Paven mot atomvåpen

Vatikanet gir ikke lenger noen moralsk aksept for en militær atomavskrekkings-doktrine.

Ingeborg Breines

Breines er Co-president International Peace Bureau.

Vatikanet inviterte 10.–11. november til konferansen Planer for en verden uten atomvåpen og for full nedrustning. Her fordømte Pave Frans ikke bare bruk og trussel om bruk av atomvåpen, men også det å eie atomvåpen. Dette er nytt, historisk og modig. Vatikanet gir ikke lenger noen moralsk aksept for en militær atomavskrekkingsdoktrine.

Vatikanstaten var blant de første som ratifiserte FNs nye traktat mot atomvåpen. Men de ni atomvåpenlandene og de/vi som er under NATOs atomvåpenparaply prøver å underminere denne traktaten allerede før den trer i kraft. Konferansen var derfor høyst betimelig, også i relasjon til konfrontasjonen mellom USA og Nord-Korea.

Konferansens leder Kardinal Turkson sa følgende: «Det er forståelig at folk som er redde ber om mer sikkerhet og trygghet, men svaret er ikke spredning av mer masseødeleggelsesvåpen. Det fører ikke bare til sikkerhetsproblemer, men reduserer landenes finansielle muligheter til å investere i det som fremmer varig fred, som helse, arbeidsplasser og omsorg for miljøet.»

Kirkeledere, fredsaktivister, politikere, diplomater, akademikere og studenter drøftet de neste tiltakene for en verden uten atomvåpen. Elleve nobelfredsprisvinnere deltok. ICAN, Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, som får Nobels fredspris i år, var representert ved sin svenske leder Beatrice Fihn. Norge var med på å initiere prosessen som ledet frem til atomvåpenforbudet i FN og ga i begynnelsen betydelig støtte til ICAN. Men Norge hadde ingen offisiell representant på konferansen.

Rose Gottemoeller, visegeneralsekretær i NATO, forsvarte NATO-standpunktet om at FNs nye atomvåpenavtale vil underminere Ikkespredningsavtalen (NPT). Hun ble imidlertid konfrontert med manglende oppfølging av paragraf 6 i NPT som pålegger atomvåpenlandene å ruste ned for at andre ikke skal ruste opp.

Det er færre atomvåpen nå enn under den kalde krigen, men fortsatt er det over 15 000 – de aller fleste i USA og Russland. De eksisterende atomvåpnene er dessuten mange hundre ganger sterkere enn Hiroshima- og Nagasaki-bombene, og kan ødelegge menneskeheten og planeten mange ganger. De moderne atomvåpnene er også lettere å bruke, satelittene og transportsystemene mer effektive. Bare i USA er det planlagt brukt 1200 milliarder dollar til modernisering av atomvåpnene over de neste 30 årene. Ikke akkurat i overensstemmelse med Ikkespredningsavtalen og neppe til inspirasjon for nedrustning i andre land. Cirka 150 av de amerikanske atombombene er lagret i Europa, nærmere bestemt i Tyskland, Tyrkia, Italia, Nederland og Belgia.

FNs Høyrepresentant for nedrustning la vekt på at nedrustning er del av FNs fundament og at den aller første resolusjonen i Generalforsamlingen handlet om «å eliminere atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.» Alexej Arbatov, tidligere parlamentariker og nå medlem av Det russiske Vitenskapsakademi, mente at vår sivilisasjon, som bygger sikkerhet på kapasiteten til å utslette seg selv, ikke fortjener betegnelsen «sivilisasjon. «Det er på tide å finne en alternativ forsikring,» sa han. Røde Kors understreker at de som nødhjelpsorganisasjon ikke har noen adekvate hjelpemidler i tilfellet bruk av atomvåpen. Den eneste måte å garantere varig fred og hindre spredning av atomvåpen er å avskaffe dem, sa flere nobelprisvinnere. De understreket også behovet for å etablere en mekanisme for multinasjonal kontroll av produksjon av fossilt materiale. Dette vil motvirke et fremvoksende fenomen hvor stadig flere land blir via sitt atomenergiprogram i stand til å utvikle atomvåpen.

Pavens ordbruk var spesielt sterk: «Internasjonale relasjoner kan ikke holdes i fangenskap av militær makt, gjensidig intimidering og paradering av våpenlagre,» sa han. «Masseødeleggelsesvåpen, spesielt atomvåpen, skaper kun en falsk trygghetsfølelse […] Et eskalerende våpenkappløp fortsetter med uforminsket styrke og kostnadene ved utvikling og modernisering av våpen, ikke bare atomvåpen, utgjør en vesentlig utgift for enkeltland. Derved kommer de egentlige prioritetene for vår menneskelige familie i andre rekke …»

Kan Pave Frans’ historiske fordømmelse av selve atomvåpnenes eksistens føre til endring i foreliggende planer om modernisering av atomvåpen? Klarer han å få hele den katolske kirke med på en moralsk og juridisk fordømmelse? Hvilken innflytelse kan paven få på regjeringene i katolske land? Vi må håpe at han klarer å inspirere kristenheten – og verden – til nedrustning, til å fri verden for atomvåpen og til fornyet tro på at diplomatiske løsninger er mulig.

---
DEL