Pariserkommunen ble modell og inspirasjon for sosialister fra Marx til våre dager

Kommunen hevet seg over monarkiet og den borgerlige republikk (samtidig tegning).

Av Einhart Lorenz

Første del tok for seg opprettelsen av Kommunen og kamphandlingene som førte i dens fall. Her får vi høre om kommunens forskjellige tiltak og den betydning den fikk for sosialistisk tenkning i tiden som fulgte.

Hva utrettet kommunen?

Som vi har sett, måtte Kommunen arbeide under meget vanskelige forhold. Den var et resultat av ulike fløyers samarbeid, og mange av Kommunens tiltak ble uklare og småborgerlige tendenser kan ikke overses.

 «Uten jern og blod er hittil ingen store reformer gjennomført, og skal vi dømme fra de siste dagers begivenheter, så frykter vi for at jern og blod heretter vil bli enda
nødvendigere enn før.»

Mangelen på organisasjon, militære feil og uklarheten i finanspolitikken har vi allerede nevnt. Men særlig Internasjonalens medlemmer greide å få vedtatt en del tiltak som entydig peker i sosialistisk retning. Noen av tiltakene skal nevnes:

Avskaffelsen av bakersvennenes nattarbeid.

Barn utenfor ekteskap ble likestilt med andre barn.

Kommunardenes illegitime koner ble likestilt med gifte.

Kirken ble adskilt fra staten.

Likelønnsprinsippet ble gjennomført.

Privatteatrene ble overgitt kunstnerkollektivene.

Et opprør med sosialistisk innhold

Heller ikke så kommunardene sitt opprør som et isolert fenomen. I et opprop til landarbeiderne uttalte de: «Vi og dere har . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal