Pandemier og det ufrie mennesket

Den nestekjærlige president Donald Trump svingte seg til nye høyder i koronavirusets tid da han nektet medisinsk utstyr sendt til Cuba. Også andre ledere har vist autoritære og usympatiske sider når verden nå står overfor sin største krise siden andre verdenskrig. I min økende tørst etter heroisme og humanisme søker jeg trøst i litteraturen.

En rykende fersk utgave av Albert Camus’ sagnomsuste roman Pesten ligger foran meg. Den selger godt i de hardt virusrammede landene Frankrike og Italia. Men er det egentlig noe å «lære» av en roman fra 1947? Eller blir oppmerksomheten rundt nyutgivelsen bare «hype» fordi handlingen på visse punkter ligner på det vi i dag opplever: karantene, stenging av byer, håpløshet, voldsom dødskamp og lunger som «punkterer»?

Pesten setter seg i lungene, men her er ingen respiratormaskiner, bare spytting av blod.

Rottene kommer

I romanen begynner det med rotter. De kravler frem, i gater, hus, butikker og på trikken i byen Oran i Algerie.
. . .

Kjære leser. Du kan lese artikler fritt via en leserkonto basert på din epost. (Om du er abonnent allerede, logg deg inn.)

Abonnement kr 195 kvartal