Da Olof Palme i fjor gikk i demonstrasjonstog sammen med en nordvietnamesisk ambassadør, reagerte USA raskt med å trekke tilbake sin ambassadør fra Stockholm. Det er hittil ikke utnevnt noen ny ambassadør, noe som også er ment som en «straff» for at Sverige bruker sin nøytralitet til også å ta mot amerikanske desertører fra Vietnam-krigen.
Hva er «nøytralitet»?
Dette viser tydelig hva USA mener med «nøytralitet». Sverige kan godt være nøytralt, bare det ikke opptrer aktivt og viser denne nøytralitet i praksis. Hvis Sverige handler i motstrid med amerikanske utenrikspolitiske interesser, settes det inn straffetiltak for å forsøke å presse regjeringen. Det innebærer også en moralsk støtte til de reaksjonære svenske finanskretser.
Det blir stadig klarere hvor lite spillerom USA er villig til å gi vest-europeiske land som hører med til USAs innflytelsessfære, enten det er innenfor eller utenfor NATO. Hvilket press er ikke USA i stand til å legge på Norge, både politisk, økonomisk og militært, dersom utenriksledelsen skulle slå inn på en mindre ensidig politikk? Det er ingen tvil om at de amerikanske aksjoner er varsler om at «svenske tilstander» ikke vil bli tålt i andre nordiske land.
Kan stole på Norge
Denne gang er det det føderale finansorganet Export-Import Bank som har sendt ut et skremmeskudd. Ifølge Dagens Nyheters korrespondent er det nå innledet undersøkelser for å avgjøre om kredittytelser fra banken kan kalles «hjelp til USAs fiender». Det ble også nevnt at SAS-kreditter er kommet i faresonen. Den nye SAS direktøren, Knut Hagerup, tar det foreløpig med ro og har grunn til det. Både Danmark og Norge er NATO-land som USA fullt ut kan stole på i utenrikspolitikken.
USA-dirigert handel?
Også på andre felter er Sverige utsatt for amerikansk press. I juli kunne Aftonbladet fortelle at framstående ledere i svenske selskaper ble «informert» om USAs boikott-politikk overfor bl.a. Cuba, Nord-Korea og Nord Vietnam. De fikk klar beskjed om at handel med land som USA boikotter, kan bety tap av amerikanske ordrer.
USA har en såkalt Z-liste over land som skal boikottes, og det er viktig å få så mange andre som mulig til å følge USAs eksempel. Sverige er ett av de land som kan tenke seg å handle uavhengig, og som derfor står i en utsatt stilling for amerikanske represalier. Etter anerkjennelsen av Nord-Vietnam forsøker flere progressive land å knytte nærmere kontakt med Sverige, og USA frykter et nederlag for sin isolasjonspolitikk.
Tidligere er det kjent at svenske forskere står i en utsatt posisjon, og at den amerikanske ambassade har nøyaktige oppgaver over deres politiske standpunkter. Kritiske uttalelser om USAs utenrikspolitikk eller motstand mot den tiltagende Pentagon-forskning ved universitetene ødelegger mulighetene til å få stipend. Slik presses stadig flere grupper i Sverige til å opptre lydig overfor USA, dersom de skal unngå å bli straffet økonomisk.
Hva med u-landa?
Eksport/import-bankens tiltak bør også minne om hvilken vanskelig stilling utviklingsland står i. Denne banken er et av de viktigste instrumenter i amerikansk «utviklingshjelp», og det har lenge vært klart at hjelp bare gis til lydige klienter i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Land som har søkt om kreditt, må vise sin USA-vennlige holdning i praksis for ikke å lide store økonomiske tap.
Utviklingsland står i en betraktelig mer sårbar posisjon enn Sverige, og må altså la seg binde politisk for å få «utviklingshjelp». Gir ikke det noe å tenke på for de norske aviser som i øyeblikket er moralsk forarget over at «det blandes politikk i u-hjelpen»?
tle.
