Peer Gynt 150 år – men lever i beste velgående

Med den nasjonale satiren Peer Gynt laget Ibsen en katalog over såkalte «norske verdier»: trangen til å drømme seg vekk, ambivalens, løgn, stormannsgalskap og en solid porsjon egoisme.

GIZA, EGYPT, 20061025: Peer Gynt i Bjarte Hjelmelands skikkelse i stykkets 4. akt der Peer er blitt "selvets" keiser, under generalprøven i Peer Gynt-oppsetningen foran Sfinksen og Pyramidene i Giza ved Kairo. Premieren er torsdag kveld. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
Eivind Tjønneland

14. november for 150 år siden utkom vårt nasjonaldrama Peer Gynt på Gyldendals forlag i København. Med stykket kritiserte Ibsen norsk nasjonalromantikk på en nasjonalromantisk måte.

Skepsis til nasjonal kitsch og overdreven Norges-dyrkelse hadde Ibsen hatt fra første stund. Da han i 1851 utga tidsskriftet Andhrimner sammen med Aasmund Olavsson Vinje og Paul Botten-Hansen, slaktet han den nå glemte forfatteren P.A. Jensens drama Hulderens Hjem. Stykket var så overdrevent nasjonalt at det parodierte seg selv, akkurat som åpningen av Lillehammer-OL i 1994: Det var fullt av «national Flitterstas». Ibsen fremholdt at den nasjonale forfatter i stedet skulle «meddele sit Værk hiin Grundtone, der klinger os imøde fra Fjeld og Dal, fra Li og Strand, men fremfor Alt fra vort eget Indre».

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL