På hvilken side står SV?

Begrensningene i bruk av ultralyd er kvinnefiendtlige. Det er mange som stiller spørsmål ved SVs støtte til regjeringen om dette, skriver Karita Bekkemellem Orheim.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det har i det siste vært stor debatt rundt den nye bioteknologiloven med begrensninger i bruken av ultralyd før 17.-19. uke. Det er ikke uventet at dette lovforslaget ble fremmet av en regjering med Kristelig Folkeparti i spissen, men mange har stilt spørsmål om hvorfor SV har gitt sin støtte til dette.

Det nye lovforslaget betyr at kvinner kan få tilbud om ultralyd før 17.-19.uke, hvis det foreligger medisinske indikasjoner som for eksempel blødning, eller hvis legen kan konstatere «psykisk uro» hos kvinnen. Det skal utføres kun ved seks sentre. Ellers må kvinner selv betale. Kvinner som vil skal ha rett til å ta ultralyd tidlig i svangerskapet uten å måtte stå til rette for noen. Vi mener i tillegg at dette skal være gratis.

– Ingen prislapp

Den nye loven lager et kunstig skille mellom bruken av ultralyd som vanlig svangerskapsomsorg, og ultralyd brukt for å oppdage avvik. Det er altså ikke lenger opp til den enkelte gravide å bestemme hva slags informasjon hun ønsker om svangerskap på ulike tidspunkt. Arbeiderpartiet er opptatt av likestilling og kvinners rettigheter. For mer enn noe annet handler dette om kvinners valgmuligheter og retten til å bestemme over egen kropp. Arbeiderpartiet er uenig i at svangerskapsomsorgen skal få en prislapp ved at det nå koster penger å ta ultralyd tidlig i svangerskapet.

SV tolker loven på sin måte. Partiet hevder at kvinner nå som før vil kunne bruke ultralyd tidlig i svangerskapet for å sjekke om fosteret er friskt. For å bringe på det rene hva som er rett tolkning av loven, sendte Arbeiderpartiet et spørsmål til helseministeren. Helseministeren bekreftet at hvis formålet med ultralyd er å se etter avvik eller sykdom, så skal dette kun utføres ved godkjente institusjoner. Fagfolk tolker også den nye loven som en innskrenking. Vi stiller derfor spørsmålstegn om hvilken kvalitetssikring dette er for kvinnen. Kvinnen er prisgitt legens etiske og faglige vurderinger når det gjelder innhenting av informasjon om sitt svangerskap på et tidlig tidspunkt.

– Mistillit til kvinnene

Vi har en tradisjon i Norge om at svangerskapskontroll skal være gratis. Vårt poeng er ikke at det skal være obligatorisk ultralydundersøkelse i ellevte eller tolvte uke, men at innskrenkingen er kvinnefiendtlig, og at mange opplever dette som en mistillit til kvinnen. Vi er ikke bekymret for at kvinner skal misbruke tilbudet om ultralyd i disse ukene. Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp er derimot blitt mindre. Det virker som om Regjeringens bakgrunn for begrensninger i ultralyd er frykt for sorteringssamfunnet og bruk av ultralyd som grunnlag for abort. En slik argumentasjon gir unødvendig skyldfølelse til kvinner som tar vanskelige valg. Dette er ikke et spørsmål om sorteringssamfunnet. Tallene viser at 80 prosent av alle svangerskapsavbrudd skjer på grunn av dødelige avvik hos fosteret. Verken denne gruppen eller andre som på grunn av misdannede foster tar abort, skal påtvinges dårlig samvittighet av begrepsbruken. Arbeiderpartiet er uenig i SVs innskrenking i bruken av ultralyd. Norske kvinner er etisk bevisste nok til å kunne foreta egne valg.

– Geografisk diskriminering

Det blir en ny praksis for norske kvinner i bruken av ultralyd gjennom SVs stemmegivning, der adgangen til å ta ultralyd blir begrenset, både i forhold til når ultralyd skal utføres, hvor den skal utføres, og av hvem. De er dermed på en linje som begrenser kvinnens rett til informasjon om fosteret tidlig i svangerskapet. Samtidig er dette geografisk diskriminerende: Hvem er så heldig å bo i nærheten av de seks sentrene som kvinner blir pålagt å reise til for å få svar på sin uro?

Den nye loven lager et kunstig skille mellom vanlig ultralydsundersøkelse, og ultralyd som fosterdiagnostikk. Den rutinemessige ultralydsundersøkelsen i 17.-19. uke er noe som alle gravide tidligere har fått tilbud om. Hensikten her er å fastsette termin og vurdere fosterets utvikling. Dersom hensikten med ultralyden er å se etter sykdom eller avvik, defineres den som fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk kan etter den nye loven kun utføres ved seks godkjente institusjoner. Fagmiljøer har reist sterke innvendinger mot dette skillet som nå vil bli innført, fordi det er vanskelig å forholde seg til det i praksis. Legeforeningen har blant annet uttalt: «Ved enhver ultralydsundersøkelse i svangerskapet, uansett formål, vil man kunne oppdage misdannelser/ avvik som gjør det i praksis umulig å skille fosterdiagnostikk og svangerskapskontroll». Selv om formålet med undersøkelsen er å fastsette termin, vil man med andre ord i praksis også oppdage avvik.

Eksperter vs. regjeringen

Den norske ultralydteknologien er blant de fremste i verden, og det er derfor et paradoks at Norge nå setter seg selv på sidelinjen. Arbeiderpartiet er uenig med SV i at kvinner må beskyttes overfor slik bruk av teknologi. Også Norsk Gynekologisk Forening er skeptiske til endringen, og sentrale forskere som for eksempel Sturla Eik-Nes, er også motstander av regjeringens linje. Sistnevnte påpeker dessuten et annet moment, nemlig at målet med fostermedisin ikke først og fremst er å finne tilstander der det kan være aktuelt å avbryte svangerskapet, men å stille diagnoser med tanke på å hjelpe. Det er jeg enig i: Kunnskap, vitenskap og teknologi skal brukes til menneskets beste og gjøres mest mulig tilgjengelig.

Faren ved den nye loven, er at den stopper en utvikling som tidligere har medført at Norge har vært fremst når det gjelder ultralyd. Denne forskningen gir informasjon som kan redde liv. Vi lever i et kunnskapssamfunn, der de fleste vordende foreldre ønsker kunnskap om fosteret. Den organiserte kvalitetssikringen av kvinnens foster har tidligere også eksistert. Gynekologer har sendt kvinner til spesialister. Denne kvalitetssikringen har eksistert uten behov for lovfesting.

Støtte i neste runde?

Neste runde i denne saken er at forskriftene til loven blir sendt til Stortinget for behandling. Det er svært sjelden at forskrifter til en lov blir sendt til Stortinget. Vår utfordring til SV er at hvis de er uenig i innskrenkingene i bruk av ultralyd, og de konsekvensene det medfører for kvinners rett til å bestemme over egen kropp, er det postitivt. Da har vi mulighet til å forsøke endre dette ved neste korsvei. Arbeiderpartiet mener at kvinner som ønsker det, skal ha rett til ultralyd tidlig i svangerskapet uten å stå til rette for noen, og at dette skal være gratis. Det handler om kvinners rett til å foreta egne valg.

---
DEL

Legg igjen et svar