På innsiden av en diktator

Ny bok forsøker å forstå monsteret Mugabe.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

27. juni skal det holdes nytt valg i Zimbabwe. Ifølge de offisielle resultatene fra presidentvalget i mars fikk opposisjonslederen Morgan Tsvangirai flest stemmer, men ikke et rent flertall. Opposisjonen frykter at Robert Mugabe, Zimbabwes ubestridte leder siden 1980, vil gjøre alt for å sikre seieren ved neste valgomgang, slik han har gjort ved tidligere valg. Det rapporteres om at opposisjonelle blir banket opp, arrestert og torturert.

Da Zimbabwe ble selvstendig i 1980, sa Tanzanias president Julius Nyerere til Mugabe: «Du har arvet en juvel. Sørg for å holde det slik.» 28 år senere er Zimbabwe et land i ruiner. Inflasjonen nådde nylig én million prosent. Arbeidsledigheten er på 80 prosent. Flere millioner har flyktet til nabolandene. Hva gikk galt med landet som en gang ble sett på som et økonomisk lokomotiv i det sørlige Afrika? Hvordan ble frigjøringshelten, beundret over hele verden, til en tyrannisk despot?

Dette er spørsmål Heidi Holland stiller i boka Dinner With Mugabe: The Untold Story of a Freedom Fighter who Became a Tyrant. Gjennom å intervjue viktige personer i Mugabes liv, fra broren Donato Mugabe, via allierte under frigjøringskampen og politiske motstandere, til venner, kommer hun tettere på despoten enn noen tidligere biografer har klart. Hun tegner et motsetningsfullt bilde av en mann som på den ene siden er intelligent, høflig og en pragmatisk politiker, men som på den andre siden kan være irrasjonell, brutal og uforsonlig.

Holland peker på flere hendelser som har vært avgjørende for å forme Mugabe. Som ung var han en outsider, som gjerne satt med nesa i en bok istedenfor å leke med andre barn. Da han var ti år gammel, døde storebroren, faren forlot familien, og den unge gutten måtte ta over som familiens mannlige overhodet. Senere, under frigjøringskampen mot det hvite mindretallsstyret i Rhodesia, satt han elleve år i fengsel. Der ble han ble mishandlet og torturert. Da hans tre år gamle sønn døde, ble han nektet permisjon fra fengselet for å delta i begravelsen.

Uten bakkekontakt

Da Mugabe ble statsminister i 1980, hadde han hele verden på sin side. Ønsket om en afrikansk suksesshistorie gjorde at verden lukket øynene for hans mørke sider. På begynnelsen av 1980-tallet satte han i gang Operasjon Gukurahundi, en voldskampanje mot ndebelebefolkningen i Zimbabwe, som han så på som politiske rivaler. Tusenvis ble drept og titusener hjemløse, men Mugabe var forsatt vestens yndling.

Som første utenlandske journalist på tre år, får Holland intervjue hovedpersonen selv. Mugabe angrer ikke på noe han har gjort, og legger skylda for Zimbabwes problemer på britene. Med utsagn som at «økonomien i Zimbabwe er hundre ganger bedre enn den gjennomsnittelige afrikanske økonomien» og «det som mangler er varer i butikkhyllene, det er det hele» virker det tydelig at Mugabe totalt har mistet bakkekontakten.

Afrikakjenneren Martin Meredith legger større vekt på historien enn Holland. Hans Mugabe: Power, Plunder, and the Struggle for Zimbabwes Future (en utvidet og revidert versjon av tidligere utgitte Our Votes, Our Guns) er detaljert, grundig og glitrende skrevet.
Noe av det mest ødeleggende for Zimbabwes økonomi er volden mot hvite farmere, som sto for mesteparten av Zimbabwes eksportinntekter. Okkupasjonen av farmene kan ikke forsvares, men i Merediths historiske perspektiv kan man se hvorfor dette er en så betent sak i Zimbabwe. Da europeerne kom på slutten av 1800-tallet, tok de den beste jorda, mens afrikanske bønder ble deportert til mindre fruktbare områder.

Under Lancaster House-forhandlingene i 1979, der Mugabe og andre geriljaledere møtte det hvite mindretallsstyret, var spørsmålet om jord et av de vanskeligste forhandlingsområdene. Zambia og Tanzania, som ønsket å få en slutt på krigen, la press på Mugabe for å få ham til å godta et kompromiss, som innebar at han ikke skulle gjennomføre noen jordreform på ti år. Storbritannia gikk med på å betale for farmer som frivillig ble solgt til staten.

Hvilket alternativ?

Hvis valget 27. juni mot alle odds blir fritt og rettferdig, er det få som tviler på at Mugabe vil vinne, men selv med omfattende valgjuks og vold mot opposisjonen kommer valget til å bli jevnt. Hva kan vi vente oss hvis Morgan Tsvangirai, lederen for det største opposisjonspartiet, Movement for Democratic Change (MDC), blir valgt til president?

Den sørafrikanske journalisten Sarah Hudleston er foreløpig den eneste som har skrevet en biografi om Zimbabwes mest betydningsfulle opposisjonspolitiker. I Face of Courage: Morgan Tsvangirai forteller hun at Tsvangirai under frigjøringskrigen så på Mugabe som en helt, men at det ikke gikk mange år før han skiftet mening. Som fagforeningsleder var han ikke redd for å kritisere regjeringen allerede fra starten. Hudleston tegner med andre ord et bilde av en prinsippfast og modig politiker.

Tsvangirai har blitt arrestert en rekke ganger. Den mest spennende delen av boka omhandler anklagene om at han planla et attentat mot Mugabe. Tsvangirai ble etter all sannsynlighet lurt i en felle, og han ble senere frikjent i Zimbabwes høyesterett.
Sammenliknet med Merediths og Hollands Mugabebiografier fremstår Hudlestons bok som endimensjonal. Vi får liten innsikt i Tsvangirais politiske ideer eller refleksjoner over hva han kan gjøre for Zimbabwe hvis han kommer til makten. Likevel er boka velskrevet, og den gir god innsikt i de politiske forholdene i Zimbabwe.

Man kan lure på hvordan det er mulig å få et ødelagt land som Zimbabwe på rett kjøl. Mugabe arvet en juvel. Tsvangirai kan ende opp med en haug grus.

---
DEL