Dugnad og borgerlønn til glede for fattig og rik?

Er det på tide å erstatte det økonomiske mennesket med det økologiske eller kanskje innføre en egen valuta for bydelen Tøyen på Oslos østkant i samme slengen? 

Skal vi ønske lokale valutaer velkommen, sånn som Bristol har sine egne Bristol-pund? FOTO: Creative Commons Bristol Pound, alister.
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Ja, de penga, ja, de penga, er til bekymring for fattig og for rik.» Slik går refrenget i trubadur Vidar Sandbecks en gang så populære «Pengegaloppen», en vise om en mann som ble svært opptatt av å telle det han hadde. Til slutt tok nervene overhånd, hjertet sviktet og ned i jorda med’n.

Penger sikrer oss på mange vis, men skaper også problemer. Og i dagens verden har vi mange problemer og kriser utover de personlige. Er det noe galt med systemet vårt som leder til disse globale krisene? Er innretningen og jakten på mer profitt i seg selv et problem? Finnes det bedre og nye alternativer til dagens pengesystem? Ja, mener et knippe aktivister og organisasjoner, som jeg fikk gleden av å observere da de møttes i Oslo i vår. Møtet het «Beyond Money», var initiert og støttet av Qui Share, So Central, Cultura Bank, Qoin og Oslo Business Region. Bortsett fra sistnevnte er dette sannsynligvis ukjente navn for folk flest, men gjennom foredrag og workshops over to dager ble konkrete initiativer satt på kartet. Noe er på gang.

Snart tolv. «Klokka er tre minutter på tolv. Et av hovedproblemene er at vi driver våre høyere undervisningsinstitusjoner som om de var frittstående siloer. Alle fag for seg. Det er for lite tverrfaglighet.»

Ove Jacobsens syngende nordlandsdialekt duver lekent blant tilhørerne. Professor Jacobsen ser ut som den inkarnerte gamle raddis, med hestehale og kul fremtoning. Men budskapet er dødsseriøst. Over mange år har han vært med på å bygge opp et eget miljø rundt fagfeltet økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø og Universitetet i Nordland.

«Når vi bedriver en feilaktig historiefortelling, blir også fremtiden vår feil,» sier Jacobsen, og siterer den alternative amerikanske økonomen David Corten. Jacobsen forholder seg nøkternt til FNs egne utregninger, som sier at om vi fortsetter utviklingen i dagens retning, vil vi trenge to kloder innen 2050. Med andre ord: Dagens system, basert på neoliberale verdier og lineær vekst, kan ikke fortsette. Det er et demokratisk problem. Frie markeder bestemmer over staten, og en mekanistisk tenkemåte gjør at lokale kulturer forvitrer og naturen mister verdi. Naturen blir atomisert, delt opp i biter, og solgt, slår Jacobsen fast.

Derfor er et nytt økonomibegrep nødvendig. En økologisk økonomi. Vi må få frem «det økologiske menneske» fremfor «det økonomiske mennesket». Ergo hilser akademikeren Jacobsen nye lokale valutaer velkommen. Disse fungerer som regel innenfor små lokale grenser, sånn som i den engelske byen Bristol med sin Bristol Pound, eller det mindre stedet Totnes, kjent som en økologisk og sosialt nytenkende småby, en såkalt «Transition Town».

«Dette er på mange måter en fortsettelse av hva dere i Norge har vært så gode til – dugnad.»

Et søkende fellesskap. Passordet for å få nettilgang under seminaret er «Sparebanktradisjoner». Det er humor i den alternative gjengen! Forsamlingen er sammensatt, og jeg kommer raskt i kontakt med Naomi fra USA som studerer i Århus, men som tar turen til Oslo for å lære. Torill er interiørarkitekt, og venter i spenning og lengsel på pengeøkonomiens sammenbrudd, som hun sier.  Sara er gründer og vil gjenreise tekstilbransjen i Norge, mens Sjalg er filmskaper og opptatt av «paradigmeskiftet». En kreativ forsamling, det skal være visst.

Chris McCormick, Lucie Basch og Myriam Bouré er nøkkelpersonene bak initiativet. De er del av et globalt nettverk. Dette er på mange måter alternative deleplattformer, og den nye deleøkonomien består av deleordninger for blant annet hus, bil, båt og tjenester. Dette kan likevel være en utfordring for næringslivet – og for fagforeninger. Det er grunnleggende omfordelingstanker som ligger bak. Politikere følger med og vil måtte lage lover og regler i etterkant. Men er de modne for den mest radikale biten – alternative valutaer?

Samarbeid eller konkurranse med staten? Både Jacobsen og andre innledere, som professor ved BI i Oslo Per Espen Stoknes, mener at en ny nettverkstenkning er fremtiden. I en mer sirkulær økonomi brukes alt på nytt, og det fokuseres på relasjonen med kunden. Investeringer har sosiale mål, en satser på fornybar energi og har en lokal og regional vinkling. Ettersom penger er menneskelaget, kan de få nye eller andre verdier som kan spille inn på sosiale, økologiske og økonomiske forhold. Derfor ser vi nå at lokale betalingsmidler og andre måter å betale eller dele verdier på, sprer seg. Det være seg i form av lokale valutaer, bytteringer og såkalte kryptovalutaer, og digitale pengeenheter som Bitcoin.
Foreløpig forskning viser at ulike lokalvalutatiltak har en positiv innvirkning på sammenhengen mellom offentlige institusjoner, næringsliv og vanlige borgere. De hjelper til med å skape mer liv og samvær, som gir mange mer meningsfylte hverdager og et levende lokalt næringsliv. Særlig i omsorgssektoren og i nærmiljøarbeid viser litteraturen til gode resultater. Og en god bonus: Dette reduserer kommunens karbonavtrykk.

Den lokale valutaen skal sørge for at mye av pengestrømmen forblir i bydelen.

Stordugnad. Edgar Kampers fra Nederland forteller om et prosjekt i den sørlige delen av landet, i to forskjellige kommuner. De har tatt tak i situasjonen for eldre mennesker og problemet kommuner har med å gi god nok oppfølging med mindre og mindre penger i felleskassen. Gjennom delesystemer, lokale belønningsordninger med bonuspoeng som gir rett til varer og andre tjenester, har de klart å gi de eldre bedre liv. I tillegg finnes det egne dugnadsprosjekter for å holde nabolag ryddige og idrettsanlegg ordentlige. Betaler du husleia i tide, får du også en form for bonuspoeng som kan brukes. På den måten sparer boligbyggerlag millioner av kroner på å slippe å sende ut purringer.

«Dette er på mange måter en fortsettelse av hva dere i Norge har vært så gode til», sier Kampers. «Dugnad. Men dette er dugnad satt inn i et litt større system, og dugnad som gagner hele kommunen. Mange som tjener bonuspoeng gir dem også bort, til hospitser eller sykehjem, som på den måten får bedre råd. Systemet gir mer solidaritet. I tillegg er det mange bytteordninger: Du klipper håret mitt, jeg koker mat for deg, eller jeg reparerer pc-en din.»

Problemet med disse ulike formene for lokal valuta, ifølge Kampers, er at de er som en såkalt Swiss Army Knife – de kan brukes til alt. Derfor lønner det seg å fokusere på noen få områder for å få systemet til å fungere. Og man må hele tiden tenke bærekraft. De fleste forsøkene på lokale valutaer har tross alt mislyktes, minner Kampers oss på.

Per Espen Stoknes skrev i sin tid boken Penger og sjel der han argumenterte for en tredeling av pengeenheten i henholdsvis sosiale kroner, naturkroner og vanlige kroner. Det viktige er, ifølge Stoknes, at alternative verdier og valutaer må samarbeide med den sentrale pengemyndigheten. Bare på den måten vil den ha en sjanse til å overleve på sikt. Og vil da stimulere til lokal nyskapning.

Dette var ikke en representant for de mer digitale valutaene enig i – han mente at Bitcoin og andre slike valutaer kan leve sitt eget liv på siden av det offisielle. Dette er litt som internett, en desentralisert informasjonsdeler og informasjonsprodusent. Men ifølge Stoknes vil ikke Bitcoin løse hverken sosiale problemer eller miljøproblemer, og regjeringer kan plutselig bestemme seg for at Bitcoin ikke er legalt lenger.

Borgerlønn. «Lokalvalutaer er en måte å endre oss på, i retning av en mer økologisk livsstil», slår Ove Jacobsen fast, og peker på den allerede nevnte bevegelsen Transition Towns som en mulig veiviser.

Jeg lar meg langsomt overbevise om at dette kan ha noe for seg. Det er som kjent mange veier til målet, og det er tydelig at «folket» er på leting etter nye samfunnsmodeller og ny mening. Helt på slutten av en debattrunde kastes også et nytt begrep inn: borgerlønn. I den nye økonomien skal alle borgere over 18 år få en fast sum utbetalt i måneden. På den måten vil kreativitet, verdighet og arbeidsdeling fremmes. Kan dette være et godt alternativ til et tungrodd NAV-system?

Fremtiden vil vise om case-studiene som ble diskutert under seminaret som alternativprosjekter, er liv laga. De vil være verdt å følge med på og å dokumentere fra – både de som fungerer og de som ikke får det til. Et av prosjektene som virker spennende, er Tøyen Områdeløft. Ideen er å innføre en lokal Tøyen-valuta, for på den måten å styrke samholdet og lokalsamfunnet i denne bydelen på Oslo øst. Den lokale valutaen skal sørge for at mye av pengestrømmen forblir i bydelen. Kan Tøyen om et par års tid vise til lovende resultater, vil det være av nasjonal interesse.

Ja, de penga. De kan i sannhet være til inspirasjon for både fattig og rik!

---
DEL