På japansk puggeskole året rundt

– Barnas rettigheter? Nei, det har vi aldri tenkt på i forhold til puggeskolene, sier Toru Okabe ved undervisningsetaten i Kobe.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er fredag og klokken er snart halv ett. Det er sommerferie og fuktig varmt i Japan. Men 10 år gamle Ken Kubota er ikke på stranda og bader.

Sammen med klassekamerater fra Rokko Island, en av flere kunstige øyer som er anlagt i havet for å utvide boarealet i millionbyen Kobe, er Ken på vei inn i en åtte etasjers høy bygning midt i sentrum av byen – med ransel på ryggen.

Ken og hans kamerater skal på juku, den japanske betegnelsen for private skoler som har ett mål for øye: Å drille barn med kunnskap slik at de er best mulig forberedt til å gjøre det godt under eksamen for å komme inn på de mest prestisjetunge ungdomsskolene i Kobe. Kens puggeskole heter Nozomi Gakuen; håpets skole.

– Jeg synes at Ken lærer altfor lite på den offentlige skolen. Derfor sender jeg ham på juku, sier moren Mika Kubota, som alltid følger Ken gjennom byen til Nozomi Gakuen.

4464 timer igjen

Vi tar heisen opp til øverste etasje og kommer ut i noen trange korridorer som er overfylt med barn fra fjerde til sjette klasse. Framme ved resepsjonen til Nozomi Gakuen peker Mika på et skilt hvor tallet 4464 står påskrevet.

– Det er antallet timer som er igjen til opptakseksamen. Nedtellingen av timer justeres hele tiden for å minne barna på hvor lenge det er igjen til den sjebnesvangre dagen, smiler Kens mor.

På veggene i korridorene står fullt av navn skrevet på rekke og rad.

– Det er navnene på tidligere elever som har gått her, og hvilke ungdomsskoler de klarte å komme inn på. Lista starter her med hvem som kom inn på de mest prestisjefylte skolene, forklarer Mika.

Klokka slår halv ett og Ken forsvinner inn i klasserommet. Mika har god tid. Hun skal ikke hente sønnen før klokka seks på kvelden når juku er ferdig for i dag. I mellomtiden har Ny Tid avtale med henne om å ta en prat på en kafé i nærheten.

Pugging hele året

– Ken begynte på Nozomi Gakuen i februar i år, da han fremdeles gikk i 3. klasse. Men det er mange som sender barna sine på juku allerede fra 1. klasse, sier Mika etter at vi har bestilt forfriskninger til et japansk prisnivå som kan ta knekken på noen og enhvers reisebudsjett.

– Nå i sommerferien, som varer fra slutten av juli til begynnelsen av september, går Ken på juku fra klokka 12.30-18.00, tre dager i uka. På mandager har han naturfag, på onsdager japansk språk, og på fredager matte. Den samme timeplanen har han også i nyttårsferien og vårferien, forteller Mika.

Når det er vanlig skole, derimot, går Ken på juku etter skoletid, fra klokka 17.00-19.00 – også da tre dager i uka.

– På grunn av trafikken og den lange veien, kommer vi oss vanligvis ikke hjem før i åtte tiden på kvelden. Men andre barn må gjerne gå på juku flere timer seinere på kvelden enn Ken, sier Mika litt unnskyldende.

Prøver og lekser

For det er ikke bare med god samvittighet Mika sender sønnen sin avgårde for å pugge.

– Det blir jo lite tid til lek. Hver uke, også nå i ferien, har Ken prøver i de tre fagene på juku. Undervisningen er lagt opp slik at lærerne pøser på med kunnskap, og så forventes det at elevene skal sitte hjemme og gjøre oppgaver og lære seg å forstå stoffet, sier Mika.

Ken bruker derfor timesvis hver dag på lekser og forberedelser til prøvene han får hver uke.

– Jeg prøver å ordne det slik at Ken slipper å gjøre lekser på kvelden etter at han kommer hjem fra juku. I stedet gjør han det de andre ukedagene og i helgene, forklarer moren.

– Men jeg vet om andre i Kens klasse som gjør lekser til klokka elleve om kvelden, legger hun til.

Klasseskille

Det er tydelig at Mika har et ambivalent forhold til juku og skolesystemet i Japan.

– Jeg vet ikke om jeg er tilhenger av for mye konkurranse i skolen. Men i den offentlige barneskolen gis det ikke lenger karakterer. I stedet får elevene bare vite om de har gjort det bra eller om de har forbedringspotensialer, sier hun.

– Ken kjeder seg på skolen fordi han lærer for lite der, og liker faktisk veldig godt å gå på juku. Det de bruker en måned på å lære i vanlig skole, lærer de på en dag på Nozomi Gakuen. Dessuten går alle vennene hans der, så hva skulle han gjort hvis han var den eneste som holdt seg hjemme, spør Mika.

Kens mor innrømmer imidlertid at rundt halvparten av medelevene i klassen hans faktisk ikke går på juku.

– Men Ken vil ikke være sammen med dem. Det har blitt et slags klasseskille på grunn av juku, mener hun.

En god grunn til at halvparten av Kens medelever ikke går på juku, er kostnadsnivået på de private puggeskolene. Månedlig må foreldre i Kobe og ellers i Japan ut med alt fra fire til åtte tusen kroner for å ha sitt barn på juku.

Rangering

Klokka har blitt kvart på fire og vi er tilbake i Nozomi Gakuens lokaler. Utendørs lekeplass er et fremmedord, så de to friminuttene elevene har i løpet av den fem og en halv timers lange undervisningen, tilbringes i korridorene.

Vi har fått en avtale med ledelsen om å være flue på veggen et kvarters tid i Kens neste matte-økt. Før læreren inntar klasserommet, viser Mika meg en liste.

– Dette er resultatene av alle elevenes karakterer fra prøvene de hadde forrige uke, rangert fra den beste til den dårligste. Ken gjorde det ganske bra. Derfor kan han fortsatt være i den beste klassen på juku, hvisker Mika, og avslører at slike lister legges ut hver uke.

Riktignok kun med elevenes interne identifikasjonsnummer, og ikke navn. Men listene minner foreldre og elever konstant om hvor på rangstigen de befinner seg. Også innenfor den private puggeskolen er det en kamp for å være blant de beste.

Latter og kustus

Alle elevene reiser seg og bukker i det læreren kommer inn i klasserommet. Forventningen om at matte-timen skal forløpe seg i stillhet og orden, blir fort gjort til skamme.

Den unge læreren fleiper med elevene, de roper og ler og slenger kommentarer tilbake, og gang på gang ser det ut som om det fullstendige kaos skal råde.

Men hver gang læreren snur seg mot tavla og begynner å tegne og forklare dagens tema – beregning av kubikkinnholdet av firkantede kuber – blir klassen på 27 elever musestille og bøyer seg over bøkene sine og noterer.

– Lærerne på Nozomi Gakuen er de beste, og kan ikke sammenlignes med lærerstanden på offentlige skoler, har Mika tidligere understreket. Ihvertfall mangler det hverken på humør eller kustus i Kens klasse.

– Har blitt elitistisk

Ny Tid tar en siste runde på kafé med Mika før hun skal hente sønnen sin. Samtalen om juku og fritid er ikke noe hun diskuterer med andre foreldre, og det har satt tankene i sving.

– Jeg er bekymret for at det blir for mye for Ken, han er bare 10 år gammel. Men til tross for hans unge alder, vet han ikke at han har lite fritid. Han tror nok bare at det er slik det skal være, sier hun, og fortsetter med en annen bekymring:

– Ken har begynt å bli elitistisk. Han identifiserer seg med de som går på juku og ser ned på de andre.

– Men det er ihvertfall en positiv ting med juku. Ken er ikke av den sportslige typen. Før han begynte på Nozomi Gakuen, brukte han mesteparten av fritiden til å spille TV-spill og gameboy. Nå har han ihvertfall ikke så mye tid til det, slår Mika Kubota fast.

Barnas rettigheter ukjent

Okabe, som i fire år har hatt ansvaret for etterutdanningen av lærere i Kobe by, avslører et gap mellom det offentlige og de private puggeskolene, som går under fellesbetegnelsen juku.

– Alt handler om opptakseksamene. Foreldrenes ønske om at deres barn skal komme inn på de beste skolene og universitetene, gjør at juku kommer til å fortsette som et system, uansett hva vi mener om det, sier han.

Det er for øvrig ikke mye Okabe og hans kollega Toru Sasai i Kobe Board of Education mener om juku i det hele tatt. Puggeskolene er noe det offentlige «ikke tar i», hverken i forhold til hvilke lærebøker de bruker, hvor mange timer av barnas fritid de beslaglegger eller hvor mye de koster.

– Vi har aldri tenkt på juku i forhold til barns rettigheter. Myndighetene blander seg ikke opp i det og har ingen kontroll, sier Sasai, som heller synes at dette er en merkelig problemstilling.

– I Norge kan man kanskje være lykkelig selv om man ikke er framgangsrik i næringslivet. Men i Japan vil alle at barna deres skal få jobb i bankvesenet eller lignende. For å få bukt med juku, må man derfor forandre foreldrenes mentalitet, og det er ikke lett, legger han til.

De to representantene for den offentlige skolen i Kobe har ingen kjenskap til hvor mange som går på juku i byen, men tipper at det dreier seg om 10-15 prosent av elevene. At det er den offentlige skolen som er skyld i at foreldre sender sine barn på juku, vil de ikke gå med på.

– Det er ikke det japanske skolesystemet som er dårlig. Nesten alle japanere tar jo høyere utdanning på universitetene. Problemet er foreldrenes ambisjoner om å få barna inn på de beste skolene, sier Okabe.

Et eksempel på at standarden i den offentlige skolen er på vei nedover, er ifølge foreldre Ny Tid snakket med, at skolen nå lærer elevene at formelen for pi ikke lenger er 3,14, men simpelthen bare 3.

– Det er tull, vi forteller fortsatt elevene at 3,14 er korrekt, men sier at de kan forenkle det til 3 når de for eksempel skal finne ut hvor stor en innsjø grovt sett er, parerer Okabe.

Ifølge Okabe og Sasai er heller problemet at japanske barn har blitt tutet ørene fulle med for mye kunnskap.

– Undersøkelser de siste 20 årene viser at nivået blant elevene har falt i forhold til deres forståelse av kunnskap. Neste år kommer en ny mønsterplan for skolen som i større grad vrir fokus over fra ren kunnskapsformidling til forståelse av kunnskapen, forteller Sasai.

Paradoksalt nok fører dette til at ambisiøse foreldre ytterligere finner argumenter for å sende sine håpefulle på juku for å få servert store mengder kunnskap i sitt jag etter de beste skolene.

På spørsmål om Okabe og Sasai som representanter for den offentlige likhetsskolen er bekymret for at de private puggeskolene skaper klasseskiller, ler de begge og slår megetsigende fast:

– Alle de som styrer landet og næringslivet har gått på juku.

---
DEL

Legg igjen et svar