Patent på bestemors gener

skal multinasjonale selskaper ha lov til å ta patent på våre gener? Norge vil snart åpne for direktivet om patent på liv. Da flyttes viktige grenser i norsk genpolitikk.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Bioteknologien blir en vanligere del av vår hverdag – om vi liker det eller ikke. Det viktigste spørsmålet er hvordan vi kan bruke bioteknologien fornuftig – og hvilke begrensninger den bør ha.

I dag er bioteknologien nærmest ute av kontroll. Det vil si at den i all hovedsak styres av profitt. Både forskning og produktutvikling har profitt som mål. Det er derfor vi i dag finner mesteparten, over 90 prosent, av all genforskning i laboratoriene til selskap som DuPont, Rhône-Poulenc og Novartis.

Verken forbrukere eller næringsmiddelmyndighetene har bedt om å få genmodifiserte søyabønner eller at det skulle utvikles en rapsplante som tåler ugrasmidlet glufosinat.

Framdriften i utviklingen har hele tiden vært styrt av industriens jakt på profitt. En av ulempene er at det ikke finnes noen god nok kontroll av mulige bivirkninger av de produktene som blir genmodifiserte. I forbindelse med den genmodifiserte rapsen viste det seg at den kunne spre arveanlegg til beslektede ugrasstyper. Dermed må forskerne i gang med å finne nye gen som kan endre rapsen slik at den tåler det nye ugrasmidlet.

Til nytte

Genmodifiserte mikroorganismer kan blant annet brukes til å produsere enzymer som i industrien kan erstatte kjemiske prosesser med biologiske prosesser. Et eksempel er papirmasse som kan blekes av enzymer i stedet for av klor. Det var kampen mot oljeforurensning i USA som tidlig på åttitallet som satte i fart på genforskningen.

Men forskningen kan brukes til mye annet enn bekjempelse av oljeflak. Planter kan genmodifiseres for å produsere medisiner og vaksiner, uten at forskerne har oppnådd gode nok resultater. Innen landbruk kan genmodifiseringen brukes på mange områder, men motstanden mot å slippe fri denne forskningen er markant.

Genmodifisering kan også brukes for å få dyr til å produsere mer av bestemte stoffer som siden kan brukes som ingredienser i medisin.

Mest kontroversielt innen dyreforskningen er likevel den forskningen som går ut på å skape grunnlag for store økonomiske gevinster gjennom spesialsammensatte dyrekropper.

Medisiner

Der det ser ut til at flere kan akeptere at det brukes genforskning, er i forbindelse med å utvikle dyr og planter som kan hjelpe den farmasøytiske industrien til å få frem medisiner og vaksiner

---
DEL

Legg igjen et svar