Gode lese- og skriveferdigheter er viktig for et bredt spekter av utviklingsmål, fra politisk deltagelse til god helse. Har mødrene gode ferdigheter, ser man spedbarnsdødeligheten synke betraktelig.
Barn fra områder der lese- og skriveferdighetene er lave, gjør det ikke bare dårligere på skolen og får svake økonomiske framtidsutsikter, de har også lavere forventet levealder enn jevnaldrende fra områder der befolkningen har gode lese- og skriveferdigheter.
Likevel har Pakistan aldri prioritert å styrke folks lese- og skriveferdigheter. Som et resultat av dette har pakistanernes alfabetiseringsgrad variert mellom 57 prosent og 60 prosent det siste tiåret, godt under gjennomsnittet i Sør-Asia på 67 prosent.
I regionen har Pakistan den nest laveste alfabetiseringsgraden etter Afghanistan, og landet ligger på 150. plass av 188 land i hele verden.
Analfabetisme
Det er også store kjønnsforskjeller: Blant pakistanske menn kan 68 prosent lese og skrive, for kvinner er det tilsvarende tallet 45 prosent. Det er også et stort gap mellom by og land, som har en alfabetiseringsgrad på henholdsvis 74 og 46 prosent.
I tillegg er Pakistan og Afghanistan de eneste landene i regionen der forskjellene vedvarer i den yngre generasjonen, hvilket indikerer at det er lite trolig at alfabetiseringsgraden vil høynes i nær framtid.
Det er ikke så vanskelig å finne årsaken: Pakistans regjering investerer ikke i lese- og skriveferdighet.
. . .
Kjære leser. Du kan lese artikler fritt via en leserkonto basert på din epost. (Om du er abonnent allerede, logg deg inn.)
