På rettssikkerheten løs

Erna Solberg bygger ned grunnpilarer for rettssikkerheten under påstander om å ville styrke den. NOAS tar rettshjelp fra dem de skal hjelpe, skriver Arild Humlen fra Den Norske Advokatforeningen

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

NOAS og Kommunalminister Erna Solberg imøtegår i sine kommentarer til et oppslag 15. mai d.å., en skepsis og kritikk jeg med bakgrunn i Den Norske Advokatforeningens høringsuttalelser siste år, uttaler til en rekke av de gjennomførte og foreslåtte endringene innenfor utlendings- og asylretten. Særlig gjelder det omlegginger av behandlingssystemet til klar ugunst for asylsøkerne.

Advokatforeningen har særlig reist spørsmål omkring ivaretakelsen av rettssikkerheten ved en rekke av de senere tids endringer. NOAS har på enkelte områder vært enige i kritikken, mens de på andre områder har argumentert mot Advokatforeningens synspunkter. NOAS har endret kurs i de siste årene og organisasjonen har etter min mening, hatt en uheldig hånd med ivaretakelsen av medlemmenes og asylsøkernes rettsstilling. Jeg vil hevde at NOAS må være den eneste organisasjonen i Norge som aktivt har arbeidet for å redusere sine medlemmers og asylsøkeres tilgang til rettshjelp og nå arbeider for å fjerne rettshjelpen.

Store konsekvenser

Kommunalminister Erna Solberg på sin side, er opptatt av rettssikkerhet, men har muligens glemt hva som skal til for å etablere rettssikkerhet. Å henvise til at politiet og utlendingsmyndighetene er så flinke at det ikke er behov for andreinstansbehandling eller rettshjelp i asylsaker i førsteinstans, får meg til å miste utsikten til fair behandling for søkere.

Svekket kontroll med forvaltning og mindre rettshjelp vil bidra til en mer lukket forvaltning, hvor mulighetene for feilbehandling med store konsekvenser for asylsøkere, blir større. Rettssikkerhet er sikkerhetsnettet som skal fange opp de få som risikerer en uriktig avgjørelse. Ingen kan unngå å gjøre feil, verken enkeltpersoner eller et myndighetsorgan, risikoen kan heller ikke elimineres, men god rettssikkerhet kan derimot minimalisere faren, og der ligger kjerneverdien i denne foranstaltningen.

NOAS – hvor ble de av?

NOAS har over lenger tid arbeidet aktivt for å redusere og nå fjerne advokater fra behandlingssystemet i asylsaker. De vil erstatte advokatbistand og rettshjelp med informasjon. I utgangspunktet er dette en merkverdig anførsel. Jeg har aldri opplevd å se disse to verdiene som alternative enheter. Rettshjelp og informasjon er tvert i mot to samvirkende enheter, som ikke kan eller bør erstatte hverandre. På alle andre rettsområder er disse verdiene knyttet sammen til en felles målsetning om best mulig rettslig grunnlag for avgjørelsen. Forvaltningens bistand til søkere, politiets informasjon om siktedes rettigheter, selvstedige organisasjoners informasjonsvirksomhet for sine medlemmer og andre berørte, har så langt aldri blitt oppfattet som en erstatning for rettshjelp og advokatbistand.

NOAS hevder at mange advokater yter for dårlig bistand, og at en derfor like gjerne kan redusere eller fjerne rettshjelpen for alle. Synspunktet er i utgangspunktet absurd og til skade for organisasjonens interessegrupper. Det er på det rene at mange får god og svært god bistand.

NOAS synspunkt medfører uomtvistelig et tap for disse. NOAS bidro sterkt til en reduksjon i rettshjelpen fra januar 2003: fem timer i førsteinstans ble til tre timer. Gjennom aksjonen de stod bak i kjølevannet av departementets forslag til reduksjon, ble det lovbestemt en utilstrekkelig bistandsordning for alle asylsøkere.

Vi protesterte

Når det gjelder arbeidet for å bedre og opprettholde en høy kvalitet på advokatbistanden har Advokatforeningen hele tiden vært aktiv. I 1988, ble det etablert en advokatvaktordning for asylsøkere, som varte fram til sommeren 2000. Da Gardermoen flyplass overtok trafikken, ble det i et samarbeid med Justisdepartementet, politiet og Advokatforeningen besluttet etablert en ny og bedre vaktordning. Det skjedde høsten 1999. Stillinger til vaktordningen ble utlyst i mars 2000. UDI overtok hele saksbehandlingen med virkning fra juli 2000, og det første de gjorde var å avvikle ordningen, til protester fra Advokatforeningen.

UDI klarte ikke å håndtere det store antall søkere som da kom og det hopet seg opp med ubehandlede søknader og søkere ble sittende i månedsvis uten kontakt med noen, i asylmottakene. Noen advokater ble bredt omtalt i media som «asylhaier» og noen hadde utvilsomt fått tilført et for høyt antall søkere.

Advokatforeningen bad våren 2001 UDI om at systemet ble lagt om og at en ny vaktordning ble etablert. Etter mange purringer fra oss ble det besluttet at en vaktordning likevel skulle etableres. Denne ble framforhandlet mellom UDI og Advokatforeningen og trådte i kraft i januar 2003. Ordningen sikret to sentrale elementer. Advokatene skulle utvelges på bakgrunn av kompetanse og kunnskapskriterier og alle søkerne skulle få personlig kontakt med advokaten på et tidlig tidspunkt i prosedyrene.

NOAS har feil fokus

Den uoversiktlige situasjonen som oppsto etter at UDI fjernet vaktordningen som ble etablert etter avtale mellom Justisdepartementet og Advokatforeningen høsten 1999, skapte problemene som fulgte. Advokatforeningen hadde lenge advart departementet mot konsekvensene. Det er derfor oppsiktsvekkende at NOAS retter kruttet mot Advokatforeningen når de utbasunerer sin misnøye. At bistanden nå er dårligere, skyldes at NOAS gjennom sin aktive innsats har bidratt til å redusere advokatbistanden til det uforsvarlige (og etter hvert muligens også til å fjerne den). Hvilken pris betaler ikke de mange søkerne, som nå får alt for lite hjelp under behandlingen av søknadene. Kanskje ligger svaret i at NOAS over tid har arbeidet for egne interesser; å bli en del av saksbehandlingssystemet. For å oppnå dette, trengte de større rom. Å tro at informasjon erstatter behov for rettshjelp er farlig og helt klart feil vei å gå når fokus må være rettssikkerhet.

I sitt svar uttaler NOAS at også organisasjoner kan yte rettshjelp. Foruten de lovginingsmessige forbud mot dette, må vel NOAS erkjenne at organer ikke kan ha samme personlige ansvar for eventuelle feil og utilstrekkeligheter som oppnevnte advokater, og at et viktig element er ansvarsfordeling. Når rettssikkerheten skal sikres er ansvar og styrking av dette, en av de viktigste forutsetningene for krav til kvalitet, foruten det opplagte krav til fagutdannelse, kompetanse og erfaring.

Gjør advokater dårlig arbeid?

Gjør advokater dårlig arbeid?

Noen gjør nok det. Påstander som kastes ut om at halvparten eller der omkring gjør det, er fullstendig udokumentert og etter min mening klart uriktig. Men jeg vil ikke inngå i den diskusjonen, da dette allikevel bare blir påstander. Det sentrale er å fokusere på hvilke tiltak som må til for å sikre god kvalitet. Advokatforeningen arbeidet i flere år for å få tilbake vaktordningen, hvor oppnevnelsen skulle skje på kvalitetskriterier og arbeidet som ble utført skulle følge disse. God bistand blir det ikke av å redusere medlemmenes rett til advokathjelp eller, for den saks skyld, helt å fjerne den, slik NOAS har gjort seg til talsmann for. En større skivebom skal en lete lenge etter.

Den Solbergske rettssikkerhet

Kommunalministeren er opptatt av rettssikkerhet, og bra er det. Det som ikke er bra er nedbyggingen av grunnpilarer for rettssikkerheten, under påstander om å ville styrke den. Det er like absurd som å hevde at mindre blir mer og dårligere blir bedre.

Det regjeringsoppnevnte evalueringsutvalget, Knoff-utvalget, gikk som påpekt av Solberg, inn for å endre advokatbistanden. Forskjellen er bare at Knoff-utvalget gikk inn for mer advokatbistand, organisert under en vaktordning tuftet på kompetansekrav hos advokatene. Det er ikke lite freidig å henvise til utvalget i argumentasjonen for å redusere eller fjerne advokatbistand. På rapportens side 128 foreslås fem timer i førsteinstans og tre timer i klageinstansen. Det er likelydende med Advokatforeningens forslag og slik det var tidligere før reduksjonen i 2003.

Videre argumenterte Knoff-utvalget for nødvendigheten av å ha bistand i første fase av asylbehandlingen, noe kommunalministeren foreslår fjernet. Myndighetenes forslag går stikk mot det utvalget foreslår, på nær sagt alle punkter. Forslaget samsvarer imidlertid med det et annet utvalg bestående av UDI, Utlendingsnemnda og politiet foreslo i sin utredning. Det er oppsiktsvekkende og beklagelig at regjeringen her ikke følger de råd som ekspertutvalget foreslår, men setter strek over alle de tiltak som foreslås for å styrke behandlingen og rettssikkerheten for asylsøkere.

I kommunalministerens innlegg hevdes det at mange asylsøkere føler seg dårlig ivaretatt av advokatene. Det er nok riktig. I den perioden Knoff-utvalget foretok sine undersøkelser, hadde Justisdepartementet redusert bistanden fra fem timer til tre timer i førsteinstans. Advokatforeningen protesterte kraftig mot dette, fordi dette ville føre til en for lav grad av ivaretakelse av asylsøkernes behov. Det var blant annet det utvalget fant. Det er klart at når rammene for bistanden blir for små, har søkerne grunn til å føle seg dårlig ivaretatt. Det er imidlertid ikke advokatenes feil.

Det er mange grunner for å ta til etterretning Knoff-utvalgets klare anmodning om økt advokatbistand i asylsakene. Det er vanskelig å finne en bedre begrunnet gjennomgang av et mer kompetent og uavhengig organ enn Knoff-utvalget, som også var oppnevnt av regjeringen. De gir et klart råd: Sørg for tilstrekkelig advokatbistand og legg om behandlingen i tråd med utvalgets konklusjon, da vil rettssikkerhet igjen kunne etableres.

---
DEL

Legg igjen et svar