Penger på avveie?

Stortingsrepresentant Olemic Thommessen ønsket å få flere hundre millioner ut av skatteparadiset Guernsey. Dette stoppet millionutbetalinger som var ment for kultur og hjemmehjelp for eldre i Storbritannia. 

Olemic Thommessen. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix
Øystein Windstad
Undersøkende journalist i Ny Tid.

Over 12 millioner kroner gikk fra en stiftelse til veldedige formål som hjemmehjelp til funksjonshemmede og kronisk syke og tiltak for barn og unge fra vanskeligstilte hjem.

Dagens Næringsliv er blant dem som har skrevet om stortingspresident Olemic Thommessens (H) ønske om å få kontroll over flere hundre millioner kroner etter designeren Maria Bjørnson. Det ingen foreløpig har tatt opp, og som Ny Tid nå kan avdekke, er følgende konsekvenser av Thommessen søksmål for å få pengene ut av Guernsey og lage en ny stiftelse: Barnesykehus, funksjonshemmede, kronisk syke, eldre pleietrengende og aktivitetstiltak for barn i Storbritannia får ikke lenger støtte fra stiftelsen. Alt dette kommer frem som følge av det nitide arbeidet til en musikalproduserende korrupsjonsjeger og hans reise inn i glemt historie om pengekamp og skatteparadiser.

Screen Shot 2016-07-13 at 15.12.56Millioner i skatteparadis. På en konto i skatteparadiset Guernsey står mange millioner urørte kroner. Ifølge Dagens Næringsliv dreier det seg trolig om over 200 millioner. Penger fra denne kontoen gikk tidligere til en rekke veldedige formål – men nå er det bare banken Butterfield på Guernsey som nyter godt av verdiene. Pengene stammer fra scene- og kostymedesigner Maria Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons oldebarn. Hun hadde blant annet stor suksess i London i forbindelse med oppsetningen av musikalen Phantom of The Opera på slutten av 1980-tallet. Pengene hun tjente, satte hun inn i fond som skulle gå til veldedighet. Maria Bjørnson ønsket at pengene skulle gå til teater og scenekunst, men også til flyktninger, utsatte barn og syke. Hennes mor var selv flyktning fra Romania under andre verdenskrig. Etter at Bjørnson tjente mye penger som følge av suksessen med The Phantom of The Opera, fikk hun hjelp av sin firmenning og farens advokatvenn i Norge Olemic Thommessen til å sette opp fondet The Mischca Trust i skatteparadiset Guernsey i 1987. I 2001 dannet Maria Bjørnson en stiftelse, Mia Trust, som årlig sendte penger til veldedige formål. Stiftelsen Mia Trust fikk alle sine penger fra hovedfondet, The Mischca Trust. Mia Trust delte ut alle summene som kom inn årlig fra hovedfondet. I desember 2002 døde Maria Bjørnson, men pengene fortsatte å gå ut av stiftelsen hvert år frem til 2006. Det ble satt en stopper for utbetalingene til de veldedige formålene da Olemic Thommessen gikk til rettssak. Thommessen fikk dekket kostnadene for rettssaken av Christopher Moore samt Robert og Olivia Temple. Alle tre bor i England og var venner av Maria Bjørnson.

Nigel Lyer. FOTO: Øystein Windstad
Nigel Lyer. FOTO: Øystein Windstad

Gikk til funksjonshemmede barn. På et kontor i Oslo sitter korrupsjonsjegeren og skaperen av musikalen Corruption – The Musical Nigel Iyer. Han har i flere år jobbet for å avdekke og forhindre korrupsjon, underslag og at penger havner i skatteparadiser. Iyer har blant annet funnet at før rettssaken til Olemic Thommessen, gikk penger fra Maria Bjørnson og hennes Mia Trust til blant annet The Princess Royal Trust for Carers i Storbritannia. Dette er en organisasjon som tilbyr hjemmehjelp til eldre, funksjonshemmede og kronisk syke. The Princess Royal Trust for Carers fikk over én million kroner i 2003, 1,3 millioner kroner i 2004, 1,3 millioner kroner i 2005 og til slutt 1,3 millioner kroner i 2010, da stiftelsen gikk tom for penger og ble oppløst. En annen veldedig organisasjon som fikk penger, var Great Ormond Street Hospital, som er et sykehus for barn i Storbritannia. De fikk rundt 200 000 kroner i støtte i 2003.

Nigel Iyer begynte med å gå inn i historien og arven etter Maria Bjørnson i 2010. «Motivasjonen kommer innenfra. I de tusenvis av dokumentene jeg har gått gjennom, så jeg et genuint ønske fra Maria Bjørnson om å hjelpe folk. Men noen år etter hennes død, stopper denne prosessen opp. Kall meg naiv, men mitt ønske er at pengene skal begynne å flyte ut igjen fra Guernsey, der det nå ser ut som pengene står frosset,» sier Iyer.

Screen Shot 2016-07-13 at 15.13.04Støttet britisk kultur. I tillegg til å gi penger til barnesykehus og hjemmehjelp til eldre og funksjonshemmede, ga Maria Bjørnsons veldedige Mia Trust penger til en rekke kulturformål. Teateret The Young Vic, som skal dyrke unge talenter, fikk 2,5 millioner kroner over to år. Dokumenter fra årsrapporten til Mia Trust viser at de hadde vedtatt å gi Young Vic 7,5 millioner til, men at grunnet rettssaken til Thommessen fikk de aldri disse pengene. David Lan er direktør ved The Young Vic Company. «Dette er overraskende, og vi er jo selvsagt interessert i de pengene vi skulle få fra Mia Trust,» sier Lan. «Det vil bety svært mye for arbeidet vi gjør og for prosjektene våre.» Penger fra Maria Bjørnson ble blant annet brukt til å pusse opp en teatersal hos Young Vic, og salen ble oppkalt etter henne.

Thommessen vil ha norsk kulturfond. Da Olemic Thommessen stiftet fondet Mischca Trust på Guernsey i 1987, jobbet han som advokat på Lillehammer. I dag er han stortingspresident for Høyre.

Det gikk penger fra Mia Trust til en rekke veldedige formål i Storbritannia. Hva tenker du om at pengene til disse formålene stoppet opp etter at det ble startet rettssak i 2006 og 2009, Thommessen?
«Jeg kjenner ikke til disse tildelingene, men jeg kan uansett ikke se at eventuelle tildelinger rettferdiggjør måten trusten på Guernsey forvaltes på. Min sak er basert på en rekke forhold, som dessverre karakteriserer den type økonomisk forvaltning man finner i skatteparadisene – der banker og forvaltningsselskaper profiterer grovt på midler som er under deres kontroll.»

Olemic Thommessen. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix
Olemic Thommessen. FOTO: Vidar Ruud/NTB scanpix

Du har nevnt tidligere at du ønsker at pengene i Mischca Trust, som nå er plassert på Guernsey, skal gå til veldedighet og kulturelle formål. Hvor ønsker du at disse pengene skal gå, og til hvilke formål?
«Det er det for tidlig å si noe om. Midlene vil bli brukt til veldedige formål – men om dette blir i Norge eller England, vet jeg ikke ennå. Det jeg måtte få innflytelse over, er målsettingen om å opprette en stiftelse i Norge som vil gi støtte blant annet til kulturformål.»

Tidligere gikk penger fra Mia Trust til flere veldedige formål i Storbritannia. Er tanken din at pengene skal fortsette å gå til formål i Storbritannia?
«Noen av midlene vil gjøre det, men hvor stor andel er det for tidlig å si noe om.»

Hva er situasjonen for den rettslige prosessen nå?
«Jeg avventer avklaringer knyttet til etterforskning og skattemessige forhold før saken kan bli endelig avklart. Jeg forventer at dette kan ta tid,» sier stortingspresidenten.

«Maria ønsket ikke pengene til Norge». Ny Tid har vært i kontakt med flere i kretsen rundt Maria Bjørnson i London som uttrykker bekymring over at arven etter Bjørnson vil gå til steder hun selv ikke ønsket. Nigel Iyer forteller at han har brukt flere hundre timer på å gå gjennom Bjørnsons historikk og dokumenter rundt hennes fond og stiftelser.

Hva tenker du om at pengene som gikk til veldedige formål, stoppet opp på grunn av søksmålet til Olemic Thommessen?

«Jeg tror at det ikke var Thommessens intensjon at disse pengene skulle stoppe opp. Jeg tror han er en god mann med gode intensjoner som respekterer sin slektning Maria Bjørnson. Men ut fra det jeg kan se, er konsekvensene av hans søksmål i 2006 og 2009 at penger til veldedighet stoppet opp,» forteller Iyer.

Er det noe i din research og granskning som tyder på at Maria Bjørnson ønsket at hennes penger skulle gå til Norge?

«Jeg har ikke funnet noe som tyder på det. Jeg spurte Thommessen, og han har heller ikke sagt noe til meg som kan tyde på dette. Jeg tror ikke Maria ønsket at noe skulle gå til Norge – da ville hun i så fall ha satt opp en stiftelse eller et fond. Hun hadde allerede dannet veldedige IFAS og Mia Trust. Basert på dette kan man si det var presedens på hvem hun ønsket å gi til,» sier han, og legger til:

«Jeg er enig med Thommessen i at det er galskap å ha pengene låst i Guernsey. Slike steder vil bare beholde pengene, de betaler ingen eller svært liten rente, og kommer til å tømme fondene med blant annet administrasjonskostnader. Jeg er også enig med Thommessen i at det rette er å gjøre noe med pengene og få dem til å gå dit Maria ønsket,» sier Iyer.

I tillegg til å skrive musikaler eier og driver Iyer selskapet Hibis i Oslo. Hibis driver blant annet med etterforskning og avdekking av svindel og korrupsjon. Han har også skrevet flere bøker og artikler om korrupsjon, svindel og skatteparadiser, og han underviser jevnlig på handelsskoler og universiteter i Norge og Storbritannia.

Uklart hva som skjer med pengene. Mia Trust ble oppløst i 2011, da de ikke lenger fikk noen penger å dele ut. Siste donasjon og rest av fondet ble delt ut i 2010. Hva som skjer med de 200 millioner kronene i hovedfondet Mischa Trust som nå er er låst på Guernsey, er ukjent. Nigel Iyer ønsker å bidra til at folk slutter å plassere penger i skatteparadiser. I tillegg ønsker han å gjøre noe med at penger som skulle ha gått til veldedige formål, blir værende slike steder:

«Dette er veldig viktige prinsipper. Jeg kunne gjerne ha tenkt meg å gi til veldedighet. Men jeg tror at om jeg bruker mine ferdigheter og får med meg Olemic, kan det hende vi kan få til et mye større bidrag enn bare penger i en innsamlingsbøsse. Både jeg og Olemic mener at de store summene som er i skatteparadiser, bør gå til veldedighet og bedre formål,» sier forfatteren, og fortsetter:

«Problemet er lovene og personene som beskytter verdiene i skatteparadiser. Vi snakker ikke bare om arven etter Maria Bjørnson. Vi snakker om milliarder av kroner som er plassert i fond og stiftelser i skatteparadiser, der eieren av pengene er død og pengene ikke går noe sted lenger,» sier han. «Dette problemet er enormt, og noen må peke på det og gjøre noe med det. Her er Olemic godt med på laget. Han kan si at han ikke visste om at pengene ble stoppet. Han kan rette denne feilen nå. Hvis han innrømmer at han har gjort en feil og viser vilje til å rette opp ting, kan han også sette en standard andre nordmenn kan følge.»

Olemic Thommessen selv utdyper hva som driver ham i kampen om arven etter Maria Bjørnson.

Du har tidligere presisert at de tiltakene du har gjort i forbindelse med Mischa Trust, ikke har vært til personlig vinning for deg. Hva er visjonen din, hva er det du ønsker å få til?
«Da jeg tok tak i denne saken, var det først og fremst fordi Mischca Trust vegret seg for å gjøre utbetalinger til Maria Bjørnsons pleietrengende mor. Da ble jeg kjent med hvordan forvaltningsselskapet forvaltet Mischca Trust, og fant flere forhold jeg mener er kritikkverdige og som gir inntekter til forvalteren snarere enn til formålene. Min målsetting er å få flyttet i det minste noe av pengene til Norge, og opprette en ideell stiftelse som særlig skal brukes på kulturområdet – som jo var Maria Bjørnsons felt,» sier Olemic Thommessen.

 


Stoppet penger til Røde Kors

Røde Kors fikk også stoppet innkommende midler, men ga opp å kreve inn pengene siden de ikke har anledning til stille i retten.

I rettsdokumenter fra skatteparadiset Guernsey fra 2009 kommer det også frem at Røde Kors var satt opp som én av fire som skulle få penger fra det store fondet The Mischca Trust. De tre andre var The International Foundation for Arts and Sciences (som i sin tur ga penger til The Mia Trust), Maria Bjørnson selv og hennes mor. Moren døde i 2004. Dermed ble Røde Kors stående igjen som eneste mottaker av penger fra The Mishca Trust. Videre viser rettsdokumentene fra 2009 at det ble startet en rettssak mellom Olemic Thommessen og Røde Kors, der Thommessen ikke ønsket at Røde Kors skulle få penger fra fondet.

Røde Kors var også inne i bildet og mente at de var satt opp som mottaker fra Mischca Trust. Kan det være aktuelt for deg å vurdere om Røde Kors skal få noen av ressursene fra Mischca Trust, Olemic Thommessen?
«Røde Kors støttet aktivt mitt initiativ, og var lenge med i forhandlingene som gikk forut for den planlagte rettssaken. Røde Kors har som prinsipp å ikke gå i retten, og de var derfor på et tidspunkt ikke villige til å gå videre,» sier Thommessen. Dokumentene fra retten i Guernsey viser at Røde Kors var interessert i å motta penger som de var satt opp til å arve, men at de trakk seg fra rettssaken. Yuri Shafarenko fra Røde Kors internasjonalt forteller:

«Vi bekrefter at Den internasjonale komitéen for Røde Kors aldri fikk penger fra Mischca Trust, og at Røde Kors bestemte seg for å trekke seg fra prosessen for noen år siden.»

Det kommer frem i rettsdokumentene fra Guernsey at Røde Kors trakk seg fra rettssaken og ga opp å kreve pengene, fordi de som organisasjon ikke har lov til å delta i rettslige tvister og søksmål som dreier seg om pengekrav. I saksdokumentene står det at rettssaken var mellom Røde Kors internasjonalt og Olemic Thommessen.

---
DEL