Den nestekjærlige president Donald Trump svingte seg til nye høyder i koronavirusets tid da han nektet medisinsk utstyr sendt til Cuba. Også andre ledere har vist autoritære og usympatiske sider når verden nå står overfor sin største krise siden andre verdenskrig. I min økende tørst etter heroisme og humanisme søker jeg trøst i litteraturen.
En rykende fersk utgave av Albert Camus’ sagnomsuste roman Pesten ligger foran meg. Den selger godt i de hardt virusrammede landene Frankrike og Italia. Men er det egentlig noe å «lære» av en roman fra 1947? Eller blir oppmerksomheten rundt nyutgivelsen bare «hype» fordi handlingen på visse punkter ligner på det vi i dag opplever: karantene, stenging av byer, håpløshet, voldsom dødskamp og lunger som «punkterer»?
Pesten setter seg i lungene, men her er ingen respiratormaskiner, bare spytting av blod.
Rottene kommer
I romanen begynner det med rotter. De kravler frem, i gater, hus, butikker og på trikken i . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)
