På tokt i utlandet til en høy pris

I Statsbudsjettet står det at 800 millioner skal gå til norske styrker i utlandet. Men i virkeligheten er dette bare toppen av isfjellet når det gjelder pengeforbruket til norsk krigføring under fjerne himmelstrøk.

Telemark Task Force pΠskytebanen i Afghanistan Telemark Task Forece at a shootingrange in Afghanistan
Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2005 levner ingen tvil: Bondevik & Co er langt på vei i havn med en dramatisk omlegging av Forsvaret til fordel for mobile styrker som kan slå til nær sagt hvor som helst i verden.

En fornøyd forsvarsminister Kristi Krohn Devold (H) hadde følgende kommentar å gi i pressemeldingen som fulgte forsvarsbudsjettet i forrige uke:

– Vi legger opp til at alle omstillingsmålene for 2002-2005 skal nås. Dette gir det nødvendige grunnlaget for et Forsvar som blir i bedre stand til å håndtere kriser og trusler nasjonalt og internasjonalt.

Totalt vil Bondevik-regjeringen bevilge svimlende 30,4 milliarder kroner til Forsvaret i 2005. Det representerer en reell økning på 69,8 millioner kroner – eller 0,2 prosent – i forhold til saldert budsjett for 2004.

Det allerede høye budsjettnivået fra 2004 økes dermed ytterligere. Til tross for dette innebærer omleggingen av Forsvaret store nedskjæringer på hjemmefronten.

I løpet av neste år regner forsvarsministeren eksempelvis med at målet om å kvitte seg med 5000 årsverk går i boks. Samtidig vil Forsvarets eiendommer og bygningsareal bli redusert med mer enn målsettingen på to millioner kvadratmeter.

Når det gjelder det militære engasjementet i utlandet, peker imidlertid pila oppover. Under budsjettkapittel 1792 Norske styrker i utlandet har regjeringen satt av 800 millioner kroner. Det er en økning på 100 millioner kroner – eller over ti prosent – i forhold til saldert budsjett for 2004.

Men dette er bare toppen av isfjellet i forhold til penger som Norge bruker på sitt internasjonale engasjement.

Lønn ikke medregnet

For det første handler de 800 millionene oppført i kapittel 1792 bare om operasjonsrelaterte merutgifter. Med andre ord; kostnadene som kan knyttes direkte til at norske styrker – eksempelvis Telemarks Bataljon – er stasjonert i land som Afghanistan, Kosovo eller Irak.

En del av dette regnestykket inkluderer – for å nevne et eksempel – transportutgifter for styrkene både til og fra Norge og under utenlandsoppholdet.

Lønn, derimot, er ikke medregnet. Det betyr at lønna de norske soldatene mottar mens de er ute i verden på oppdrag – enten det dreier seg om spesialstyrker, ingeniørkompaniet eller F16 piloter – ikke er å finne i kapittel 1792. Forsvarsdepartementet skriver følgende om hvor denne utgiften i stedet føres: «I tillegg finansieres lønnsutgifter som tidligere ble budsjettert på dette budsjettkapittelet (kapittel 1792) nå over forsvarsgrenenes gjeldende lønnsbudsjett.»

Med andre ord; lønna en F16 pilot får for å fly bombetokter over Afghanistan skal regnskapsføres hos Luftforsvaret, lønna spesialstyrker får for å peke ut bombemål for amerikanerne i Afghanistan skal regnskapsføres hos Hærens budsjetter. Og så videre.

«Betydelige beløp»

Det som heller ikke kommer fram i kapittel 1792, er utgiftene til å forberede norske styrker på tokt i utlandet. Også dette kommer fram i Forsvarsdepartementet budsjettforslag:

«Endelig kommer betydelige beløp som brukes på å forberede militære enheter på bl.a. utenlandsoppdrag, som finansieres over andre kapitler enn 1792.»

For enten vi snakker om Telemarks Bataljon, spesialstyrker eller F16 piloter; før de sendes ut i den store verden er det ikke lite som skal øves på og forberedes spesifikt for oppdraget som venter dem.

Og det koster penger.

Men hvor mye er ifølge Forsvarsdepartementet umulig å tallfeste, noe de begrunner med følgende i en e-post til Ny Tid:

«Utviklingen av forsvarsstrukturen går mot at flere styrker og avdelinger skal være forberedt på deltakelse i operasjoner i utlandet. All militær øving retter seg derfor mot å tilby avdelingene optimal forberedelse i forhold til reelle og virkelige oppdrag. Nær et eventuelt deployeringtidspunktet vil øvingen i stadig større grad tilsvare de forhold avdelingen vil møte i sitt planlagte oppdrag. Det vil være misvisende å prøve å kostnadssette øvingsvirksomhet fra et bestemt tidspunkt i denne utdanningssyklusen.»

«Uforutsette utgifter»

En helt annen grunn til at kapittel 1792 og dets 800 millioner kroner ikke avspeiler kostnadene på å ha norske styrker i utlandet, er simpelthen det faktum at verden er uforutsigbar.

Da «out of area»-strategien ble akseptabel norsk politikk våren 2001 var det neppe noen norske politikere som i sin villeste fantasi drømte om at passasjerfly senere på høsten skulle styrte inn i World Trade Center og Pentagon og drepe nærmere 3000 mennesker, og at det nokså raskt skulle føre til et angrep mot Afghanistan som involverte norske krigsfly og soldater – og følgelig store militære utgifter.

Blant slike «uforutsette utgifter», som regjeringen kaller det i sitt statsbudsjett, er det mer enn terrorhandlinger som har påvirket Forsvarets langtidsplan 2002-2005. Ikke minst har etableringen av Nato Response Force-4 (NRF) betydd «uforutsette utgifter».

Nato Response Force-4

Ifølge regjeringen vil norsk deltakelse i Natos nye utrykningsstyrke «være en sentral faktor», både med hensyn til allianseforpliktelse og for å ivareta kollektiv sikkerhet.

I et eget avsnitt i Kapittel 1792 forklares det at Telemarks Bataljon med støtteelementer vil være det norske bidraget til Natos responsstyrke i 2005, og at denne avdelingen vil inngå i en nederlandsk brigade som ledes av det 1. tysk/nederlandske korps.

Norske bidrag til NRF vil også være et P-3 Orion maritimt patruljefly og et C-130 Herkules transportfly. Samtidig påpeker regjeringen at det fra norsk side planlegges en eller annen form for deltagelse i alle NRF-kontingenter, ikke bare i den nederlandske brigaden.

Men, som det står i samme avsnitt: «Det er ikke avsatt midler over kapittel 1792 for deployering av norske NRF-bidrag i eventuelle operasjoner.»

«Dersom det skulle bli aktuelt å be om tilleggsbevilgninger til finansiering av et slikt oppdrag, vil regjeringen på vanlig måte måtte fremme saken for Stortinget.», skriver Forsvarsdepartementet til Ny Tid.

Ekstrabevilgninger

I denne sammenheng kan Forsvaret gi litt mer kjøtt og blod på hva et slikt oppdrag kan komme til å koste:

«Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å gi et entydig og allmenngyldig svar på hvor mye det vil koste å sende Telemarksbataljonen til et NRF-oppdrag. Dette skyldes blant annet varighet, oppdragets art og hvilke forhold som legges til grunn i beregningen. Generelt kan det sies at det koster rundt regnet ca. 0,7 millioner kroner i ekstrautgifter å ha en offiser på en operasjon utenlands i ett år. For vervede er dette tallet ca. 0,6 millioner kroner. Inkludert i dette tallet ligger blant annet, materiellkostnader, kostnader forbundet med selve deployeringen og også kostnader i forbindelse med avvikling og redeployering. Det er derfor rimelig å hevde at det vil koste i snitt ca. 300.000-350.000 kroner i ekstrautgifter per person, dersom Telemarks Bataljon deployeres på en operasjon utenfor Norge for en periode på et halvt år. Dersom vi forestiller oss at Telemarks Bataljon deployerer ca. 600 mennesker i eksempelvis ett halvt år, må det forventes at ekstra kostnader forbundet med dette kan komme til å beløpe seg til i størrelsesorden ca. 300-350 millioner kroner. Det understrekes at dette er meget grove anslag, og at de faktiske kostnadene som nevnt ovenfor vil avhenge av blant annet varighet og oppdraget art.»

Hvis dette eksempelet skulle bli aktuelt neste år, må altså regjeringen komme og be Stortinget om 300-350 millioner kroner i ekstrabevilgninger.

– Alle kostnadene må med

Til sjuende og sist er spørsmålet om man ikke må ta hele omleggingen av Forsvaret i betraktning for å finne ut hva deltagelsene i utenlandsoperasjoner faktisk koster.

En som mener at det er viktig å reise denne debatten, er SVs forsvarspolitiske talsmann, Kjetil Bjørklund.

Etter hans mening er avsettingen av Telemarks Bataljon til Natos responsstyrker et godt eksempel. Norske styrker som er forpliktet til NSR er nemlig i prinsippet båndlagt i forhold til anvendelse i andre operasjoner for en periode. Som det står i Kapittel 1792:

«Seks måneder forut for beredskapstiden i NRF vil styrkene ikke være disponible grunnet samtrening og øving.»

– Har vi valgt å utvikle Telemarks Bataljon for egne behov, eller er det Natos behov som gjelder, spør Bjørklund.

Etter hans mening er svaret klart: Bataljonen har blitt utviklet med tanke på Natos nye «out of area»-strategi. Dersom Norges egne behov for forsvar og sikkerhet hadde stått i sentrum, ville kanskje helt vanlige vernepliktige kunne gjort jobben.

– Dermed er det ikke bare lønnskostnadene, men alle kostnadene ved Telemarksbataljon som bør tas med når man regner på hvor dyre Norges utenlandstokter er, sier Bjørklund.

Bærebjelken

I forlengelse av denne tankegangen mener SV-politikeren at man også må se på alle sidene av Forsvarets omlegginger, ikke minst investeringene i nytt utstyr.

– Hvis forsvar av havområdene utenfor vår kyst sto i fokus, ville vi kanskje ha investert i flere kystvaktfartøy i stedet for å kjøpe fem nye fregatter til svimlende 20 milliarder kroner. Likedann ville kanskje svenske jagerfly vært å foretrekke hvis nasjonale behov var styrende når vi nå skal skaffe erstatte de gamle F16 flyene. I stedet vil regjeringen bruke 30-40 milliarder kroner på å skaffe seg enten Eurofighter eller Joint Strike Fighter – to langtrekkende jagerfly som først og fremst passer inn i USAs og Natos strategi i forhold til operasjoner rundt omkring i verden, sier Bjørklund.

Og at regjeringen sterkt vektlegger Norges rolle som en alliert i denne sammenheng, det levner det nye statsbudsjettet liten tvil om.

Som sitatene Ny Tid har plukket ut fra Forsvarsdepartementets statsbudsjett viser, er Norges engasjement i utenlandsoperasjoner blitt kanskje selve bærebjelken i norsk forsvarspolitikk.

Og det koster langt mer enn de 800 millioner kronene som er satt av i budsjettkapittel 1792.

---
DEL

Legg igjen et svar