På vår høye hest

Å knytte omskjæring til islam tilslører virkeligheten. I europeisk medisin har det også vært vanlig å fjerne kvinners klitoris.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I uke 35 hadde Dagbladet i samarbeid med Hege Storhaugs Human Rights Watch en artikkelserie om omskjæring av norske jenter i Gambia. «Det er slik etter muslimsk lov», sier en av Dagbladets kilder. Dette blir stående uimotsagt. Søkelyset blir også rettet mot imamen og lederen av koranskolen til de norske jentene, Mohammed Sey. Han forsvarer omskjæring. Sey refererer selvsagt til Koranen, for mot monoteistiske retorikk kjemper de fleste forgjeves. Men han kan bare si at profeten Mohammed ikke tar avstand fra omskjæring. I Koranen har nemlig ikke Mohammed ytret seg om saken. Koblingen islam og omskjæring er likevel ikke ny, og den avfødte engasjerte kommentarer på Dagbladets bloggsider: «Omskjæring både av jenter og gutter er et utslag av en religion som er rasistisk, underkuende og voldelig (…) Jeg ser sterke paralleller til nazismen – bare enda råere!».

Det finnes flere imamer med Seys holdning, men alle religioner kan rettferdiggjøre overgrep. Derimot har muslimske land som for eksempel Tunis, Algerie og Marokko like lite omskjæring som Norge, så koblingen er ikke vanntett. Dessuten skriver skikken seg fra faraoenes tid, lenge før islam var påtenkt, og den forekommer også i kristne samfunn. Begrunnelsene har variert.

Mye av innholdet i Dagbladets serie ble for øvrig bestridt i avisa 2. september av samfunnsgeograf og Gambia-kjenner Kirsten Øvregård. Den afrikansk-tyske forskeren Pierrette Herzberger-Fofana skriver i sin avhandling Les Mutilations Génitales Féminines (MGF) at europeiske leger helbredet blant annet kvinners hysteri, migrene og epilepsi med clitoridektomi (fjerning av klitoris). Den mest framskutte var den britiske gynekologen Isaac Baker Brown (1812-1873). Baker Brown var overbevist om at nervøse lidelser skyldtes masturbasjon. For å stoppe uvesenet, fjernet han klitoris. En 21-årig kvinne med ryggsmerter og blødninger etter rideturer fikk også hele sin klitoris skåret bort da dr. Baker Brown fastslo sår på de ytre kjønnsorganene hennes. Etter inngrepet kunne doktoren fornøyd konstatere at kvinnen ble kvitt ryggplagene. Noen ganger fjernet han også de små kjønnsleppene.

Baker Brown førte mye av sitt arbeid i pennen. Han ble så angrepet for å ha operert kvinner uten fedres og ektemenns tillatelse. Mest ble han hudflettet for å ta æren for clitoridektomi. Men Baker Brown vedkjente seg sin gjeld til blant andre to av oldtidens skribenter og en tysk forskers arbeid om fjerning av klitoris hos nymfomane og sinnssyke (1834). Ett-års tid ble metoden hans intenst drøftet i medisinske miljøer. I 1867 måtte han forlate sin stilling som president for British Medical Society. Offisielt forsvant clitoridektomi fra operasjonssalene, men i 1871 offentliggjorde en lege å ha brukt Baker Browns metode for å helbrede en pasient.

Antakelig ble det gjort i god mening. Akkurat som Sey sikkert også er i god tro når han i følge Dagbladet sier at «HIV og AIDS ville blitt utryddet om folk fulgte Koranen og kvinnene dekket seg til. Da er kvinnene trygge og får gå i fred». Som Øvregård understreker i sitt angrep på Dagbladets kulturarroganse, henger kjønnslemlestelse ofte sammen med manglende utdanning. I nesten alle afrikanske land hvor omskjæring er utbredt, har myndighetene likevel forbudt det.

Ifølge Herzberger-Fofana betraktet europeiske koloniherrer uskikken som en kuriositet. I andre ytterlighet har nidkjære vestlige feminister prøvd å overstyre de afrikanske kvinnenes kamp. På en kvinnekonferanse i København i 1980 hadde vestlige aktivister publisert bilder av lemlestede afrikanske kjønnsorganer uten å spørre dem det gjaldt. Dialogen brøt sammen. Den egyptiske legen og forfatteren Nawal El Saadawi (selv omskåret) viet sitt liv mot omskjæring og skrev: «Selvfølgelig er det bra å bekjempe omskjæring. Men ved å fokusere ensidig på dette, risikerer man at de mest sentrale problemene ved den sosiale og økonomiske utviklingen blir forbigått, og at effektiv handling blir erstattet av en følelse av å tilhøre en mer høyverdig del av menneskeheten … Dette kan blinde tanker og følelser for kvinnenes frigjøring».

Søren Kierkegaard sa at å hjelpe er å følge, ikke å lede. Det er noe i det.

---
DEL

Legg igjen et svar