Åpner for opphold til barn med endelig avslag

Regjeringen strides om førjulsmeldingen «Barn på flukt». Justisdepartementet åpner for at barn med endelig avslag kan bli. – Jeg er tilhenger av at man ser på hva som er barnets beste, tross avslag på asylsøknad, sier statssekretær Pål Lønseth (Ap).

Jasmin (16) har bodd ni år i Lillesand. Så bestemte UNE at hun og familien skal kastes ut. Ny Tid trykker brevet hun sendte.

Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

Ny melding. Etter at Maria Amelie i september 2010 utga selvbiografien Ulovlig norsk, og etter hennes tilbakekomst våren 2011, har fokuset på de andre papirløse asylsøkerne gradvis vokst seg sterkere.

Etter politisk press fra blant annet Venstre og KrF har Regjeringen det siste året jobbet med stortingsmeldingen «Barn på flukt». Dette er en plan for hvordan man kan bedre situasjonen til blant annet de papirløse barna, som det for tiden er 400 av i Norge. Dette er barn som vanskelig kan returneres til noe annet land.

Meldingen var planlagt lagt fram i juni. Men mange interesser er involvert. Nå får Ny Tid opplyst at den er planlagt lagt fram før jul, muligens i adventstiden. Det øker håpet hos flere om at det spesielt tas hensyn til «asylsøkerbarn som har vært lenge i Norge», som ett av punktene lyder.

Andre nestleder i SV, stortingsrepresentant Heikki Holmås, mener det haster å få på plass konkrete ordninger som sikrer de papirløse asylsøkerbarnas ve og vel.

– 2-3 år er lang tid et barns liv. Vi i SV ønsker en regelverksendring som sikrer at barn som har vært lenge i Norge, ikke må rives opp fra en hverdag der de har skaffet seg bekjentskaper og knyttet bånd gjennom skole, barnehage, eller andre aktiviteter, sier Holmås til Ny Tid.

Han sier at SV støtter helhjertet oppom kampanjer og tiltak som jobber for tydeligere regler. Han nevner den nylig startede kampanjen «La dem bli – Nansenpasset 2011», som blant andre Nansenskolen stiller seg bak.

Regjeringsdebatt

Ny Tid kjenner til at det er sterk uenighet innad i Regjeringen. Ikke bare mellom SV og Arbeiderpartiet, men også internt i Ap – som mellom Justisdepartementet og Statsministerens kontor (SMK).

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener det er uenigheten innad i regjeringen som forsinker arbeidet med meldingen.

– Etter det vi kjenner til, foregår det drøftinger, uten at de foreløpig har blitt enige. I mellomtiden venter barna, forteller advokat i SEIF, Jon Ole Martinsen.

Etter hva Ny Tid får opplyst, skal justisminister Knut Storberget (Ap) være positiv til en revurdering av søknaden til barnefamilier, mens det fra Statsministerens kontor holdes fast ved den eksisterende praksisen med retur etter endelig avslag.

Statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth, sier han støtter en bedre løsning for det papirløse barna. Til Ny Tid sier han nå at et avslag på asylsøknad bør kunne revurderes:

– Det jeg er tilhenger av, er at man etter en del år må vurdere hva som er barns beste og se på om barnets og dets familie skal gis opphold i Norge, til tross for at de tidligere har fått avslag på asylsøknad. En slik vurdering må foretas med henblikk på faktorer som at barnet har vært mange år i Norge, har gått på skole og barnehage her, snakker norsk og er godt integrert og at de ikke kjenner kultur og språk fra hjemlandet. I enkelte slike tilfeller må man alltid ha en åpning for om man vil vurdere om det har kommet så langt at både barnet og familien må gis opphold, sier Lønseth til Ny Tid.

Dermed kan det fortolkes som om Lønseth åpner opp for at det kan bli en løsning for slike som Lillesand-innbygger Jasmin Tunc (16), som Ny Tid omtaler i ukas utgave. Hennes familie flyktet opprinnelig fra Libanon i 1982, og kom fra Tyskland til Norge for ni år siden, men uten å kunne returneres.

Skeptisk til maksgrense

Lønseth er likevel skeptisk til å fastsette en maksgrense på tre år før oppholdstillatelse for barnefamilier. I stedet ønsker han en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

– Hvor den grensen skal gå, bør etter mitt syn fastsettes etter en individuell vurdering i den enkelte sak. Jeg er ingen tilhenger av at vi setter opp en spesifikk grense for når en barnefamilie skal få opphold. Man kan for eksempel se for seg at noen kommer til Norge og får avslag på asylsøknaden sin, men vet at de hvis bare klarer å være her i tre år totalt, så vil de få opphold, sier Lønseth til Ny Tid.

Samtidig antyder Lønseth at barnefamilier kan få en mer humanistisk behandling i den planlagte stortingsmeldingen:

– Dette er en diskusjon vi holder på med i tilknytting til Stortingsmeldingen «Barn på flukt». Det er ikke gitt at vi vil konkludere med at det skal være helt spesifikke elementer som skal være veiledende for dette spørsmålet, men det er ett av spørsmålene vi ser på, uttaler Lønseth til Ny Tid.

****

Intro på ny artikkel: I sommer vedtok Utlendingsnemnda å kaste ut den papirløse familien til Jasmin Tunc (16), etter ni år i Norge og Lillesand. Lillebroren Yasin (6) har aldri vært i noe annet land. I fortvilelse satt Jasmin seg ned og skrev til UNE. Ny Tid trykker brevvekslingen og nytt intervju med Jasmin. (Se utgaven 07.10.2011.)

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 36. oktober 07. 2011. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL