På pinne for Monsanto

Genmodifisert mat er omstridt i de fleste europeiske land. Forbrukerne er – med rette eller urette – skeptiske. Da vekker det oppsikt at det nye EU-tilsynet for matvaresikkerhet, EFSA, til nå har stått på pinne for Monsanto, Syngento og andre store GMO-konsern.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Genmodifiserte planter og matvarer har ikke slått an i Europa. Skepsisen blant forbrukerne har vært så stor at flere regjeringer har holdt kraftig igjen. I Østerrike ble det for eksempel på kort tid samla inn en og en kvart million underskrifter mot genmodifisert mat.

En serie med matskandaler (kugalskap, giftskandaler i kjøtt, melk og vin) på 1990-tallet førte til at EU satte matsikkerhet høyt på dagsordenen. Et eget mattilsyn, The European Food Safety Authority (EFSA) ble vedtatt oppretta i 2002. Dette mattilsynet har til oppgave å overvåke matkvaliteten i EU-statene slik at forbrukerne kan sikres trygg mat.

GMO-panelet

EFSA har oppnevnt åtte vitenskapelige paneler, ett av dem for å vurdere alle søknader om å godkjenne nye genmodifiserte planter og matvarer. Miljøorganisasjonen Friends of the Earth Europe har nylig gitt en grundig vurdering av virksomheten til dette GMO-panelet. (www.foeeurope.org)

Mellom mai 2003 og november 2004 kom dette GMO-panelet med tolv uttalelser i forbindelse med søknader om genmodifisering. Med ett unntak ga panelet full støtte til de søknadene som forelå. Det ene unntaket begrensa seg til å be om mer informasjon før panelet tok standpunkt.

Det er mais og raps det dreier seg om foreløpig, og GMO-panelet til EFSA har gang på gang fastslått at GMO-maisen og GMO-rapsen er like ufarlig for helse og miljø som vanlig mais og raps. Dermed overkjører panelet føre-var-holdningene til fagmyndighetene i mange EU-land.

EU bestemmer

EU-statene har et regelverk som forutsetter at det er EU som har myndighet til å godkjenne både utsetting av genmodifiserte planter og import og markedsføring av nye genmodifiserte matvarer. Men reglene er skrudd sammen så underlig at det må et kvalifisert flertall til for å avslå en søknad. (Et kvalifisert flertall betyr for tida minst 232 stemmer av 321.)

Hvis flertallet ikke er stort nok, er det EU-kommisjonen som tar avgjørelsen. Og EU-kommisjonen har i alle år vært en entusiastisk forkjemper for å ta i bruk genmodifisering i landbruket. Da EU-kommisjonen nylig godkjente Bt 11-maisen, var det bare seks medlemsland som var enig i det. De 19 andre stemte mot godkjenning eller avholdt seg fra å stemme.

GMO-vridd panel

Mange av forskerne i panelet er knytta til GMO-konsern enten som konsulenter eller gjennom forskningssamarbeid. Mike Gasson er en av dem. Han er rådgiver for Danisco Venture, et investeringsselskap som setter penger i bioteknologi-selskap. Selskapet er også del av Danisco-konsernet som gjerne vil markedsføre GMO-rotfrukter i EU sammen med Monsanto. Dassson har også aksjer i Novacta – et annet bioteknologi-selskap. Men han er like fullt medlem av det panelet som skal vurdere nye GMO-produkter.

To av medlemmene i panelet har stått fram på videoer som brukes for å fremme bruken av genmodifisering i landbruk og i næringsmiddelindustrien.

Kuiper og Phipps

Lederen for GMO-panelet, professor Harry Kuiper, har vært koordinator for et EU-finansiert prosjekt ENTRANSFOOD som hadde til oppgave å utvikle sikkerhetsprosedyrer som kunne «fremme innføringen av genmodifiserte produkter i Europa, og derfor gjøre den europeiske industrien konkurransedyktig» (www.entransfood.com). Folk fra Monsanto, Bayer Cropscience og Syngenta var med i den arbeidsgruppa som Kuiper var leder for. Fire andre medlemmer av GMO-panelet til EFSA var med i den samme arbeidsgruppa.

De vitenskapelige panelene til EFSA kan hente inn synspunkter fra eksperter utafor panelene. En av de første ekspertene som GMO-panelet til EFSA henvendte seg til, var Richard Phipps som hadde drevet forskning både for Monsanto og for Bayer Cropscience – og som var kjent som en aktiv forkjemper for GMO-teknologien. Så tidlig som i 1999 ble han sitert i en pressemelding fra Monsanto om at melkefarmere i USA var «heldige» som kunne bruke det genmodifiserte veksthormonet rBST – et GMO-produkt som til denne dag er forbudt i hele Europa på vitenskapelig grunnlag og ut fra dyrevernhensyn.

Resistente markørgener

EU-direktiv 2001/18 krever at en ikke skal bruke markørgener som er resistente mot antibiotika hvis «de har skadelig virkning på menneskers helse og på miljøet».

Slike markørgener brukes for å finne ut om en faktisk får på plass de genene som en prøver å få satt inn. Markørgenene har ingen funksjon utafor laboratoriet, men de forblir i planten eller matvaren. Hvis de er antibiotikaresistente, utgjør de en fare dersom de fanges opp av bakterier når dyr eller mennesker spiser planten eller matvaren. Dermed kan bakterier også bli resistente mot samme slags antibiotika.

Nyttig for GMO-bransjen

Da EFSA skulle ta standpunkt til bruken av antibiotikaresistente markørgener, gikk EFSA langt ut over å vurdere helse- og miljøkonsekvenser. EFSA la også vekt på hvilken økonomisk nytte GMO-bransjen kunne ha av å bruke slike markørgener. Konklusjonen til panelet var at det var nødvendig å bruke slike antibiotikaresistente markørgener «i de fleste tilfeller».

Men direktiv 2001/18 ber ikke EFSA vurdere om slike antibiotikaresistente markørgener er nyttige for GMO-bransjen. Det som skal vurderes, er om de kan ha skadelig virkning på miljø og menneskers helse.

Flere av de markørgenene med antibiotikaresistens som GMO-panelet ga grønt lys for, er resistente overfor medisiner som brukes både av leger og veterinærer (for eksempel kanamycin og neomycin).

---
DEL

Legg igjen et svar