Vi står overfor en situasjon med en planet av byer hvor periferien urbaniseres. Systemet er relativt enhetlig, komplekst og sammenhengende. Vi kan glemme dikotomien by-land og konsentrere oss om å utnytte synergien blant annet i våre urbane elver. Med en universell definisjon av by som 5000 innbyggere, har EU og Verdensbanken konkludert med at det bor langt flere urbant – ca. 80 prosent – enn de 55 prosent FN anslår basert på medlemslandenes indikatorer. Anslaget må få konsekvenser for hvordan vi innretter globalt utviklingsarbeid og følger opp bærekraftmålene.
Artiklene i dette nummeret av ORIENTERING viser en verden i krise. Problemer knyttet til fattigdom, pandemi, krig, konflikt, energi, mat, flukt, flom og frykt preger folk. Problemene utvikler seg samtidig på alle kontinenter, men de møtes og utspiller seg i byene. Spørsmålet som må drøftes, er hvordan vi kan utvikle byer, gater og nabolag på tryggest og sikrest måte med hensyn til utfordringene. Fellestrekket i et by-, klima- og fattigdomsperspektiv som er presentert av FNs klimapanel, er at store multilaterale programmer ikke når ekstremt fattige som lever utenfor byenes grenser.
Uformell sektor
Norsk utviklingssamarbeid kan ikke fortsette å late som om denne megatrenden av urbanisering ikke finnes. I en av våre artikler nyanseres imidlertid påstått «urban blindhet». Norge har gjennom femti år vært en del av en internasjonal diskurs, særlig i FN. Men man har ikke sett utfordringene og mulighetene i en uformell sektor der ekstrem fattigdom florerer. Kunnskap og analyse mangler. En av Verdensbankens fattigdomsforskere reflekter i fem punkter over viktige tilnærminger. En er å styrke det lokale styresettet for å sikre alle innbyggeres rett til byen. Dette perspektivet er gjennomgående i flere av artiklene.
Det dreier seg om makt. Det er i byer de uten makt møtes. Når forskere i Women in Informal Economy: Globalizing and Organizing lykkes med å bistå arbeidere i uformell sektor med anerkjennelse i ILO, er det et eksempel på at organisering nytter. «Gig» – uregulerte arbeids- og miljøforhold – brer om seg også i norske byer. Polske arbeidere organiserer interessekampen for bolig – i samarbeid med norsk fagbevegelse. At det nytter, er BZ-«besættelses-bevegelsen» i København ett eksempel på. Aktivister som har søkt makt, besitter i dag viktige stillinger i politikk og akademia. Resultat: en ny lov som begrenser boligspekulasjonen til transnasjonale selskaper som Blackstone, hvor Oljefondet er aksjeeier.
«Special Development Area»
Boligbygging spiller en avgjørende rolle for å redusere fattigdom. Dynamikken i sektoren hemmes imidlertid av utdatert lovgivning, korrupsjon, maktovergrep og eiendomsspekulanter. NY TIDs bilag presenterer utfordringene fra ulike synspunkter: ny lovgivning som gjør gammel praksis ulovlig (Argentina), migrasjon og befolkningsvekst som sprenger byens ramme (Karachi, «Fem urbanister…») og raserer uformell bosetting, grønne områder og landsbyer. Eller Nigerias byer som er verst i verden på tvungne utkastelser og slumrasering. Mekanismer i FN som kunne varsle, overvåke og gripe inn er dessverre nedlagt.
Det finnes lyspunkter i Nairobis slumområder blant «slumlords» og bander som hemmer folks initiativ, men sikrer et minimum av forutsigbarhet. Håpet gjenspeiler seg i planleggingsmodellen «Special Development Area» og dens samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter, globale forskere, næringsliv og folkelige organisasjoner. Oslo med Grønland og Tøyen anvender også integrerte områdetilnærminger. Behovet for strukturer for gjensidig læring mellom globale aktører etterlyses.
«World Urban Forum»
Sikkerhet og trygghet for kvinner er et by-problem. I India (Safetipin) bidrar datateknologi til å øke kvinners vern mot overgrep. Det skjer gjennom apper for trygge «sites» og «travels» basert på løpende oppdateringer via mobil. En inspirasjon for arbeidet med bilaget har nylige «World Urban Forum» i Katowice vært. For norske kommuner som ikke deltok, tilbys en idéoppsummering knyttet til kvinners sikkerhet og trygghet. Både om dagen og om natten. Mennesker verden over skygger unna åpne plasser og forsamlinger av folk. De lider av agorafobi. I enqueten fortelles det om utvikling av virtuelle redskaper i behandling av dette.
Flere artikler er skrevet av doktorgrads- og masterstudenter. Noen er vinnere av Habitat Norges stipend. Spennende, nye perspektiver presenteres om monobyer på Kola, migrantarbeideres kamp for hjem i Trondheim, ombruk i stedet for riving i Oslo og strukturelle overgrep i en favela i Rio. Det spørres når bærekraftig faktisk er bærekraftig, der to briter, en urbanist og en arkitekt, mener begrepet er utdatert og presenterer fem prinsipper for «regenererende» design. Konklusjonen er at «quick fixes» ved hjelp av av teknologi ikke innebærer reell utvikling.
Som påpekt innledningsvis i bilaget er det utfordrende å forholde seg til sammenhengen by-land. Få har aktivert perspektivet mer enn slik Bondepartiet slo an tonen allerede i den første «rød-grønne» regjeringen i 1935. Det bør også vår utviklingspolitiske Sp-ledelse gjøre.
(Du kan også lese og følge Cinepolitical, vår redaktør Truls Lies kommentarer på X.)
