Dugnad og borgerlønn til glede for fattig og rik?

Er det på tide å erstatte det økonomiske mennesket med det økologiske eller kanskje innføre en egen valuta for bydelen Tøyen på Oslos østkant i samme slengen? 

Skal vi ønske lokale valutaer velkommen, sånn som Bristol har sine egne Bristol-pund? FOTO: Creative Commons Bristol Pound, alister.
Ny Tid

«Ja, de penga, ja, de penga, er til bekymring for fattig og for rik.» Slik går refrenget i trubadur Vidar Sandbecks en gang så populære «Pengegaloppen», en vise om en mann som ble svært opptatt av å telle det han hadde. Til slutt tok nervene overhånd, hjertet sviktet og ned i jorda med’n.

Penger sikrer oss på mange vis, men skaper også problemer. Og i dagens verden har vi mange problemer og kriser utover de personlige. Er det noe galt med systemet vårt som leder til disse globale krisene? Er innretningen og jakten på mer profitt i seg selv et problem? Finnes det bedre og nye alternativer til dagens pengesystem? Ja, mener et knippe aktivister og organisasjoner, som jeg fikk gleden av å observere da de møttes i Oslo i vår. Møtet het «Beyond Money», var initiert og støttet av Qui Share, So Central, Cultura Bank, Qoin og Oslo Business Region. Bortsett fra sistnevnte er dette sannsynligvis ukjente navn for folk flest, men gjennom foredrag og workshops over to dager ble konkrete initiativer satt på kartet. Noe er på gang.

Snart tolv. «Klokka er tre minutter på tolv. Et av hovedproblemene er at vi driver våre høyere undervisningsinstitusjoner som om de var frittstående siloer. Alle fag for seg. Det er for lite tverrfaglighet.»

Ove Jacobsens syngende nordlandsdialekt duver lekent blant tilhørerne. Professor Jacobsen ser ut som den inkarnerte gamle raddis, med hestehale og kul fremtoning. Men budskapet er dødsseriøst. Over mange år har han vært med på å bygge opp et eget miljø rundt fagfeltet økologisk økonomi ved Høgskolen i Bodø og Universitetet i Nordland.

«Når vi bedriver en feilaktig historiefortelling, blir også fremtiden vår feil,» sier Jacobsen, og siterer den alternative amerikanske økonomen David Corten. Jacobsen forholder seg nøkternt til FNs egne utregninger, som sier at om vi fortsetter utviklingen i dagens retning, vil vi trenge to kloder innen 2050. Med andre ord: Dagens system, basert på neoliberale verdier og lineær vekst, kan ikke fortsette. Det er et demokratisk problem. Frie markeder bestemmer over staten, og en mekanistisk tenkemåte gjør at lokale kulturer forvitrer og naturen mister verdi. Naturen blir atomisert, delt opp i biter, og solgt, slår Jacobsen fast.

Derfor er et nytt økonomibegrep nødvendig. En økologisk økonomi. Vi må få frem «det økologiske menneske» fremfor «det økonomiske mennesket». Ergo hilser akademikeren Jacobsen nye lokale valutaer velkommen. Disse fungerer som regel innenfor små lokale grenser, sånn som i den engelske byen Bristol med sin Bristol Pound, eller det mindre stedet Totnes, kjent som en økologisk og sosialt nytenkende småby, en såkalt «Transition Town».

«Dette er på mange måter en fortsettelse av hva dere i Norge har vært så gode til – dugnad.»

Et søkende fellesskap. Passordet for å få nettilgang under seminaret er «Sparebanktradisjoner». Det er humor i den alternative gjengen! Forsamlingen er sammensatt, og jeg kommer raskt i kontakt med Naomi fra USA som studerer i Århus, men som tar turen til Oslo for å lære. Torill er interiørarkitekt, og venter i spenning og lengsel på pengeøkonomiens sammenbrudd, som hun sier.  Sara er gründer og vil gjenreise tekstilbransjen i Norge, mens Sjalg er filmskaper og opptatt av «paradigmeskiftet». En kreativ forsamling, det skal være visst.

Chris McCormick, Lucie Basch og Myriam Bouré er nøkkelpersonene bak initiativet. De er del av et globalt nettverk. Dette er på mange måter alternative deleplattformer, og den nye deleøkonomien består av deleordninger for blant annet hus, bil, båt og tjenester. Dette kan likevel være en utfordring for næringslivet – og for fagforeninger. Det er grunnleggende omfordelingstanker som ligger bak. Politikere følger med og vil måtte lage lover og regler i etterkant. Men er de modne for den mest radikale biten – alternative valutaer?

Samarbeid eller konkurranse med staten? Både Jacobsen og andre innledere, som professor ved BI i Oslo Per Espen Stoknes, mener at en ny nettverkstenkning er fremtiden. I en mer sirkulær økonomi brukes alt på nytt, og det fokuseres på relasjonen med kunden. Investeringer har sosiale mål, en satser på fornybar energi og har en lokal og regional vinkling. Ettersom penger er menneskelaget, kan de få nye eller andre verdier som kan spille inn på sosiale, økologiske og økonomiske forhold. Derfor ser vi nå at lokale betalingsmidler og andre måter å betale eller dele verdier på, sprer seg. Det være seg i form av lokale valutaer, bytteringer og såkalte kryptovalutaer, og digitale pengeenheter som Bitcoin.

Du har nå lest 4 frie artikler denne måned.

Logg inn (krever online abonnement, 69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.