Bestill vårutgaven her

Pakistans analfabetisme

LESE- OG SKRIVEVANSKER / Pakistan er nødt til å prioritere borgernes mangelfulle lese- og skriveferdigheter og bør iverksette et landsdekkende program som tar hensyn til landets flerkulturelle og fremmedspråklige samfunn.

Gode lese- og skriveferdigheter er viktig for et bredt spekter av utviklingsmål, fra politisk deltagelse til god helse. Har mødrene gode ferdigheter, ser man spedbarnsdødeligheten synke betraktelig.

Barn fra områder der lese- og skriveferdighetene er lave, gjør det ikke bare dårligere på skolen og får svake økonomiske framtidsutsikter, de har også lavere forventet levealder enn jevnaldrende fra områder der befolkningen har gode lese- og skriveferdigheter.

Likevel har Pakistan aldri prioritert å styrke folks lese- og skriveferdigheter. Som et resultat av dette har pakistanernes alfabetiseringsgrad variert mellom 57 prosent og 60 prosent det siste tiåret, godt under gjennomsnittet i Sør-Asia på 67 prosent.

I regionen har Pakistan den nest laveste alfabetiseringsgraden etter Afghanistan, og landet ligger på 150. plass av 188 land i hele verden.

Analfabetisme

Det er også store kjønnsforskjeller: Blant pakistanske menn kan 68 prosent lese og skrive, for kvinner er det tilsvarende tallet 45 prosent. Det er også et stort gap mellom by og land, som har en alfabetiseringsgrad på henholdsvis 74 og 46 prosent.

I tillegg er Pakistan og Afghanistan de eneste landene i regionen der forskjellene vedvarer i den yngre generasjonen, hvilket indikerer at det er lite trolig at alfabetiseringsgraden vil høynes i nær framtid.

Det er ikke så vanskelig å finne årsaken: Pakistans regjering investerer ikke i lese- og skriveferdighet. Et estimat viser at landet introduserte rundt 15 omfattende programmer for å bedre disse ferdighetene i årene 1947–2005, men de fleste programmene ble avviklet før tiden – enten på grunn av regjeringsskifte eller finansieringsproblemer.

Pakistans offentlige utgifter til lese- og skriveopplæring for voksne (ALE – Adult Literacy Education) utgjorde bare 0–0,4 prosent av de totale utdanningsutgiftene i perioden 2009–2014.

I løpet av denne perioden, da Pakistan burde ha anstrengt seg for å oppfylle Unescos mål fra 2000 om «Utdanning for alle» som skulle halvere antall voksne analfabeter innen 2015, ble det brukt færre offentlige midler på utdanning.

Suksess i Bangladesh

Pakistan er ikke alene; de færreste land har klart å gjøre nevneverdige framskritt i kampen mot analfabetisme. Men på andre områder, som likestilling, har Pakistan blitt forbigått av andre sørasiatiske land.

For eksempel klarte Bangladesh å øke alfabetiseringsgraden fra 46 prosent i 2007 til 73 prosent i 2017. Landet har også gjort betydelige forbedringer innen likestilling siden 2000, og fortsetter den gode utviklingen fra forrige tiår. I fjor oppfylte Bangladesh de tre kriteriene som kreves for å forlate listen over FNs minst utviklede land, og endrer status til utviklingsland i 2024.

Alfabeti-seringsgraden ble tredoblet fra 1966 til 2006.

Bangladeshs framgang skyldes i stor grad et effektivt samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Byrået for ikke-formell utdanning (BNFE) iverksetter et leseferdighetsprogram i samarbeid med 300 nasjonale og internasjonale organisasjoner. The Campaign for Popular Education, et nasjonalt nettverk av frivillige organisasjoner og NGO-er, samler inn data om analfabetisme og marginaliserte grupper, informasjon som igjen påvirker utdanningspolitikken.

Bangladesh er et av få land som har etablert et informasjonssystem for utdanningsledelse som gir pålitelige data om tjenesteleverandører, brukerne og andre relevante emner innen utdanningssektoren.

Også i India er det gjort framskritt. De voksnes (over 15 år) alfabetiseringsgrad har økt fra 61 prosent i 2001 til 69 prosent i 2011. Og alfabestiseringsgraden skal høynes ytterligere gjennom tiltak som Saakshar Bharat Mission, et regjeringsstøttet landsdekkende initiativ fra 2009 som er rettet mot kvinner. (I 2011 var alfabetiseringsgraden blant kvinner i snitt 65 prosent, mot 82 prosent blant menn.) Også landsbygda, der alfabetiseringsgraden ofte er lavere enn 50 prosent, prioriteres høyt.

For å få best mulig effekt utvikles undervisningsmateriellet i samråd med elevene selv. Det blir deretter gjennomgått av et nasjonalt kvalitetssikringsutvalg, prøvd ut i praksis og så revidert for å gjenspeile erfaringer før det blir standardisert. For å opprettholde utviklingen etableres det også bibliotek og lesesaler.

I årene 2009–2012 sertifiserte National Literacy Mission Authority# over 14 millioner voksne inderes ferdigheter innen lesing, skriving og regning.

Satsing i Iran

Man kan også se til Iran, der alfabetiseringsgraden ble tredoblet fra 1966 til2006. Dette gjenspeiler et engasjement på toppnivå: Ayatollah Ruhollah Khomeini, leder av den iranske revolusjon og grunnlegger av den islamske republikk, sa til Irans borgere i 1979 at de måtte «ta opp kampen mot analfabetisme».

Etter befaling fra Khomeini ble Literacy Movement Organization (LMO) opprettet som en spydspiss i denne kampen. LMO mottok i 2018 Unescos Konfutse-pris, og får æren for å ha etablert tusenvis av lokale læringssentre over hele Iran.

Andre initiativer inkluderer et program som oppmuntrer studentene til å hjelpe sine foreldre med lesingen, og nylig ble mobilappen Healthy Family lansert, et tilbud for dem som har dårlige leseferdigheter der de interaktivt lærer om helse, ernæring og vannsparing.

Pakistan er på samme måte nødt til å prioritere alfabetisering og bør iverksette et landsdekkende program som tar hensyn til landets flerkulturelle og flerspråklige samfunn. Et slikt program bør også stimulere borgere som nettopp har lært å lese og skrive, til å utvike seg videre.

Pakistans utdanningsminister Shafqat Mahmood kunngjorde i januar 2019 et mål om å øke alfabetiseringsnivået med minst tolv prosent i løpet av fire år. Men det har ikke skjedd stort. For å få framgang bør forskningsorganisasjoner oppfordres til å gi beslutningstagerne omfattende data- og evidensbaserte analyser samt teknisk støtte til programutvikling.

Pakistans naboland har vist at alfabetiseringsnivået kan forbedres betraktelig, selv under utfordrende omstendigheter. Dette krever engasjement, planlegging og ressurser. Men gitt de enorme fordelene allmenne lese- og skriveferdigheter gir, er det få investeringer som er like verdifulle.

Oversatt av Iril Kolle

- egenannonse -

Siste kommentarer:

KOMMENTAR:

Å beskytte sivile

KUNSTIG INTELLIGENS:

ChatGPT – et upersonlig paradigmeskifte?

UKRAINA:

Nye tiår med kald krig

Siste artikler

Politisk thriller fra virkelighetens Egypt

ARABISKE FILMDAGER: «Boy from Heaven» er først og fremst en velkomponert spenningsfilm, men gir samtidig et spennende innblikk i religiøse miljøer og politiske konfliktlinjer i dagens Egypt.

Barnevernets kulturelle fordommer 

BARNEVERNET: I denne kronikken stilles det spørsmål ved om barnevernet hadde rett om Bhattacharya-familien.

Hvor alle kæmper om opmærksomheden

SUBJEKTET: Hvordan skal kunsten skille sig ud i en tid hvor det kunstneriske virke er kommet til at ligne det moderne arbejdsliv med dets konstante krav om kommunikation, netværk og synlighed? Fremtræden og iscenesættelse er blevet vigtigere end indhold. Kan vi i dag egentlig genopdage vores forhold til tid, oplevelsen varighed, øve os på at gøre mindre? At ikke være et middel til et mål?

Karikaturtegnerne og krigen

SATIRE: NY TID har snakket med sju ukrainske og en russisk karikaturtegner, alle tilknyttet nettverket Libex, om hvordan de ser på sitt arbeid med hensyn til krigen i Ukraina.

Den svarte fredsduen

ORIENTERING: Vi presenterer her et unikt forbilde i norsk pressehistorie.

En europeisk sannhet

EUROPA: Herrefolket hadde ikke bare verdens beste våpen, det hadde også verdens beste religion. Det var de hvite og deres selvskrevne rett til å gjøre hva de ville på andres bekostning.

I McCarthyismens propagandakjeller

LIBERTAS: Den som er blitt utsatt for McCarthyismens brønnpisseri i barndom og ungdom, glemmer ikke hvordan den virker.

Overvåkningspolitiet

OVERVÅKING: Innen overvåkingspolitiet arbeider det på landsbasis ca. 300 personer.

Jeg var helt ute av verden

Essay: Forfatteren Hanne Ramsdal forteller her hva det vil si å bli satt ut av spill – og komme tilbake igjen. En hjernerystelse fører blant annet til at hjernen ikke klarer å dempe inntrykk og følelser.

Når man i stillhet vil disiplinere forskningen

PRIO: Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Er Spania en terrorstat?

SPANIA: Landet får skarp kritikk internasjonalt for politiets og sivilgardens utstrakte bruk av tortur som aldri straffeforfølges. Regimeopprørere fengsles for bagateller. Europeiske anklager og innvendinger ignoreres.

Er det noen grunn til å juble over koronavaksinen?

COVID-19: Fra offentlig hold ytres det ingen reell skepsis til koronavaksinen – man anbefaler vaksinering, og folket er positive til vaksinen. Men er omfavnelsen av vaksinen basert på en informert beslutning eller et blindt håp om en normal hverdag?

De militære sjefene ville utslette Sovjet og Kina, men Kennedy sto i veien

Militært: Vi tar for oss amerikansk strategisk militærtenkning (SAC) fra 1950 til i dag. Kommer den økonomiske krigen å bli supplert ved en biologisk krig?

Hjemlengsel

Bjørneboe: Jens Bjørneboes eldste datter reflekterer i dette essayet over en mindre kjent psykologisk side ved sin far.

Arrestert og satt på glattcelle for Y-blokka

Y-BLOKKA: Fem demonstranter ble ført vekk i går, blant dem Ellen de Vibe, tidligere direktør i Oslos plan- og bygningsetat. Samtidig havnet Y-interiøret i containere.

En tilgitt, lutret og salvet korgutt

Tangen: Finansnæringen tar kontroll over norsk offentlighet.

Michael Moores nye film: Kritisk til alternativ energi

MiljøFor mange er grønne energiløsninger bare en ny måte å tjene penger på, hevder regissør Jeff Gibbs.

Pandemien vil skape en ny verdensorden

Mike Davis: Ifølge aktivisten og historikeren Mike Davis ligger det i ville reservoarer, som blant flaggermus, opptil 400 typer koronavirus som bare venter på å smitte over til andre dyr og mennesker.

Sjamanen og den norske ingeniøren

SAMHOLD: Forventningen om et paradis fritt for moderne framskritt ble til fortellingen om det motsatte, men mest av alt handler Newtopia om to svært ulike menn som støtter og hjelper hverandre når livet er som mest brutalt.

Hudløs eksponering

Anoreksi: Ublu bruker Lene Marie Fossen sitt eget forpinte legeme som lerret for sorg, smerte og lengsel i sine serier av selvportretter – aktuelle både i dokumentarfilmen Selvportrett og i utstillingen Gatekeeper.