På Fidels bokmesse

Vi har besøkt Havanas internasjonale bokmesse og gransket ytringsfriheten på øya.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[bøker] 81 år gamle Fidel Castro skal ha sagt at det ikke finnes forbudte bøker på Cuba. Bare mangel på penger til å kjøpe dem. Dersom man besøker San Carlos de la Cabaña i disse dager, får man et innblikk i realitetene bak utsagnet.

Dette gamle fortet, som ble bygd av spanjolene på slutten av 1700-tallet, er åsted for Cubas 17. internasjonale bokmesse fra 14. til 24. februar. Og selv om det er sant at det ikke finnes noen offisiell svarteliste over «kontrarevolusjonær» litteratur, danner det seg et bilde av meningsensrettingen i den sosialistiske øystaten når man går fra den ene utstillingshallen til den neste i de svale hallene. Her er det mye «Cuba libro», men lite «Cuba libre».

Slik kan denne internasjonale bokmessa stå som et symbol på Castros regjeringstid, etter at han offentliggjorde at han trekker seg som president og øverstkommanderende etter 49 år ved makten.

Revolusjonsromantikk

San Carlos de la Cabaña var stedet der Che Guevara hadde hovedkvarteret sitt etter revolusjonen 1959. Under bokmessen har det blitt sentrum for den kubanske litteraturformidlingen.

Flere bøker har riktignok blitt tilgjengelige på Cuba som en følge av Sovjetunionens sammenbrudd og den omfattende veksten i turistindustrien de siste årene, men utstillingshyllene domineres fremdeles av bøker om den heltemodige kampen for revolusjonen, samt så og si hvert ord Cubas frigjøringshelt og produktive nasjonaldikter José Martí skrev på slutten av 1800-tallet.

På Feria Internacional del Libro de la Habana er det også mulig å få øye på Shakespeare, Dickens og Homer, og i Havanas bokhandler er selvfølgelig Ernest Hemingway, som bodde i en forstad til den kubanske hovedstaden i flere år, på plass. Det samme gjelder Gabriel Garcia Marques, en venn av Cuba og landets aldrende leder.

Standardutvalget består imidlertid av bøker som History Will Absolve me, Fidel Castros forsvarsskrift fra da han ble fengslet i 1953 etter et første mislykket forsøk på væpnet oppstand. Det strandet fordi lastebilsjåføren som fraktet Fidels krigere kjørte feil i Santiago de Cubas gater da de skulle angripe de strategisk viktige kasernene i Moncada. Denne boka har kommet i uttallige opplag siden 1959, ved siden av Che Guevaras taler, dagbøker og politiske skrifter.

Forlaget Editorial José Martí har dessuten en bok der sitater om Castro fra så forskjellige personligheter som Ho Chi Min, Naomi Campell og Gro Harlem Brundtland er samlet. Antonio Núñez Jiménoz’ fire bind om En Marcha con Fidel 1959-62 troner også blant bøkene som forlagene stiller ut. Det samme gjør bøker om amerikansk innblanding i kubansk politikk, for eksempel Jesús Arboleyas The Cuban Counterrevolution, som tar for seg båndene mellom Batista-regimet som Castro styrtet, Kennedys skandaløse Cuba-prosjekt, den amerikanske mafiaen og eksilkubanerne i Florida.

Den eneste sakprosaboka Ny Tid fikk øye på, som ikke bar preg av tendensiøs historieskriving, men av (omtrent like tendensiøse) samtidsskildringer, var Cuba y Vebezuela. Reflexiones y debates, der Latin-Amerikas gamle og nye revolusjonære ledere pryder omslaget. De siste årenes tette samarbeid mellom Castro og Venezuelas president Hugo Chavez, som blant annet innebærer at Cuba nyter godt av venezuelansk olje og Venezuela nyter godt av kubanske leger og lærere, gjenspeiles også i de politiske plakatene som er satt opp langs veiene på Cuba, der Chavez hilser det kubanske folket. Selv om det ikke er egne lover som regulerer bokmarkedet, er det altså sammenheng mellom den statlige propagandavirksomheten og utgivelsene til forlagene, som også ofte er på statlige hender.

Angrep på boka

På Cuba er bokmarkedet splittet på en måte som speiler landets todelte økonomiske system, og det er denne kjensgjerningen Castros sitat glatter over. Med pesos nacional, myntenheten som er forbeholdt kubanerne, kan du kjøpe billige og subsidierte bøker, men sjelden titler som bryter med det offisielle synet på Cubas historie. Har du derimot tilgang til pesos convertibles, noe som forutsetter at du enten er turist eller relativt velstående, øker utvalget, selv om det fremdeles er så og si umulig å oppdrive bøker der menneskerettighetssituasjonen kritiseres eller der eksilkubanere kommer til orde.

Pedro Juan Gutierez’ kritiske bok om livet i Havana etter det økonomiske sammenbruddet som rammet Cuba da Sovjetunionen kollapset, er for eksempel lovlig og tilgjengelig for dem som kan betale, mens eksilforfattere som Runaldo Arenas aldri når bokhandlerhyllene.

På den andre siden rapporterer de amerikanske bibliotekarenes sammenslutning (ALA), at Alta Schreiners bok Vamos a Cuba, ble fjernet fra alle skolebibliotekene i Miami-Dade county i 2006 etter klager eksilkubanske foreldre, som mente boka ga et feilaktig bilde av Cuba etter revolusjonen. Beslutningen ble reversert etter domsavsigelse i Miami, men hendelsen viser at boka er under press fra flere kubanske fraksjoner.

Tyskbøker og Stalin-debatt

På bokmessen i Havana var publikums oppmerksomhet i begrenset grad rettet mot de revolusjonære klassikerne. Istedenfor stimlet skoleelever og andre sammen rundt forlag som presenterte ordbøker, læremidler, oppslagsverk, atlas og tekniske håndbøker. I alt besøker omlag en million mennesker bokmessen i Havana hvert år, og det er slike bøker de er mest interessert i.

Flere forlag fra Spania og fra det latinamerikanske fastlandet, markerer seg også på disse områdene. Få av de internasjonale utstillerne Ny Tid møtte hadde imidlertid kommersielle motiver for å komme til Feria Internacional del Libro de la Habana.

Mens alle bokmessers storebror, Frankfurter Buchmesse, som de siste årene også har samarbeidet tett med Sør-Afrika om Cape Town Book Fair, har fått støtte av Goethe-instituttet for å spre kunnskap om tysk kultur i utlandet, var forlag som Pathfinder, Ocean Press og tyske Zambon-Iberoamerica tilstede av rent politiske grunner, som en representant for sistnevnte påpekte.

Ifølge Frankfurter Buchmesses mann i Havana sto han fritt til å presentere de bøkene han ville for det kubanske publikumet. I utstillingshyllene finner man da også raskt både demokratiteoretiker Jürgen Habermas’ Teori og praksis og Günter Grass’ bestselger Når løken skrelles, ved siden av utallige lærebøker i tysk som fremmedspråk.

Det amerikanske kommunistforlaget Pathfinder har derimot omgått USAs handelsembargo ved å organisere sitt bidrag fra London, der forlaget har en distribusjonssentral. Formålet er å presentere bøker som de av egne midler har oversatt til spansk, for eksempel La últimata lucha de Lenin, Malcom X habla a la juventud, Cubana y la revolución norteamericana que viene og De la sierra del Escambray al Congo. En la vorágine de la Revolución Cubana.

Ifølge forlagets folk legger de vekt på å formidler revolusjonære tekster skrevet av kommunister i sør. Den siste satsingen er et utvalg av talene og skriftene til Thomas Sankara fra Burkina Faso. I hyllene finner man også tekster av Lenin og Trotsky, men ikke Stalin eller Mao, noe Pathfinder legger stor vekt på dersom man spør.

Tyske Zambon topper derimot sin stand med en bok som forsvarer stalinismen og angriper Khrusjtsjovs oppgjør med Stalin på partikongressen i 1956. Ifølge forlagets talsmann, som selv sier han var med under kulturrevolusjonen i Kina og på å starte geriljagruppen Lysende sti i Peru, har både moskvaprosessene og tvangskollektiviseringen på 1930-tallet havnet i et ufortjent dårlig lys.

Fra drap til samvittighetsfanger

Mangfoldet av politiske stemmer som kommer til uttrykk på idylliske San Carlos de la Cabaña begrenses i dag av disse ytterpunktene. Men under general Batista, som styrte landet i to perioder, begge ganger etter militærkupp, fungerte fortet som fengsel, og det ble utført utallige overgrep der. I disse dager er det åsted for et mindre voldelig, men fortsatt totalitært skuespill. Når det kommer til dokumentar- og debattbøker, de sjangrene som har størst politisk betydning, fremstår Feria Internacional del Libro de la Habana som et samlingspunkt for revolusjonsromantikere som har få gjenværende eksempler på at kommunismen kan fungere i praksis å holde fast i.

Junge Welt, den tidligere avisa til Freie Deutsche Jugend, en slags speiderbevegelse i DDR, har for eksempel laget en spesialutgave på spansk til bokmessen, mens australske Ocean Press presenterer en Che Guevara-kalender og bøker som Fidel Castro Reader.

Ocean Press forteller også at de sender alle bøkene forlaget produserer gratis til «Los cinco», eller «de fem», som har blitt et symbol på amerikanske overgrep mot Castros øystat etter at de ble fengslet i USA for for ti år siden, etter at de i kubanernes øyne drev antiterrorvirksomhet mot eksilkubanere som skal ha planlagt aksjoner mot hjemlandet.

Cubas revolusjonære regjering begynte med å ta Batistas støttespillere av dage på San Carlos de la Cabaña i 1959. I dag foregår det ikke lenger utenomrettslige henrettelser på øya, men Amnesty International har kritisert Cuba for selv å holde mer en 100 samvittighetsfanger etter anslag mot opposisjonelle miljøer i 2003 og 2005.

De fengslede ble beskyldt for å være finansiert av USA og for å spre sosial uro, noe som – riktig eller uriktig – er en klassisk kombinasjon også i bøkene som presenteres på Havanas bokmesse.

---
DEL