Paragrafrytteri og klimakamp

Kan norske politikere tvinges til å endre sin politikk via domstolene? Et initiativ er på gang som potensielt kan få store følger for maktfordelingen i Norge. Politikere og næringsliv er lite begeistret, men, grasrotaktivister øyner håp om et gjennombrudd i miljøpolitikken.

AFP PHOTO / STEEN ULRIK JOHANNESSEN
Ny Tid

Foreningen for Grunnloven § 112 ble stiftet høsten 2015. Den arbeider med å forberede et søksmål mot den norske stat. Dette fordi staten går videre med sine planer om å åpne for oljeboring i Arktis/Barentshavet under 23. konsesjonsrunde. Initiativtakerne mener at med den kunnskapen vi i dag har om globale miljøendringer, er regjeringens planer om oljeutvinning i sårbare områder direkte i strid med retten til et sunt miljø. Denne retten ble styrket gjennom revideringen av Grunnloven som fant sted i jubileumsåret 2014, da 200 år med egen konstitusjon ble behørig feiret.

Den folkelige mobiliseringen. Mesteparten av arbeidet til foreningen har frem til nå foregått internt, uten et bredt offentlig engasjement. På et åpent møte i Oslo i mars 2016 ble videre strategi diskutert. Foreningen har to mål, forteller Mari Gjengedal, leder av ungdomsorganisasjonen Spire og en av organisasjonene bak initiativet:

«Vi ønsker å få til et søksmål, men like viktig er en stor folkelig mobilisering rundt spørsmålet. Vi har startet en forening for å få folkelig forankring.»

Leder i Greenpeace Norge Truls Gulowsen forteller forsamlingen at han var på et møte hvor tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith uttalte at det påhviler det juridiske samfunnet en viss plikt til i å undersøke hvor langt denne nypussede paragrafen når. Gulowsen ler og mener det borger bra for saken.

Den nye paragrafen oppfattes som mer aktiv enn den gamle 110b. Derfor vil vi bruke paragrafen for å redde klimaet vårt, understreker Gulowsen.

Et problem så langt har vært at foreningen ikke har rettslig klageinteresse på vegne av miljøet. For å kunne få dette må det stå miljøorganisasjoner med lang eksistens og bredde bak. Det er fortsatt uklart om hele foreningen eller bare enkelte organisasjoner skal stå bak et eventuelt søksmål. Greenpeace Norge teller på knappene om de kan påta seg oppgaven, men har ikke landet ennå.

Paris-puff. Men vil uansett politikere støtte dette? Ingen vet helt sikkert. Ungdomspartiene er positive, forklarer Gjengedal fra Spire. Men tidligere har toneangivende politikere som Nikolai Astrup fra Høyre og Trine Schei Grande fra Venstre vært tydelige på at de er alle velgeres ombudsperson. De tar beslutninger. De skygger ikke banen, ved å enten å oppnevne ombudsmenn for fremtidige generasjoner, ei heller løper de til rettsapparatet med politiske beslutninger.

Men at dette er en sak å kjøre, er likevel ikke initiativtakerne i tvil om. En god stund før klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 uttalte professor i juss ved det juridiske fakultet Beate Sjåfjell at å bore etter olje i iskanten ved Arktis ikke bare er «på kanten» av internasjonal rett, men i strid med internasjonale miljøavtaler.

Allerede i 2013 gjorde advokat Katrine Hambro en utredning på vegne av Norsk Klimastiftelse, med tittelen «Er Oljefondets tjæresandinvesteringer ulovlige?» Da ble flammen tent.

Kanskje domstolene kommer til å avgjøre hvor iskanten egentlig går?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.