefondet er aksjeeier.

«Special Development Area»

Boligbygging spiller en avgjørende rolle for å redusere fattigdom. Dynamikken i sektoren hemmes imidlertid av utdatert lovgivning, korrupsjon, maktovergrep og eiendomsspekulanter. NY TIDs bilag presenterer utfordringene fra ulike synspunkter: ny lovgivning som gjør gammel praksis ulovlig (Argentina), migrasjon og befolkningsvekst som sprenger byens ramme (Karachi, «Fem urbanister…») og raserer uformell bosetting, grønne områder og landsbyer. Eller Nigerias byer som er verst i verden på tvungne utkastelser og slumrasering. Mekanismer i FN som  kunne varsle, overvåke og gripe inn er dessverre nedlagt.

Det finnes lyspunkter i Nairobis slumområder blant «slumlords» og bander som hemmer folks initiativ, men sikrer et minimum av forutsigbarhet. Håpet gjenspeiler seg i planleggingsmodellen «Special Development Area» og dens samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter, globale forskere, næringsliv og folkelige organisasjoner. Oslo med Grønland og Tøyen anvender også integrerte områdetilnærminger. Behovet for strukturer for gjensidig læring mellom globale aktører etterlyses.  

«World Urban Forum»

Sikkerhet og trygghet for kvinner er et by-problem. I India (Safetipin) bidrar datateknologi til å øke kvinners vern mot overgrep. Det skjer gjennom apper for trygge «sites» og «travels» basert på løpende oppdateringer via mobil. En inspirasjon for arbeidet med bilaget har nylige «World Urban Forum» i Katowice vært. For norske kommuner som ikke deltok, tilbys en idéoppsummering knyttet til kvinners sikkerhet og trygghet. Både om dagen og om natten. Mennesker verden over skygger unna åpne plasser og forsamlinger av folk. De lider av agorafobi. I enqueten fortelles det om utvikling av virtuelle redskaper i behandling av dette.

Flere artikler er skrevet av doktorgrads- og masterstudenter. Noen er vinnere av Habitat Norges stipend. Spennende, nye perspektiver presenteres om monobyer på Kola, migrantarbeideres kamp for hjem i Trondheim, ombruk i stedet for riving i Oslo og strukturelle overgrep i en favela i Rio. Det spørres når bærekraftig faktisk er bærekraftig, der to briter, en urbanist og en arkitekt, mener begrepet er utdatert og presenterer fem prinsipper for «regenererende» design. Konklusjonen er at «quick fixes» ved hjelp av av teknologi ikke innebærer reell utvikling.

Som påpekt innledningsvis i bilaget er det utfordrende å forholde seg til sammenhengen by-land. Få har aktivert perspektivet mer enn slik Bondepartiet slo an tonen allerede i den første «rød-grønne» regjeringen i 1935. Det bør også vår utviklingspolitiske Sp-ledelse gjøre.

- egenannonse -

Siste kommentarer:

Siste artikler

Å være i den motstridende posisjonen

ŽIŽEK: Til tross for at han har vært en offentlig intellektuell i minst 30 år, har det ikke tidligere foreligget en like mangefasettert og nyansert diskusjon av Slavoj Žižeks tenkning som den vi ser i gjeldende antologi. Men anerkjenner Žižek det revolusjonære potensialet i begjæret?

Får ikke marken vondt, bror?

DYR: Etisk sett er vi langt på overtid med vår behandling av de ikke-menneskelige dyrene. Mange av disse har følelser som frykt, medlidenhet og sorg. Vi bør ikke spise dyr, men om vi blir syke av ikke å gjøre det?

Personlige og impresjonistiske krigsbilder

NORSK SPILLEFILM: 83 år gamle Knut Erik Jensen er tilbake med Lengsel etter nåtid. En film som ikke føyer seg konformt inn i rekken av moderne norske storfilmer om andre verdenskrig.

Kritikk som rollespill?

LITTERATUR: De uformelle sammenhengene hvor man kunne prøve og feile uten å måtte stå til rette for ethvert uforsiktig ord, har krympet. I Eirik Vassendens 229 lange siders bok om kritikeren er det ikke mindre enn 317 spørsmålstegn. Vi spør også: Har litteraturvitere nødvendigvis noe fortrinn når det gjelder menneskekunnskap, livserfaring eller samfunnsforståelse?

Den Andre – som et lidende vesen?

FILOSOFI: Wolfram Eilenberger skildrer her kampen fire filosofer – Hannah Arendt, Simone de Beauvoir, Ayn Rand og Simone Weil kjempet for å bli selvstendige mennesker. Boken lykkes godt med å sette dem i sammenheng med de aktuelle begivenhetene de viklet seg inn i og samtidig prøvde å vikle seg ut av.

At bringe tænkningen så tæt på livet som muligt

NIETZSCHE: Engang var det troen på en Gud eller et politisk parti, i dag er det troen på arbejdet, forbruget og økonomien – altså, mig selv. Hvad kan man ifølge Gilles Deleuze lære av Nietzsche?

Natur/menneske-veven

ANTROPOCEN: De samlede effektene av vår miljømessige påvirkning har blitt en kraft på linje med vulkaner, jordskjelv, orkaner, istider, flom og tørke. Kan ‘antropocen’ som begrep, tidsfase og realitet tolkes i krysspunktet mellom (natur)vitenskap og politikk i dag?

Dyrene i vår fabel- og symbolverden

NATUR:Hvordan verden har sett ut fra dyrenes side – hvordan pattedyr, krypdyr, insekter, fugl og fisk har reagert på oss – har vært fraværende i vår forestillingsverden. Når naturen syntes truende, måtte den bekjempes.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.