Påtalemessig overdrivelse


Selv om de første frifinnelser av demonstranter mot presidentinnsettelsen er et faktum, må ikke episoden les vekk.

Clover er amerikansk forfatter.
Email: c02@nytid.no
Publisert: 2018-02-01

Enhver som er blitt stilt for retten for noe som kan føre til fengselsstraff, vil kunne fortelle deg at det å bli frifunnet er som å vandre ut av en løves gap. Selv om du går ut av retts-
lokalet og inn i den samme ufullkomne verdenen som du har ruslet gjennom mens du var ute mot kausjon, så føles det ekstatisk. Vintersolverv var ekstatisk for de seks første «#J20» som sto tiltalt for å ha protestert mot innsettelsen av presidenten for nesten et år siden: ikke skyldig på alle punkter. Det er enda 180 tiltalte igjen.

Geskjeftig aktor. Rettssaken er blitt dekket i beundringsverdig detalj av det nylig etablerte nyhetskollektivet Unicorn Riot; det har vært tydelig bekjentgjort i noen medier, en podcast her og der samt et hardtslående essay av Sam Adler-Bell. Når det er sagt, har denne rettssaken frem til nå vært dramatisk underrapportert. Det har ikke ekstraordinær nyhetsverdi at folk protesterte mot denne eller hvilken som helst annen presidentinnsettelse, og mens intensiteten i J20-demonstrasjonene kanskje var et forvarsel om den økte dramatikken i gatepolitikken som har særmerket et år med nyfascistisk fremvekst, var ikke innsettelsesaksjonene verre enn en kunne vente. Tumultene var sannelig trauste sammenliknet med for eksempel uroen knyttet til pensjonsreformer i Argentina. Heller ikke var politiresponsen, om aldri så motbydelig, utenfor normene for dagens politiarbeid. Den omfattet lystig og vilkårlig bruk av kjemiske (og andre) våpen, hardhendt opprenskning i gatene og samling av demonstranter i grupper, samt forlenget varetekt; det er bare det snuten gjør. Det ekstraordinære innslaget har vært rettsvesenets ambisjoner: Tiltalene tatt ut mot over 200 personer skulle skremme alle. Det er disse sakene som burde vært dekket med jevne mellomrom av nasjonale medier.

Kort sagt: The U.S. Attorney’s Office for the District of Columbia hevdet den typen skyld ved tilknytning som vi lenge har fått forsikringer om at er utelukket ved lov: at enhver som på noe tidspunkt tok del i marsjen det dreier seg om eller, helvete heller, bare var i nærheten, bar full skyld for hvert av de få knuste vinduene og gjenstandene som ble kastet. Dette ble koblet sammen med et iskaldt syn på hensikt: Enhver som dukket opp i en «antikapitalistisk, antifascistisk» marsj planla ødeleggelse og plyndring rett og slett ved å ta en spasertur under et slikt slagord. Enda verre om du gikk hjemmefra med …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?


Abonnement kr 195/kvartal