LESE- OG SKRIVEVANSKER: Pakistan er nødt til å prioritere borgernes mangelfulle lese- og skriveferdigheter og bør iverksette et landsdekkende program som tar hensyn til landets flerkulturelle og fremmedspråklige samfunn.

Email: zarakayani@nytid.no
Publisert: 2020-03-03

Gode lese- og skriveferdigheter er viktig for et bredt spekter av utviklingsmål, fra politisk deltagelse til god helse. Har mødrene gode ferdigheter, ser man spedbarnsdødeligheten synke betraktelig.

Barn fra områder der lese- og skriveferdighetene er lave, gjør det ikke bare dårligere på skolen og får svake økonomiske framtidsutsikter, de har også lavere forventet levealder enn jevnaldrende fra områder der befolkningen har gode lese- og skriveferdigheter.

Likevel har Pakistan aldri prioritert å styrke folks lese- og skriveferdigheter. Som et resultat av dette har pakistanernes alfabetiseringsgrad variert mellom 57 prosent og 60 prosent det siste tiåret, godt under gjennomsnittet i Sør-Asia på 67 prosent.

I regionen har Pakistan den nest laveste alfabetiseringsgraden etter Afghanistan, og landet ligger på 150. plass av 188 land i hele verden.

Analfabetisme

Det er også store kjønnsforskjeller: Blant pakistanske menn kan 68 prosent lese og skrive, for kvinner er det tilsvarende tallet 45 prosent. Det er også et stort gap mellom by og land, som har en alfabetiseringsgrad på henholdsvis 74 og 46 prosent.

Abonnement kr 195/kvartal

I tillegg er Pakistan og Afghanistan de eneste landene i regionen der forskjellene vedvarer i den yngre generasjonen, hvilket indikerer at det er lite trolig at alfabetiseringsgraden vil høynes i nær framtid.

Det er ikke så vanskelig å finne årsaken: Pakistans regjering investerer ikke i lese- og skriveferdighet. Et estimat viser at landet introduserte rundt 15 omfattende programmer for å bedre disse ferdighetene i årene 1947–2005, men de fleste programmene ble avviklet før tiden – enten på grunn av regjeringsskifte eller finansieringsproblemer.

Pakistans offentlige utgifter til lese- og skriveopplæring for voksne (ALE – Adult Literacy Education) utgjorde bare 0–0,4 prosent av de totale utdanningsutgiftene i perioden 2009–2014.

I løpet av denne perioden, da Pakistan burde ha anstrengt seg for å oppfylle Unescos mål fra 2000 om «Utdanning for alle» som skulle halvere antall voksne analfabeter innen 2015, ble det brukt færre offentlige midler på utdanning.

Suksess i Bangladesh

Pakistan er ikke alene; de færreste land har klart å gjøre nevneverdige framskritt i kampen mot analfabetisme. Men på andre …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)